Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Øksefal
About the object
about
«Øksefal», «øksevål» eller «øksevol», brukt til å forme den innvendige profilen på «øyet» eller «vedarommet» (skafthullet) på ei arbeidsøks. Dette er et 28,5 centimeter langt jernredskap, der den ene ytterenden er formet slik økseskaftet skulle være: Forholdsvis plant på bredsidene og mot nakkepartiet, mer avrundet på buksida. B...
«Øksefal», «øksevål» eller «øksevol», brukt til å forme den innvendige profilen på «øyet» eller «vedarommet» (skafthullet) på ei arbeidsøks. Dette er et 28,5 centimeter langt jernredskap, der den ene ytterenden er formet slik økseskaftet skulle være: Forholdsvis plant på bredsidene og mot nakkepartiet, mer avrundet på buksida. Bredden, og til en viss grad også tjukkelsen, tiltar fra ytterenden og innover. Øyet i øksehodet skulle med andre ord være noe kont. Den delen av øksefalen som skulle brukes til å forme veggene i øyepartiet er om lag 10 centimeter lang. For øvrig består redskapet av en kraftig, rett akse med avfaste kanter, noe som skulle gi et rundere og behageligere grep. Ytterenden av denne aksen har en tilnærmet rund form med små, radiært orienterte sprekker i ytterkantene. Dette skyldes at smeden slo på denne delen av falen med en tung hammer med sikte på å utvide øyet i øksehodet noe.
Denne falen skal ha vært brukt på økser som skulle ha såkalt «dølanakke», jfr. SJF.03131. Redskapet kommer fra Bodin-smia på Minnesund i Eidsvoll kommune, Akershus.
Anders Gustaf Anderson, kom fra Värmland, Värmskog og Grinsbol krets syd for Arvika. Yngst i en søskenflokk på 4. Han var en kort periode klinkerdreng på Minnesundbrua (Jernbanebrua), han traff Marie Amundsdatter i denne perioden. Etter noen måneder tilbake i Värmskog for å gjøre sin militærtjeneste flyttet Anders Gustaf permanent ut fra Sverige 14. januar 1881 til Minnesund, og giftet seg med Marie Amundsdatter 13.08.1881. Etter flytting til Norge ble drängen Anders Gustaf Anderson smed. De flyttet så til Vardal (Gjøvik). Anders Gustaf Anderson var bokført som smed hos Mustad fra 1882 til 1888. De flyttet så tilbake til Minnesund der han bygget opp smie i nedlagt nålfabrikk ved Holtåa. Det finnes ingen sikre kilder på når han endret navnet til Bodín. Trolig rett før folketellingen i 1891. Smia ved Holtåa brandt ned og etter brannen ble den nye smia satt opp i 1917 (18) der den i dag står.
Den eldste av brødrene Axel, arbeidet også i smia til han ble utsatt for en ulykke. Han ble sittende fast i en av de mange drivreimene, fulgte med opp under taket og ble kvestet i reimskiva. Beinet hans ble ødelagt, og han gikk alltid siden med stokk. Startet senere sin egen sølvsmed forretning i Eidsvoll sentrum.
Kilder:
Odd Bodin
Eidsvoll museum
Folketellingene
Digitalarkivet
Kirkebøker Vardal
Kirkebøker Värmskog forsamling
Centrala Soldatregistret
Flyttningsbevis Wermskogs Forsamling
Denne teksten, som er skrevet av Stig Bodin, ble oversendt museet som epost 30. april 2024.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».