• Jaktkniv med slire og bærestropp. Kniven er 32,8 centimeter lang. Bladet utgjør 21,5 centimeter av dette lengdemålet. Det er lagd av blankpolert helstål. Både egglinja og den fremre delen av bladryggen er konvekst buet. Begge steder er det markerte faser mot kvasse egger. Øvre del av venstre bladside er merket «ORIGINAL-PUMA-WAIDBLATT  NACH OBERFORSTMEISTER FREVERT  BEST.NO. 3588 - GERMANY - HANDARBEIT». Der bladet møter skaftet er det ei 6,5 centimeter lang og 2,5 centimeter bred stålskive med avrundete ender som har fungert som parerstang. Skaftet eller grepet har rettlinjet ryggside og konvekst buet bukside og påklinkete plater fra hjortegiver på bredsidene. I den bakre enden er det en avrundet stålknapp som krager over buksida og dermed kunne gi godt feste for knivbrukerens lillefinger. 

Slira er sydd av svart lær. Hylsteret som skal omslutte knivbladet er 24 centimeter langt og 6,4 centimeter bredt. Breddemålet er tatt ved sliremunningen, som er omgitt av et 3,5 centimeter bredt belte av samme svarte lærtype. Slira, som er rett og symmetrisk om midtaksen i høyderetningen, har også en doppsko av svart lær. På baksida av sliremunningen er det påsydd et oppheng av lær. I den øvre enden av dette er det ei ståltrådbøyle, og på den er det hektet ei stålspenne, som er forankret i en lærlapp, der det er påsydd en 4 centimeter bred bærestropp av et kvitt, tekstilt materiale. Denne hadde regulerbar lengde og skulle henge over skuldra til den jegeren som hadde med seg en slik kniv. Den stakk ut i en åpen splitt i jakka. På forsida av opphenget er det innslisset ei kort reim med en messingkapp i den ene enden og et hull som gjorde det mulig å spenne denne reima rundt skaftet når kniven satt i slira. På den ene sida av sliremunningen finnes også ei mindre reim som føres over den ene enden av parerstanga og ned på en messingtapp som er plassert på munningsholken av lær.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Jaktkniv med slire og bærestropp. Kniven er 32,8 centimeter lang. Bladet utgjør 21,5 centimeter av dette lengdemålet. Det er lagd av blankpolert helstål. Både egglinja og den fremre delen av bladryggen er konvekst buet. Begge steder er det markerte faser mot kvasse egger. Øvre del av venstre bladside er merket «ORIGINAL-PUMA-WAIDBLATT  NACH OBERFORSTMEISTER FREVERT  BEST.NO. 3588 - GERMANY - HANDARBEIT». Der bladet møter skaftet er det ei 6,5 centimeter lang og 2,5 centimeter bred stålskive med avrundete ender som har fungert som parerstang. Skaftet eller grepet har rettlinjet ryggside og konvekst buet bukside og påklinkete plater fra hjortegiver på bredsidene. I den bakre enden er det en avrundet stålknapp som krager over buksida og dermed kunne gi godt feste for knivbrukerens lillefinger. 

Slira er sydd av svart lær. Hylsteret som skal omslutte knivbladet er 24 centimeter langt og 6,4 centimeter bredt. Breddemålet er tatt ved sliremunningen, som er omgitt av et 3,5 centimeter bredt belte av samme svarte lærtype. Slira, som er rett og symmetrisk om midtaksen i høyderetningen, har også en doppsko av svart lær. På baksida av sliremunningen er det påsydd et oppheng av lær. I den øvre enden av dette er det ei ståltrådbøyle, og på den er det hektet ei stålspenne, som er forankret i en lærlapp, der det er påsydd en 4 centimeter bred bærestropp av et kvitt, tekstilt materiale. Denne hadde regulerbar lengde og skulle henge over skuldra til den jegeren som hadde med seg en slik kniv. Den stakk ut i en åpen splitt i jakka. På forsida av opphenget er det innslisset ei kort reim med en messingkapp i den ene enden og et hull som gjorde det mulig å spenne denne reima rundt skaftet når kniven satt i slira. På den ene sida av sliremunningen finnes også ei mindre reim som føres over den ene enden av parerstanga og ned på en messingtapp som er plassert på munningsholken av lær.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Jaktkniv med slire og bærestropp. Kniven er 32,8 centimeter lang. Bladet utgjør 21,5 centimeter av dette lengdemålet. Det er lagd av blankpolert helstål. Både egglinja og den fremre delen av bladryggen er konvekst buet. Begge steder er det markerte faser mot kvasse egger. Øvre del av venstre bladside er merket «ORIGINAL-PUMA-WAIDBLATT  NACH OBERFORSTMEISTER FREVERT  BEST.NO. 3588 - GERMANY - HANDARBEIT». Der bladet møter skaftet er det ei 6,5 centimeter lang og 2,5 centimeter bred stålskive med avrundete ender som har fungert som parerstang. Skaftet eller grepet har rettlinjet ryggside og konvekst buet bukside og påklinkete plater fra hjortegiver på bredsidene. I den bakre enden er det en avrundet stålknapp som krager over buksida og dermed kunne gi godt feste for knivbrukerens lillefinger. 

Slira er sydd av svart lær. Hylsteret som skal omslutte knivbladet er 24 centimeter langt og 6,4 centimeter bredt. Breddemålet er tatt ved sliremunningen, som er omgitt av et 3,5 centimeter bredt belte av samme svarte lærtype. Slira, som er rett og symmetrisk om midtaksen i høyderetningen, har også en doppsko av svart lær. På baksida av sliremunningen er det påsydd et oppheng av lær. I den øvre enden av dette er det ei ståltrådbøyle, og på den er det hektet ei stålspenne, som er forankret i en lærlapp, der det er påsydd en 4 centimeter bred bærestropp av et kvitt, tekstilt materiale. Denne hadde regulerbar lengde og skulle henge over skuldra til den jegeren som hadde med seg en slik kniv. Den stakk ut i en åpen splitt i jakka. På forsida av opphenget er det innslisset ei kort reim med en messingkapp i den ene enden og et hull som gjorde det mulig å spenne denne reima rundt skaftet når kniven satt i slira. På den ene sida av sliremunningen finnes også ei mindre reim som føres over den ene enden av parerstanga og ned på en messingtapp som er plassert på munningsholken av lær.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Jaktkniv med slire og bærestropp. Kniven er 32,8 centimeter lang. Bladet utgjør 21,5 centimeter av dette lengdemålet. Det er lagd av blankpolert helstål. Både egglinja og den fremre delen av bladryggen er konvekst buet. Begge steder er det markerte faser mot kvasse egger. Øvre del av venstre bladside er merket «ORIGINAL-PUMA-WAIDBLATT  NACH OBERFORSTMEISTER FREVERT  BEST.NO. 3588 - GERMANY - HANDARBEIT». Der bladet møter skaftet er det ei 6,5 centimeter lang og 2,5 centimeter bred stålskive med avrundete ender som har fungert som parerstang. Skaftet eller grepet har rettlinjet ryggside og konvekst buet bukside og påklinkete plater fra hjortegiver på bredsidene. I den bakre enden er det en avrundet stålknapp som krager over buksida og dermed kunne gi godt feste for knivbrukerens lillefinger. 

Slira er sydd av svart lær. Hylsteret som skal omslutte knivbladet er 24 centimeter langt og 6,4 centimeter bredt. Breddemålet er tatt ved sliremunningen, som er omgitt av et 3,5 centimeter bredt belte av samme svarte lærtype. Slira, som er rett og symmetrisk om midtaksen i høyderetningen, har også en doppsko av svart lær. På baksida av sliremunningen er det påsydd et oppheng av lær. I den øvre enden av dette er det ei ståltrådbøyle, og på den er det hektet ei stålspenne, som er forankret i en lærlapp, der det er påsydd en 4 centimeter bred bærestropp av et kvitt, tekstilt materiale. Denne hadde regulerbar lengde og skulle henge over skuldra til den jegeren som hadde med seg en slik kniv. Den stakk ut i en åpen splitt i jakka. På forsida av opphenget er det innslisset ei kort reim med en messingkapp i den ene enden og et hull som gjorde det mulig å spenne denne reima rundt skaftet når kniven satt i slira. På den ene sida av sliremunningen finnes også ei mindre reim som føres over den ene enden av parerstanga og ned på en messingtapp som er plassert på munningsholken av lær.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Jaktkniv med slire og bærestropp. Kniven er 32,8 centimeter lang. Bladet utgjør 21,5 centimeter av dette lengdemålet. Det er lagd av blankpolert helstål. Både egglinja og den fremre delen av bladryggen er konvekst buet. Begge steder er det markerte faser mot kvasse egger. Øvre del av venstre bladside er merket «ORIGINAL-PUMA-WAIDBLATT  NACH OBERFORSTMEISTER FREVERT  BEST.NO. 3588 - GERMANY - HANDARBEIT». Der bladet møter skaftet er det ei 6,5 centimeter lang og 2,5 centimeter bred stålskive med avrundete ender som har fungert som parerstang. Skaftet eller grepet har rettlinjet ryggside og konvekst buet bukside og påklinkete plater fra hjortegiver på bredsidene. I den bakre enden er det en avrundet stålknapp som krager over buksida og dermed kunne gi godt feste for knivbrukerens lillefinger. 

Slira er sydd av svart lær. Hylsteret som skal omslutte knivbladet er 24 centimeter langt og 6,4 centimeter bredt. Breddemålet er tatt ved sliremunningen, som er omgitt av et 3,5 centimeter bredt belte av samme svarte lærtype. Slira, som er rett og symmetrisk om midtaksen i høyderetningen, har også en doppsko av svart lær. På baksida av sliremunningen er det påsydd et oppheng av lær. I den øvre enden av dette er det ei ståltrådbøyle, og på den er det hektet ei stålspenne, som er forankret i en lærlapp, der det er påsydd en 4 centimeter bred bærestropp av et kvitt, tekstilt materiale. Denne hadde regulerbar lengde og skulle henge over skuldra til den jegeren som hadde med seg en slik kniv. Den stakk ut i en åpen splitt i jakka. På forsida av opphenget er det innslisset ei kort reim med en messingkapp i den ene enden og et hull som gjorde det mulig å spenne denne reima rundt skaftet når kniven satt i slira. På den ene sida av sliremunningen finnes også ei mindre reim som føres over den ene enden av parerstanga og ned på en messingtapp som er plassert på munningsholken av lær.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Jaktkniv med slire og bærestropp. Kniven er 32,8 centimeter lang. Bladet utgjør 21,5 centimeter av dette lengdemålet. Det er lagd av blankpolert helstål. Både egglinja og den fremre delen av bladryggen er konvekst buet. Begge steder er det markerte faser mot kvasse egger. Øvre del av venstre bladside er merket «ORIGINAL-PUMA-WAIDBLATT  NACH OBERFORSTMEISTER FREVERT  BEST.NO. 3588 - GERMANY - HANDARBEIT». Der bladet møter skaftet er det ei 6,5 centimeter lang og 2,5 centimeter bred stålskive med avrundete ender som har fungert som parerstang. Skaftet eller grepet har rettlinjet ryggside og konvekst buet bukside og påklinkete plater fra hjortegiver på bredsidene. I den bakre enden er det en avrundet stålknapp som krager over buksida og dermed kunne gi godt feste for knivbrukerens lillefinger. 

Slira er sydd av svart lær. Hylsteret som skal omslutte knivbladet er 24 centimeter langt og 6,4 centimeter bredt. Breddemålet er tatt ved sliremunningen, som er omgitt av et 3,5 centimeter bredt belte av samme svarte lærtype. Slira, som er rett og symmetrisk om midtaksen i høyderetningen, har også en doppsko av svart lær. På baksida av sliremunningen er det påsydd et oppheng av lær. I den øvre enden av dette er det ei ståltrådbøyle, og på den er det hektet ei stålspenne, som er forankret i en lærlapp, der det er påsydd en 4 centimeter bred bærestropp av et kvitt, tekstilt materiale. Denne hadde regulerbar lengde og skulle henge over skuldra til den jegeren som hadde med seg en slik kniv. Den stakk ut i en åpen splitt i jakka. På forsida av opphenget er det innslisset ei kort reim med en messingkapp i den ene enden og et hull som gjorde det mulig å spenne denne reima rundt skaftet når kniven satt i slira. På den ene sida av sliremunningen finnes også ei mindre reim som føres over den ene enden av parerstanga og ned på en messingtapp som er plassert på munningsholken av lær.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Kniv

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to