Størhuset er av laftet tømmer med saltak tekket med flis. Det står på en murt ringmur.
Seterhuset er satt sammen av to hus som opprinnelig har stått hver for seg. Gavlveggene som vender mot hverandre i en gjennomgående gang bærer preg av å ha vært utsatt for vær og vind. Størhuset og melkebua har dessuten ulik bredde, og har ti...
Størhuset er av laftet tømmer med saltak tekket med flis. Det står på en murt ringmur.
Seterhuset er satt sammen av to hus som opprinnelig har stått hver for seg. Gavlveggene som vender mot hverandre i en gjennomgående gang bærer preg av å ha vært utsatt for vær og vind. Størhuset og melkebua har dessuten ulik bredde, og har tidligere også hatt ulik høyde. Melkebua er delt i to, en til hver gård og med hver sin inngang fra mellomgangen. Selve størhuset er også dobbelt med en murt peis på hver side og med seng, benker og slagbord på hver side. Bygningen har et lite vindu på hver side.
Dobbeltstørhuset er sannsynligvis oppført i 1730-årene for Gudsås østre og vestre på Bjønnåsen seter.
I 1734 ble grensene for beitestridigheter mot Østerdalen avgjort ved kongelig forordning. Ved samme anledning fikk Gudsåsgårdene seter på Bjønnåsen med felles størhus og hver sin melkebu. Det er sannsynligvis dette størhuset som er bevart i dag. Dobbeltstørhus var særegent for Hedmark, og kom av den store setertettheten og problemet med å få tildelt seterrett, slik at to gårder ofte måtte dele samme seterrett. Til hvert dobbeltstørhus var det to fjøs, et til hver av brukerne som delte størhuset.
Størhuset ble gitt til Hedmarksmuseet i 1941 av Martin Opsahl på Gudsås vestre i Furnes. Det ble gjenreist på museet i 1962. I 2013 ble det lagt bølgeblikk oppå flistaket.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».