Sliremal

About the object

• about
  Denne gjenstanden er innregistrert i Norsk Skogbruksmuseums samling som en sliremal - altså et hjelpeverktøy som ble brukt ved sying av lærslirer, som måtte han en form som passet perfekt slik at kniven satt godt i slira. Denne gjenstanden må i så fall ha vært brukt til å forme sliremunningen med. Det dreier seg om et 12,6 centi... Denne gjenstanden er innregistrert i Norsk Skogbruksmuseums samling som en sliremal - altså et hjelpeverktøy som ble brukt ved sying av lærslirer, som måtte han en form som passet perfekt slik at kniven satt godt i slira. Denne gjenstanden må i så fall ha vært brukt til å forme sliremunningen med. Det dreier seg om et 12,6 centimeter langt trestykke med ovalt tverrsnitt. Ovalen er noe flatere og spissere (2,5 X 1,1 centimeter) i den ene enden enn i den andre (2,7 X 1,7 centimeter).
  Expand text Collapse text
• DesignationSliremal
• IdentifierSJF.08008
• Indexing termKniver, verktøy
• Type Thing

• Dimensions value
  • Lengde12.5 cm
  • Bredde2.9 cm
  • Tykkelse19.0 mm
  • Vekt29.0 g

• MaterialsOsp

• TechniquesHåndlaget Ant.

• Other information
  Denne sliremalen har tilhørt Ole Jacobsen Vestby (1875-1955) fra Nord-Odal i Hedmark. Han var sønn av husmannsfolka Jacob Pedersen og Marthe Johannesdatter på bruket Vestby på Trautskogen. Det var trange kår i dette miljøet. Foreldrene hadde ni barn. To av de eldste reiste til Amerika i 1887, og seinere emigrerte sju av søsknene og foreldrene også. At Ole Jacobsen ble i Norge og Nord-Odal kan ha hatt sammenheng med at han etter konfirmasjonen ble engasjert som postbud i bygda, og dermed hadde et levebrød. Han giftet seg i 1898 med Bertha Amundsdatter Trautkjølen (1883-1951), og de fikk fire barn sammen. De bodde på flere steder, men fikk etter hvert en parsell av garden Røne, som ble stykket opp til bureisingsbruk. Bruket fikk navnet Vestlund. Her brøt Ole Jacobsen Vestby jord, samtidig som han arbeidet som landpostbud, produserte kniver og tok andre oppdrag som gav kontante inntekter. Han hadde blant annet vinterarbeid i skogene, i Østerdalen, men også i Stange almenning og i Nord-Odal kommuneskoger. Ole Jacobsen Vestby hadde et uvanlig håndlag – han lagde kniver og ski, snekret møbler, bygde hus, fletter korger og lagde hermetikkbokser av fortinnet blikk som ble brukt til konsevering av kjøttvarer. Det er særlig som knivmaker han huskes. I dette faget var han en av de aller ypperste. Dette fikk han også anerkjennelse for – både da han en gang mellom 1907 og 1910 høstet lovord for en kniv han gav til kong Haakon VII, og da han i 1914 leverte ti tollekniver i et lite skap som ble utstilt under den nasjonale jubileumsutstillingen på Frogner i 1914. Vestby-knivene ble utstilt i «husflidsavdelingen», som skulle vise hvilket nivå norske aktører hadde på dette feltet. Fem knivmakere fra Hedmark deltok, to av dem oppnådde «hederlig omtale», og Ole Jacobsen Vestby ble hedret med sølvmedalje. Det fortelles også at han ville ha fått gullmedalje om han hadde brukt et sjølsmidde blader, men det gjorde han ikke. På denne tida brukte han blader som var smidd av Anton Berntsen Bjølseth (1855-1931) på Malungen i Romedal. Som knivmaker var Ole Jacobsen Vestby sjøllært. Det antas at kniver fra Børre Olsen Hermanrud (1855-1928) kan ha vært forbilder for Ole Jacobsen Vestbys arbeider. Verkstedet og redskapssortimentet hans var enkelt. Det besto av hånddrill, baufil, filer, platesaks, rasper og filer, noen graverjern og dor, lester og litt loddeutstyr. Ikke desto mindre ble knivene, som nevnte ualminnelig fine, noe som også skal ha bidratt til at Ole Jacobsen Vestby en periode hadde et stipend for å arbeide hos gullsmed Tostrup i Kristiania, der han fikk videreutviklet graveringsferdighetene sine. Han arbeidet i ulike materialer. Norsk Skogbruksmuseum greide i 1988 å få lånt 32 Vestby-kniver som ble registrert og stilt ut i en temporærutstilling på museet. Blant disse var det skaft og slirer av ibenholt, hvalrosstann eller elfenbein, valbjørk, bøffelhorn og elghorn. Det viste seg også at Vestby hadde lagd kniver i tre prisklasser: De billigste hadde lærslirer, mellomklassen hadde nysølvbeslag og de dyreste hadde sølvbeslag. Ellers viste det seg å være mange fellestrekk, både med hensyn til størrelse, form og dekor. Vestby-knivene later til å ha dekorelementer som blomster, drager, kongekroner, riksløver og bokstaver eller tall med gotisk preg. Dekoren er utført i dragestil, i den seinere delen av produksjonen hans med islett av jugendstil. Drakestilen oppsto som arkitektur- og gullsmedstil i Norge på andre halvdel av 1800-tallet, og stilarten hadde sin siste store gullalder i åra omkring den store nasjonale begivenheten unionsoppløsningen i 1905 ble. Ole Jacobsen Vestby fortsatte å arbeide i denne stilen så lenge han var aktiv knivmaker. Ole Jacobsen Vestby bodde i en region der det var langt mellom knivmakerne, men han ble en av de fremste. Det ser likevel ikke ut til at han ble forbilde for så mange andre knivmakere. Dette hadde kanskje sammenheng med at han levde og virket litt isolert fra andre knivmakermiljøer, kanskje også med at den stilen han dyrket etter hvert ble fortrengt av andre idealer, og sist, men ikke minst, at det å lykkes med å etterlikne Ole Jacobsen Vestbys knivmaking krever helt spesielle håndverksmessige ferdigheter. De to knivmakerne som har levert kniver som stilmessig sett likner mest på Ole Jacobsen Vestbys arbeider er sønnen Birger Vestby (f. 1902), også bosatt i Nord-Odal, og Knut Mestad (f. 1933) fra Disenå i Sør-Odal.
  Expand text Collapse text