• Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. 

Dette er en tveegget modell, med en sentral del som omslutter «øyet» eller «vedarommet» (skafthullet) og blad med utsmidde «stålsko» med profilerte, fasslipte egger i begge ender. Disse er smidd på hver sin side av øksas sentralakse, noe som må ha gjort redskapet noenlunde godt balansert i handa til brukeren. Øksehodet (den smidde delen) er drøyt 17,1 centimeter høyt fra egg til egg. «Merkeskoene» på denne øksa er 3,5 og 3,6 centimeter høye i ytterkant. De er smidd rundt to ulike maler. Den ene av disse har gitt et merke med triangulær form, det andre et merke som er formet som omrisset av bokstaven «L». Øksehodet merket med smedstempelet «A. RAAEN  BANGSUND». Den smidde delen av redskapet er, med unntak av de fasslipte eggene, er malt med svart maling.  

Denne øksa har et 54,5 centimeter langt rett askeskaft. Skaftet er bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden. Videre bakover er skaftet rundovalt og gradvis grovere mot den bakre enden. I den fremre skaftenden er det innslått en jernkile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På den ene skaftsida har noen skrevet «Treschow Fritzøe» med en grov, svart tusjpenn. På merkekart for Numedalslågens Fellesfløtningsforening fra 1960 er disse merkene knyttet til F. M. Treschow (nr. 29) og G. A. Treschow (nr. 30)

Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. 

Dette er en tveegget modell, med en sentral del som omslutter «øyet» eller «vedarommet» (skafthullet) og blad med utsmidde «stålsko» med profilerte, fasslipte egger i begge ender. Disse er smidd på hver sin side av øksas sentralakse, noe som må ha gjort redskapet noenlunde godt balansert i handa til brukeren. Øksehodet (den smidde delen) er drøyt 17,1 centimeter høyt fra egg til egg. «Merkeskoene» på denne øksa er 3,5 og 3,6 centimeter høye i ytterkant. De er smidd rundt to ulike maler. Den ene av disse har gitt et merke med triangulær form, det andre et merke som er formet som omrisset av bokstaven «L». Øksehodet merket med smedstempelet «A. RAAEN  BANGSUND». Den smidde delen av redskapet er, med unntak av de fasslipte eggene, er malt med svart maling.  

Denne øksa har et 54,5 centimeter langt rett askeskaft. Skaftet er bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden. Videre bakover er skaftet rundovalt og gradvis grovere mot den bakre enden. I den fremre skaftenden er det innslått en jernkile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På den ene skaftsida har noen skrevet «Treschow Fritzøe» med en grov, svart tusjpenn. På merkekart for Numedalslågens Fellesfløtningsforening fra 1960 er disse merkene knyttet til F. M. Treschow (nr. 29) og G. A. Treschow (nr. 30)

Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Øks

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to