I boka «Totenkniven og folka bak» (2016) skriver Jan Erik Grøtberg og Marthe Kihle Schjønsby følgende om:
«Børre Olsen Hermanrud
Børre kalte seg Børre Olsen eller Børre Hermanrud og ble en av de mest berømte knivmakerne på Toten. Hermanrud tok han som etternavn da han bosatte seg på Hermanrud, et bruk skilt ut fra garden Karsud [skylddelingsforretning 1879].
I tillegg til kniver, laget Børre årelatingsutstyr og urverk med tallskive. Han laget også signaturstempler og annet spesialverktøy, sikkert for seg selv og andre knivmakere i grenda. Folk i omegnen kom til ham med ting de ville ha reparert. Det kunne være store og små urverk, symaskiner, separatorer og lignende. Han var regnet som et bygdegeni og ble derfor «headhuntet» til fyrstikkfabrikken av eier Enger og direktør Frøisland. Han ble ansatt som førstemaskinist. Heldigvis for Totenkniven ga han seg med fabrikkarbeidet etter noen år og tok opp igjen knivhåndverket. Årsaken til at han satset på kniver, var at klokkeproduksjonen på Toten var på tur ned, mens knivproduksjonen var på tur opp. Han skal ha gravert en del tallskiver for klokkemakere på Østre Toten. Børre levete staskniver både i Norge og utlandet. I tillegg til leveranser til O. C. Grønland [Ole Christian Kristiansen Grønland (1853-1917), landhandler på Fagerheim u. Drager/Grindstad i Ås sokn, V. Toten] solgte han mange kostbare kniver via Roseth. Vi vet ikke om denne Roseth var omreisende kremmer [Nikolai O, Roseth (f. 1840) og Peder Larsen Roseth (1851-1925), var omeisende kremmere med bakgrunn fra Toten (sistnevnte overtok riktignok etter hvert farsgarden på Vestre Toten), og de kan naturligvis ha solgt kniver]. Børre laget få eller ingen arbeidskniver. Det gikk mest i nysølvkniver med ibenholtskaft og dragegraverte kniver i valbjørk og ibenholt. I nysølv laget han flere varianter, deriblant dolker. Man må kunne si at hans innleggsarbeid med elfenben, hvaltann, metall og perlemor i kniver av ibenholt og bøffelhorn er praktfullt utført. Også graveringene hans var av høy standard. Hvor lærte han gravørkunsten? Ifølge Totens bygdebok bind 1 gikk Børre Hermanrud i lære hos Haagen Olsen Lae [1837-1905] på Østre Toten. Hva skulle Børre lære der? Neppe å lage kniv, for det kunne han, sønn av en knivmaker og oppvokst i knivmakergrenda. Heller ikke knivbladsmiing. Om Børre har smidd blad, kan det ikke være mange. Det er ikke kjent at han smidde. Han kjøpte nok heller knivblader av sin bror Martin. Da står graveringen igjen. At Haagen Olsen Lae kunne gravere, ser vi av knivene hans, og sannsynligvis var det gravering Børre lærte av Lae. Når Børre skulle file dekor på ryggen og «blodrand» på knivbladene, brukte han lokalt smidde laminerte blad. Ellers kunne han bruke polerte helstålblad fra Sverige.
Det er de som sier at Børre aldri slurvet i arbeidet. Han kunne lage enkle kniver, men han gikk aldri på akkord med utførelsen. Som noen av sine kolleger la han inn så mye dekor og arbeid som tilsvarte avtalt pris. Det var nok for det meste bestillingsarbeid.
Han fikk flere medaljer og diplomer for sitt arbeid. Fra verdensutstillingen i Paris i 1900 mottok han sølvmedalje. På jubileumsutstillingen i Kristiania i 1914 fikk han hedrende omtale. Like før han døde, fikk han Kongens fortjenstmedalje for knivarbeidet.
Børre signerte knivene sine med BH de gangen han signerte. Det kunne være bak på slira eller på sideskinna. Det finnes en del kniver merket HERMANRUD V. TOTEN. Kanskje fungerte det som et firmanavn for Børre med sønner? Disse knivene kan variere i kvalitet.
Når knivene skulle leveres i sølv, kjøpte han sølv av gullsmed J. Evensen [Jens Evensen (f. 1864)] på Gjøvik. Knivene hadde da i tillegg til et eget stempel også stempel med J. Evensen, pluss sølvgehalten. Børre var fast gravør for gullsmeden på Gjøvik.
Det var ikke bare den tekniske utførelsen og detaljrikdommen som kjennetegnet Børres kniver. Hans stilsikre design og fasong vitner om hans kunstneriske evner, og han må regnes blant de store i norsk knivtradisjon. H. J. Grevløsengen [muligens knivmakerkollega Håken Johannessen Grevløsengen (1828-1925)] og Børre Hermanrud startet sammen Aas Arbeiderforening.
Børre hadde tre sønner som fortsatte knivarbeidet i større eller mindre grad. Disse var Karl Oskar [1882-1965], Einar [1886-1962] og Markus [1888-1968]. Børre hadde flere døtre. Av dem var i hvert fall Johanne Marie [f. 1883] behjelpelig med knivarbeidet hos faren.»
I «Knivbladet» nr. 3 1995 gav knivsamleren Knut Moland knivmakeren Børre Hermanrud følgende omtrale:
«Børre Hermanrud – En stor knivmaker fra Toten
Blant Totens mange knivmakere er det vel Børre Hermanrud (1855-1928) og Nils Talebakke (1845-1937) som fremstår som de største.
Mye er skrevet om knivmakeriet på Toten, og det enorme omfang det hadde. Det er regnet ut at det ble laget om lag en million kniver, og ingen andre steder har knivmakeriet vært så viktig som leveveg. Det er å håpe at noen snart skriver bok om dette!
De fleste totenknivene var enkle arbeidskniver og enkle kniver. Noen laget imidlertid også fine staskniver av forskjellig slag. De beste knivene fra Børre Hermanrud og Nils P. Talebakke er meget bra saker. Av staskniver, eller finkniver som noen kaller dem, som vi finner i dag, er den vanligste modellen med nysølvslir og ibenholtskaft med innlegg fra Hermanrud. Graveringen er av varierende kvalitet; fra meget god til slurvet, mens innleggene neste alltid holder høy kvalitet. Presise sølvinnlegg, stifter og elfenben i ibenholtdelen.
Hermanrud har utvilsomt gjort kvalitet etter pris, og det beste har sikkert vært kostbart. På sitt beste er dette førsteklasses kniver. Kniven som er avbildet på motstående side er noe av det fineste jeg har sett i sitt slag. Den er til de grader godt bevart og betegnes som «ny». Kniven har ligget i en skuff, mørkt og under helt jevn temperatur i 100 år. Den er merket 1895. Graveringen er presis og fin og skaftet har nydelige innlegg. Selv læret inne i sliren er som nytt. Dessverre lot jeg denne kniven fare i en handel da jeg omstrukturerte min samling, så hvor den er nå, vet jeg ikke. Slik blir det dessverre når man samler, og av og til må jeg la gode ting gå for å få noe annet bra. Men dette er en handel jeg angrer på.
Kniven på denne side er en annen type Hermanrud også gjorde en del av. Dette er en valbjørkkniv med graverte holker i dragemønster, en type som synes å holde jevn kvalitet. Antagelig var de dyre alle sammen. Denne kniven har et nytt magebelte og noe slitt blad. Den er litt dårlig loddet, og noen har fiklet med loddingene på en uprofesjonell måte. Bortsett fra dette er den typisk. Bladet er av fin type, slik som også Talebakke brukte. Dette er begge svært fine kniver. De er både steds- og tidstypiske. Merkelig at ikke flere har tatt opp Totenkniven som samleområde. Der er nemlig mye interessant.»
Hakeparentesene i ovenstående tekst er innsatt av museets registrator.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».