Photo: Anno Domkirkeodden / Anno Domkirkeodden
Photo: Anno Domkirkeodden / Anno Domkirkeodden
Photo: Anno Domkirkeodden / Anno Domkirkeodden
Photo: Anno Domkirkeodden / Anno Domkirkeodden

Driftsbygning, fjøs

Ånestadfjøset er oppført av laftet tømmer, en stokk i bredde og lengde. Det har saltak og flistekking. Det står på syllsteiner. Fjøset har bare et rom med inngang med labankdør fr...

Ånestadfjøset er oppført av laftet tømmer, en stokk i bredde og lengde. Det har saltak og flistekking. Det står på syllsteiner.
Fjøset har bare et rom med inngang med labankdør fra sydgavlen. Det har båser med skråskille for 12 kuer. Møkkaglugga er på motsatt gavlvegg av inngangen.

About the object

about
Ånestadfjøset er oppført av laftet tømmer, en stokk i bredde og lengde. Det har saltak og flistekking. Det står på syllsteiner.
Fjøset har bare et rom med inngang med labankdør fra sydgavlen. Det har båser med skråskille for 12 kuer. Møkkaglugga er på motsatt gavlvegg av inngangen.
Identifier HH-B.072
Object type Driftsbygning, fjøs
Locality Seterfjøs under Ånestad, Narsetra, Løten allmenning, Løten
Current placement Norge Hedmark Hamar (bruk 0403) Domkirkeodden Strandvegen 100 gnr/bnr 1/870, 1/4447,
Indexing term Seterbruk
Type Building

Construction
Tre, lafteverk, tømmer eller planker
Fjøset er oppført av laftet tømmer og har tak med åser og sperrer. Bygningen hviler på syllsteiner.
Status of building Oppført
Lengde 680.0 cm
Bredde 575.0 cm
Levels 1
Original function Landbruk
Function Undervisning/forskning
Current collection Anno Domkirkeodden

Add a comment or suggest edits

History

- Fjøset ble oppført på Narsetra i Løten allmenning på begynnelsen av 1800-tallet. Dateringen er basert på den slake takvinkelen, fjøsets størrelse og åttekantlaft.
  
  Ånestadfjøset representerer den eldste kjente typen seterfjøs på Hedmarken, og består av ett rom med inngang fra gavlen. Inngangsdøren er på et tidspunkt gjort høyere, for å få plass til de større kurasene som etter hvert ble fremavlet.
  
  Fjøset ble gitt til Hedmarksmuseet i 1977 av Haldis og Olav Sulheim, og ble gjenreist på museet i 1979.
- Oppføring: 1800 - 1830 (Størrelse, takvinkel og åttekantlaft.)
  Oppført i begynnelsen av 1800-tallet.
- Aksesjon: 1977 (Hedmarksmuseets arkiv.)
- Giver/siste eierSulheim, Olav
- Giver/siste eierSulheim, Haldis
- Gjenoppføring: 1979 (Hedmarksmuseets arkiver.)
  Gjenoppført på Hedmarksmuseet i 1979.