Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Kniv
Tollekniv med slire. Kniven har treskaft, antakelig av et rotemne som er brunbeiset. Skaftet har et ovalt tverrsnitt og en noe konveks form (2, 0 X 2, 4 centimeter på midten). D ...
Tollekniv med slire. Kniven har treskaft, antakelig av et rotemne som er brunbeiset. Skaftet har et ovalt tverrsnitt og en noe konveks form (2, 0 X 2, 4 centimeter på midten). Det er forsterket med glattpolerte nysølvholker. I øverenden av skaftet er det påsatt en runddreid skaftknopp. Bladet er rett, forholdsvis kort og bredt. Også slipefasen er bred (opptil 9 millimeter på den indre delen). Bakerst på venstre side av bladet er initialene "AE" innstemplet, noe som indikerer at det er smeden Aslak Ellefsen fra Nesgrensda i Aust-Agder som har smidd dette bladet. Det kan virke som tangen på bladet er ført noe skeivt inn i skaftet.
Slira er lagd av skinn fra beverhale og med nysølvbeslag. Slira har en rett form som er symmetrisk over sin midtakse. Skinndelen er sammenføyd med en søm som er plassert bak på slira. Skinnet er gråbrunt og har en fiskeskjelliknende overflatetekstur. Giveren forteller at beverhaleskinnet helst bør tørkes en tre års tid før det kan brukes på denne måten. Slirebeslagene er utført i glatt nysølv og består av doppsko, munningsholk, sideskinner og magebelte. Doppskoen har en triangulær form og ender i en runddreid knapp. Munningsholken har en avrundet øverkant og er følgelig noe bredere på midten av sliras forside enn på sidene og bak. Bak på denne holken er det påloddet et lite rør som fungerer som hengslingspunkt for ei hempe av svart lær. Hempa kan tres inn på brukerens belte, men den har også har også et knapphull for skaftknappen, slik at kniven ikke skal kunne falle ut av slira. Under opphengslingspunktet for hempa er bokstavene "H L" innstemplet. Giverens datter og svigersønn er ikke sikre på hvem disse initialene kan ha tilhørt, men de mer at han kan ha hett Lindland. I så fall kan det ha vært Harald Lindland fra Songe i Aust-Agder.
About the object
about
Tollekniv med slire. Kniven har treskaft, antakelig av et rotemne som er brunbeiset. Skaftet har et ovalt tverrsnitt og en noe konveks form (2, 0 X 2, 4 centimeter på midten). Det er forsterket med glattpolerte nysølvholker. I øverenden av skaftet er det påsatt en runddreid skaftknopp. Bladet er rett, forholdsvis kort og br...
Tollekniv med slire. Kniven har treskaft, antakelig av et rotemne som er brunbeiset. Skaftet har et ovalt tverrsnitt og en noe konveks form (2, 0 X 2, 4 centimeter på midten). Det er forsterket med glattpolerte nysølvholker. I øverenden av skaftet er det påsatt en runddreid skaftknopp. Bladet er rett, forholdsvis kort og bredt. Også slipefasen er bred (opptil 9 millimeter på den indre delen). Bakerst på venstre side av bladet er initialene "AE" innstemplet, noe som indikerer at det er smeden Aslak Ellefsen fra Nesgrensda i Aust-Agder som har smidd dette bladet. Det kan virke som tangen på bladet er ført noe skeivt inn i skaftet.
Slira er lagd av skinn fra beverhale og med nysølvbeslag. Slira har en rett form som er symmetrisk over sin midtakse. Skinndelen er sammenføyd med en søm som er plassert bak på slira. Skinnet er gråbrunt og har en fiskeskjelliknende overflatetekstur. Giveren forteller at beverhaleskinnet helst bør tørkes en tre års tid før det kan brukes på denne måten. Slirebeslagene er utført i glatt nysølv og består av doppsko, munningsholk, sideskinner og magebelte. Doppskoen har en triangulær form og ender i en runddreid knapp. Munningsholken har en avrundet øverkant og er følgelig noe bredere på midten av sliras forside enn på sidene og bak. Bak på denne holken er det påloddet et lite rør som fungerer som hengslingspunkt for ei hempe av svart lær. Hempa kan tres inn på brukerens belte, men den har også har også et knapphull for skaftknappen, slik at kniven ikke skal kunne falle ut av slira. Under opphengslingspunktet for hempa er bokstavene "H L" innstemplet. Giverens datter og svigersønn er ikke sikre på hvem disse initialene kan ha tilhørt, men de mer at han kan ha hett Lindland. I så fall kan det ha vært Harald Lindland fra Songe i Aust-Agder.
Inga Hillestad kom til Norsk Skogmuseum med denne kniven våren 2010. Gjenstanden skulle være en gave fra hennes far, Eivind G. Hillestad, som hadde sett museets knivutstilling og merket seg at det ikke fantes noen beverhaleslirer der.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».