1
8
100
«Finkniv» eller «staskniv» fra Toten, antakelig lagd av Børre Olsen Hermanrud fra Grevløs-området på Vestre Toten i Oppland. Kniven har blad av stål, skaft av ibenholt med endeholker av nysølv. Slira har også et rammeverk (doppsko, midtholk/midtring, øverholk og sideskinner (spång) av nysølv med innlegg av ibenholt. «Smikken» eller beltestroppen er lagd av lær. De større nysølvkomponentene er dekorert med drakestilgravyr, mens ibenholtelementene har innlagte ornamenter av perlemor og nysølv, omgitt av linjemønstre lagd av messingstifter. Kniven er 19,15 centimeter lang fra spissen til enden av «knuppen» bakerst på skaftet. Avstanden fra bladspissen til den nedre holken er 7,7 centimeter. Bladet er 1,7 centimeter bredt ved brystningen og 0,4 centimeter tjukt bakerst på ryggen. Bladet har et ovalt tverrsnitt og er konvekst i lengderetningen. Største tverrmål er 2,5 X 2,0 centimeter. Slira er 16,3 centimeter lang, om en ser bort fra «smikken» og den hengsla den er forankret i. Bladet har «blodrenner» på begge sider langs med nakkepartiet, som er prydet med et mønster av filte hakk. Bladet har ingen form for stempel eller signatur som kan gi klare indikasjoner om opphavsmannen. Ibenholtskaftet er dekorert med rosetter av nysølv og perlemor, innskrevet i kvadratiske og triangulære (mot endene) rammer av små messingstifter. I begge ender av ibenholtskaftet er det linjemønstre, som også består av små, tettstilte messingnagler som er innslått i treverket på begge sider av ei linje med noe større punktvis innslåtte nysølvtråder. I endene av skaftet er det nysølvholker med drakestilgravyr. På den øvre holken er navnet «N. CHR. HOFSLIEN» innslått med stempelbokstaver. Dette er antakelig mannen kniven ble bestilt til. Nils Christian Hofslien (18763-1924) var lærersønn fra Søndre Land, men som voksen levde han i Vardal, der han var meieribestyrer og handelsmann. I overenden av skafetet er det en 1 centimeter høy, runddreid skaftknopp eller «knupp» som man så på Toten. Slira består av et rammeverk av nysølv med innlagte skier av ibenholt på begge «flatsidene». Disse ibeholtelementene har dekor av den samme typen som skaftet, med den forskjell at det bare er på den øvre delen av slira (over modtholken) at rosettene er innskrevet i kvadrater, på den nedre delen er de omgitt av sirkler av små messingstifter. Både doppskoen og overholken har, i likhet med endeholkene på knivskaftet, drakestilfigurer med skraverte mellomrom. Midtringen er smal og kun dekorert med ei skravert linje. På den ene sida av slira er den nedre delen av sideskinna brukket og mangler. Den øvre delen av samme sideskinne er stemplet «HERMANRUD V.TOTEN», et stempel som ble brukt av knivmakeren Børre Hermanrud (1855-1928) og i en viss grad også av hans sønner, som lærte av Børre og videreførte denne handverkstradisjonen. Mer informasjon om Børre Hermanrud finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
«Finkniv» eller «staskniv» fra Toten, antakelig lagd av Børre Olsen Hermanrud fra Grevløs-området på Vestre Toten i Oppland. Kniven har blad av stål, skaft av ibenholt med endeholker av nysølv. Slira har også et rammeverk (doppsko, midtholk/midtring, øverholk og sideskinner (spång) av nysølv med innlegg av ibenholt. «Smikken» eller beltestroppen er lagd av lær. De større nysølvkomponentene er dekorert med drakestilgravyr, mens ibenholtelementene har innlagte ornamenter av perlemor og nysølv, omgitt av linjemønstre lagd av messingstifter. Kniven er 19,15 centimeter lang fra spissen til enden av «knuppen» bakerst på skaftet. Avstanden fra bladspissen til den nedre holken er 7,7 centimeter. Bladet er 1,7 centimeter bredt ved brystningen og 0,4 centimeter tjukt bakerst på ryggen. Bladet har et ovalt tverrsnitt og er konvekst i lengderetningen. Største tverrmål er 2,5 X 2,0 centimeter. Slira er 16,3 centimeter lang, om en ser bort fra «smikken» og den hengsla den er forankret i. Bladet har «blodrenner» på begge sider langs med nakkepartiet, som er prydet med et mønster av filte hakk. Bladet har ingen form for stempel eller signatur som kan gi klare indikasjoner om opphavsmannen. Ibenholtskaftet er dekorert med rosetter av nysølv og perlemor, innskrevet i kvadratiske og triangulære (mot endene) rammer av små messingstifter. I begge ender av ibenholtskaftet er det linjemønstre, som også består av små, tettstilte messingnagler som er innslått i treverket på begge sider av ei linje med noe større punktvis innslåtte nysølvtråder. I endene av skaftet er det nysølvholker med drakestilgravyr. På den øvre holken er navnet «N. CHR. HOFSLIEN» innslått med stempelbokstaver. Dette er antakelig mannen kniven ble bestilt til. Nils Christian Hofslien (18763-1924) var lærersønn fra Søndre Land, men som voksen levde han i Vardal, der han var meieribestyrer og handelsmann. I overenden av skafetet er det en 1 centimeter høy, runddreid skaftknopp eller «knupp» som man så på Toten. Slira består av et rammeverk av nysølv med innlagte skier av ibenholt på begge «flatsidene». Disse ibeholtelementene har dekor av den samme typen som skaftet, med den forskjell at det bare er på den øvre delen av slira (over modtholken) at rosettene er innskrevet i kvadrater, på den nedre delen er de omgitt av sirkler av små messingstifter. Både doppskoen og overholken har, i likhet med endeholkene på knivskaftet, drakestilfigurer med skraverte mellomrom. Midtringen er smal og kun dekorert med ei skravert linje. På den ene sida av slira er den nedre delen av sideskinna brukket og mangler. Den øvre delen av samme sideskinne er stemplet «HERMANRUD V.TOTEN», et stempel som ble brukt av knivmakeren Børre Hermanrud (1855-1928) og i en viss grad også av hans sønner, som lærte av Børre og videreførte denne handverkstradisjonen. Mer informasjon om Børre Hermanrud finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Anno Norsk skogmuseum
«Finkniv» eller «staskniv» fra Toten, antakelig lagd av Børre Olsen Hermanrud fra Grevløs-området på Vestre Toten i Oppland. Kniven har blad av stål, skaft av ibenholt med endeholker av nysølv. Slira har også et rammeverk (doppsko, midtholk/midtring, øverholk og sideskinner (spång) av nysølv med innlegg av ibenholt. «Smikken» eller beltestroppen er lagd av lær. De større nysølvkomponentene er dekorert med drakestilgravyr, mens ibenholtelementene har innlagte ornamenter av perlemor og nysølv, omgitt av linjemønstre lagd av messingstifter. Kniven er 19,15 centimeter lang fra spissen til enden av «knuppen» bakerst på skaftet. Avstanden fra bladspissen til den nedre holken er 7,7 centimeter. Bladet er 1,7 centimeter bredt ved brystningen og 0,4 centimeter tjukt bakerst på ryggen. Bladet har et ovalt tverrsnitt og er konvekst i lengderetningen. Største tverrmål er 2,5 X 2,0 centimeter. Slira er 16,3 centimeter lang, om en ser bort fra «smikken» og den hengsla den er forankret i. Bladet har «blodrenner» på begge sider langs med nakkepartiet, som er prydet med et mønster av filte hakk. Bladet har ingen form for stempel eller signatur som kan gi klare indikasjoner om opphavsmannen. Ibenholtskaftet er dekorert med rosetter av nysølv og perlemor, innskrevet i kvadratiske og triangulære (mot endene) rammer av små messingstifter. I begge ender av ibenholtskaftet er det linjemønstre, som også består av små, tettstilte messingnagler som er innslått i treverket på begge sider av ei linje med noe større punktvis innslåtte nysølvtråder. I endene av skaftet er det nysølvholker med drakestilgravyr. På den øvre holken er navnet «N. CHR. HOFSLIEN» innslått med stempelbokstaver. Dette er antakelig mannen kniven ble bestilt til. Nils Christian Hofslien (18763-1924) var lærersønn fra Søndre Land, men som voksen levde han i Vardal, der han var meieribestyrer og handelsmann. I overenden av skafetet er det en 1 centimeter høy, runddreid skaftknopp eller «knupp» som man så på Toten. Slira består av et rammeverk av nysølv med innlagte skier av ibenholt på begge «flatsidene». Disse ibeholtelementene har dekor av den samme typen som skaftet, med den forskjell at det bare er på den øvre delen av slira (over modtholken) at rosettene er innskrevet i kvadrater, på den nedre delen er de omgitt av sirkler av små messingstifter. Både doppskoen og overholken har, i likhet med endeholkene på knivskaftet, drakestilfigurer med skraverte mellomrom. Midtringen er smal og kun dekorert med ei skravert linje. På den ene sida av slira er den nedre delen av sideskinna brukket og mangler. Den øvre delen av samme sideskinne er stemplet «HERMANRUD V.TOTEN», et stempel som ble brukt av knivmakeren Børre Hermanrud (1855-1928) og i en viss grad også av hans sønner, som lærte av Børre og videreførte denne handverkstradisjonen. Mer informasjon om Børre Hermanrud finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Anno Norsk skogmuseum
«Finkniv» eller «staskniv» fra Toten, antakelig lagd av Børre Olsen Hermanrud fra Grevløs-området på Vestre Toten i Oppland. Kniven har blad av stål, skaft av ibenholt med endeholker av nysølv. Slira har også et rammeverk (doppsko, midtholk/midtring, øverholk og sideskinner (spång) av nysølv med innlegg av ibenholt. «Smikken» eller beltestroppen er lagd av lær. De større nysølvkomponentene er dekorert med drakestilgravyr, mens ibenholtelementene har innlagte ornamenter av perlemor og nysølv, omgitt av linjemønstre lagd av messingstifter. Kniven er 19,15 centimeter lang fra spissen til enden av «knuppen» bakerst på skaftet. Avstanden fra bladspissen til den nedre holken er 7,7 centimeter. Bladet er 1,7 centimeter bredt ved brystningen og 0,4 centimeter tjukt bakerst på ryggen. Bladet har et ovalt tverrsnitt og er konvekst i lengderetningen. Største tverrmål er 2,5 X 2,0 centimeter. Slira er 16,3 centimeter lang, om en ser bort fra «smikken» og den hengsla den er forankret i. Bladet har «blodrenner» på begge sider langs med nakkepartiet, som er prydet med et mønster av filte hakk. Bladet har ingen form for stempel eller signatur som kan gi klare indikasjoner om opphavsmannen. Ibenholtskaftet er dekorert med rosetter av nysølv og perlemor, innskrevet i kvadratiske og triangulære (mot endene) rammer av små messingstifter. I begge ender av ibenholtskaftet er det linjemønstre, som også består av små, tettstilte messingnagler som er innslått i treverket på begge sider av ei linje med noe større punktvis innslåtte nysølvtråder. I endene av skaftet er det nysølvholker med drakestilgravyr. På den øvre holken er navnet «N. CHR. HOFSLIEN» innslått med stempelbokstaver. Dette er antakelig mannen kniven ble bestilt til. Nils Christian Hofslien (18763-1924) var lærersønn fra Søndre Land, men som voksen levde han i Vardal, der han var meieribestyrer og handelsmann. I overenden av skafetet er det en 1 centimeter høy, runddreid skaftknopp eller «knupp» som man så på Toten. Slira består av et rammeverk av nysølv med innlagte skier av ibenholt på begge «flatsidene». Disse ibeholtelementene har dekor av den samme typen som skaftet, med den forskjell at det bare er på den øvre delen av slira (over modtholken) at rosettene er innskrevet i kvadrater, på den nedre delen er de omgitt av sirkler av små messingstifter. Både doppskoen og overholken har, i likhet med endeholkene på knivskaftet, drakestilfigurer med skraverte mellomrom. Midtringen er smal og kun dekorert med ei skravert linje. På den ene sida av slira er den nedre delen av sideskinna brukket og mangler. Den øvre delen av samme sideskinne er stemplet «HERMANRUD V.TOTEN», et stempel som ble brukt av knivmakeren Børre Hermanrud (1855-1928) og i en viss grad også av hans sønner, som lærte av Børre og videreførte denne handverkstradisjonen. Mer informasjon om Børre Hermanrud finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Anno Norsk skogmuseum
«Finkniv» eller «staskniv» fra Toten, antakelig lagd av Børre Olsen Hermanrud fra Grevløs-området på Vestre Toten i Oppland. Kniven har blad av stål, skaft av ibenholt med endeholker av nysølv. Slira har også et rammeverk (doppsko, midtholk/midtring, øverholk og sideskinner (spång) av nysølv med innlegg av ibenholt. «Smikken» eller beltestroppen er lagd av lær. De større nysølvkomponentene er dekorert med drakestilgravyr, mens ibenholtelementene har innlagte ornamenter av perlemor og nysølv, omgitt av linjemønstre lagd av messingstifter. Kniven er 19,15 centimeter lang fra spissen til enden av «knuppen» bakerst på skaftet. Avstanden fra bladspissen til den nedre holken er 7,7 centimeter. Bladet er 1,7 centimeter bredt ved brystningen og 0,4 centimeter tjukt bakerst på ryggen. Bladet har et ovalt tverrsnitt og er konvekst i lengderetningen. Største tverrmål er 2,5 X 2,0 centimeter. Slira er 16,3 centimeter lang, om en ser bort fra «smikken» og den hengsla den er forankret i. Bladet har «blodrenner» på begge sider langs med nakkepartiet, som er prydet med et mønster av filte hakk. Bladet har ingen form for stempel eller signatur som kan gi klare indikasjoner om opphavsmannen. Ibenholtskaftet er dekorert med rosetter av nysølv og perlemor, innskrevet i kvadratiske og triangulære (mot endene) rammer av små messingstifter. I begge ender av ibenholtskaftet er det linjemønstre, som også består av små, tettstilte messingnagler som er innslått i treverket på begge sider av ei linje med noe større punktvis innslåtte nysølvtråder. I endene av skaftet er det nysølvholker med drakestilgravyr. På den øvre holken er navnet «N. CHR. HOFSLIEN» innslått med stempelbokstaver. Dette er antakelig mannen kniven ble bestilt til. Nils Christian Hofslien (18763-1924) var lærersønn fra Søndre Land, men som voksen levde han i Vardal, der han var meieribestyrer og handelsmann. I overenden av skafetet er det en 1 centimeter høy, runddreid skaftknopp eller «knupp» som man så på Toten. Slira består av et rammeverk av nysølv med innlagte skier av ibenholt på begge «flatsidene». Disse ibeholtelementene har dekor av den samme typen som skaftet, med den forskjell at det bare er på den øvre delen av slira (over modtholken) at rosettene er innskrevet i kvadrater, på den nedre delen er de omgitt av sirkler av små messingstifter. Både doppskoen og overholken har, i likhet med endeholkene på knivskaftet, drakestilfigurer med skraverte mellomrom. Midtringen er smal og kun dekorert med ei skravert linje. På den ene sida av slira er den nedre delen av sideskinna brukket og mangler. Den øvre delen av samme sideskinne er stemplet «HERMANRUD V.TOTEN», et stempel som ble brukt av knivmakeren Børre Hermanrud (1855-1928) og i en viss grad også av hans sønner, som lærte av Børre og videreførte denne handverkstradisjonen. Mer informasjon om Børre Hermanrud finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Anno Norsk skogmuseum
«Finkniv» eller «staskniv» fra Toten, antakelig lagd av Børre Olsen Hermanrud fra Grevløs-området på Vestre Toten i Oppland. Kniven har blad av stål, skaft av ibenholt med endeholker av nysølv. Slira har også et rammeverk (doppsko, midtholk/midtring, øverholk og sideskinner (spång) av nysølv med innlegg av ibenholt. «Smikken» eller beltestroppen er lagd av lær. De større nysølvkomponentene er dekorert med drakestilgravyr, mens ibenholtelementene har innlagte ornamenter av perlemor og nysølv, omgitt av linjemønstre lagd av messingstifter. Kniven er 19,15 centimeter lang fra spissen til enden av «knuppen» bakerst på skaftet. Avstanden fra bladspissen til den nedre holken er 7,7 centimeter. Bladet er 1,7 centimeter bredt ved brystningen og 0,4 centimeter tjukt bakerst på ryggen. Bladet har et ovalt tverrsnitt og er konvekst i lengderetningen. Største tverrmål er 2,5 X 2,0 centimeter. Slira er 16,3 centimeter lang, om en ser bort fra «smikken» og den hengsla den er forankret i. Bladet har «blodrenner» på begge sider langs med nakkepartiet, som er prydet med et mønster av filte hakk. Bladet har ingen form for stempel eller signatur som kan gi klare indikasjoner om opphavsmannen. Ibenholtskaftet er dekorert med rosetter av nysølv og perlemor, innskrevet i kvadratiske og triangulære (mot endene) rammer av små messingstifter. I begge ender av ibenholtskaftet er det linjemønstre, som også består av små, tettstilte messingnagler som er innslått i treverket på begge sider av ei linje med noe større punktvis innslåtte nysølvtråder. I endene av skaftet er det nysølvholker med drakestilgravyr. På den øvre holken er navnet «N. CHR. HOFSLIEN» innslått med stempelbokstaver. Dette er antakelig mannen kniven ble bestilt til. Nils Christian Hofslien (18763-1924) var lærersønn fra Søndre Land, men som voksen levde han i Vardal, der han var meieribestyrer og handelsmann. I overenden av skafetet er det en 1 centimeter høy, runddreid skaftknopp eller «knupp» som man så på Toten. Slira består av et rammeverk av nysølv med innlagte skier av ibenholt på begge «flatsidene». Disse ibeholtelementene har dekor av den samme typen som skaftet, med den forskjell at det bare er på den øvre delen av slira (over modtholken) at rosettene er innskrevet i kvadrater, på den nedre delen er de omgitt av sirkler av små messingstifter. Både doppskoen og overholken har, i likhet med endeholkene på knivskaftet, drakestilfigurer med skraverte mellomrom. Midtringen er smal og kun dekorert med ei skravert linje. På den ene sida av slira er den nedre delen av sideskinna brukket og mangler. Den øvre delen av samme sideskinne er stemplet «HERMANRUD V.TOTEN», et stempel som ble brukt av knivmakeren Børre Hermanrud (1855-1928) og i en viss grad også av hans sønner, som lærte av Børre og videreførte denne handverkstradisjonen. Mer informasjon om Børre Hermanrud finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Anno Norsk skogmuseum
«Finkniv» eller «staskniv» fra Toten, antakelig lagd av Børre Olsen Hermanrud fra Grevløs-området på Vestre Toten i Oppland. Kniven har blad av stål, skaft av ibenholt med endeholker av nysølv. Slira har også et rammeverk (doppsko, midtholk/midtring, øverholk og sideskinner (spång) av nysølv med innlegg av ibenholt. «Smikken» eller beltestroppen er lagd av lær. De større nysølvkomponentene er dekorert med drakestilgravyr, mens ibenholtelementene har innlagte ornamenter av perlemor og nysølv, omgitt av linjemønstre lagd av messingstifter. Kniven er 19,15 centimeter lang fra spissen til enden av «knuppen» bakerst på skaftet. Avstanden fra bladspissen til den nedre holken er 7,7 centimeter. Bladet er 1,7 centimeter bredt ved brystningen og 0,4 centimeter tjukt bakerst på ryggen. Bladet har et ovalt tverrsnitt og er konvekst i lengderetningen. Største tverrmål er 2,5 X 2,0 centimeter. Slira er 16,3 centimeter lang, om en ser bort fra «smikken» og den hengsla den er forankret i. Bladet har «blodrenner» på begge sider langs med nakkepartiet, som er prydet med et mønster av filte hakk. Bladet har ingen form for stempel eller signatur som kan gi klare indikasjoner om opphavsmannen. Ibenholtskaftet er dekorert med rosetter av nysølv og perlemor, innskrevet i kvadratiske og triangulære (mot endene) rammer av små messingstifter. I begge ender av ibenholtskaftet er det linjemønstre, som også består av små, tettstilte messingnagler som er innslått i treverket på begge sider av ei linje med noe større punktvis innslåtte nysølvtråder. I endene av skaftet er det nysølvholker med drakestilgravyr. På den øvre holken er navnet «N. CHR. HOFSLIEN» innslått med stempelbokstaver. Dette er antakelig mannen kniven ble bestilt til. Nils Christian Hofslien (18763-1924) var lærersønn fra Søndre Land, men som voksen levde han i Vardal, der han var meieribestyrer og handelsmann. I overenden av skafetet er det en 1 centimeter høy, runddreid skaftknopp eller «knupp» som man så på Toten. Slira består av et rammeverk av nysølv med innlagte skier av ibenholt på begge «flatsidene». Disse ibeholtelementene har dekor av den samme typen som skaftet, med den forskjell at det bare er på den øvre delen av slira (over modtholken) at rosettene er innskrevet i kvadrater, på den nedre delen er de omgitt av sirkler av små messingstifter. Både doppskoen og overholken har, i likhet med endeholkene på knivskaftet, drakestilfigurer med skraverte mellomrom. Midtringen er smal og kun dekorert med ei skravert linje. På den ene sida av slira er den nedre delen av sideskinna brukket og mangler. Den øvre delen av samme sideskinne er stemplet «HERMANRUD V.TOTEN», et stempel som ble brukt av knivmakeren Børre Hermanrud (1855-1928) og i en viss grad også av hans sønner, som lærte av Børre og videreførte denne handverkstradisjonen. Mer informasjon om Børre Hermanrud finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Anno Norsk skogmuseum
«Finkniv» eller «staskniv» fra Toten, antakelig lagd av Børre Olsen Hermanrud fra Grevløs-området på Vestre Toten i Oppland. Kniven har blad av stål, skaft av ibenholt med endeholker av nysølv. Slira har også et rammeverk (doppsko, midtholk/midtring, øverholk og sideskinner (spång) av nysølv med innlegg av ibenholt. «Smikken» eller beltestroppen er lagd av lær. De større nysølvkomponentene er dekorert med drakestilgravyr, mens ibenholtelementene har innlagte ornamenter av perlemor og nysølv, omgitt av linjemønstre lagd av messingstifter. Kniven er 19,15 centimeter lang fra spissen til enden av «knuppen» bakerst på skaftet. Avstanden fra bladspissen til den nedre holken er 7,7 centimeter. Bladet er 1,7 centimeter bredt ved brystningen og 0,4 centimeter tjukt bakerst på ryggen. Bladet har et ovalt tverrsnitt og er konvekst i lengderetningen. Største tverrmål er 2,5 X 2,0 centimeter. Slira er 16,3 centimeter lang, om en ser bort fra «smikken» og den hengsla den er forankret i. Bladet har «blodrenner» på begge sider langs med nakkepartiet, som er prydet med et mønster av filte hakk. Bladet har ingen form for stempel eller signatur som kan gi klare indikasjoner om opphavsmannen. Ibenholtskaftet er dekorert med rosetter av nysølv og perlemor, innskrevet i kvadratiske og triangulære (mot endene) rammer av små messingstifter. I begge ender av ibenholtskaftet er det linjemønstre, som også består av små, tettstilte messingnagler som er innslått i treverket på begge sider av ei linje med noe større punktvis innslåtte nysølvtråder. I endene av skaftet er det nysølvholker med drakestilgravyr. På den øvre holken er navnet «N. CHR. HOFSLIEN» innslått med stempelbokstaver. Dette er antakelig mannen kniven ble bestilt til. Nils Christian Hofslien (18763-1924) var lærersønn fra Søndre Land, men som voksen levde han i Vardal, der han var meieribestyrer og handelsmann. I overenden av skafetet er det en 1 centimeter høy, runddreid skaftknopp eller «knupp» som man så på Toten. Slira består av et rammeverk av nysølv med innlagte skier av ibenholt på begge «flatsidene». Disse ibeholtelementene har dekor av den samme typen som skaftet, med den forskjell at det bare er på den øvre delen av slira (over modtholken) at rosettene er innskrevet i kvadrater, på den nedre delen er de omgitt av sirkler av små messingstifter. Både doppskoen og overholken har, i likhet med endeholkene på knivskaftet, drakestilfigurer med skraverte mellomrom. Midtringen er smal og kun dekorert med ei skravert linje. På den ene sida av slira er den nedre delen av sideskinna brukket og mangler. Den øvre delen av samme sideskinne er stemplet «HERMANRUD V.TOTEN», et stempel som ble brukt av knivmakeren Børre Hermanrud (1855-1928) og i en viss grad også av hans sønner, som lærte av Børre og videreførte denne handverkstradisjonen. Mer informasjon om Børre Hermanrud finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo