-
Photo: Anno Norsk skogmuseum
«Osfaldet efter katastrofen 11/5 1916»
Søndre Osa er avløpselv fra Osensjøen, en 46 kvadratkilometer stor innsjø som ligger i grensetraktene mellom Åmot og Trysil. Denne elvestrekningen er om lag 17 kilometer lang, og ...
Søndre Osa er avløpselv fra Osensjøen, en 46 kvadratkilometer stor innsjø som ligger i grensetraktene mellom Åmot og Trysil. Denne elvestrekningen er om lag 17 kilometer lang, og høydeforskjellen mellom avløpet fra Valmen på vestsida av Osensjøen og Søndre Osas utløp i elva Rena er på drøyt 200 høydemeter. Den betydeligste fossen på denne strekningen var nettopp Osfallet, som er motiv på dette fotografiet. Dette fallet skapte problemer for tømmerfløtinga. Enkelte sesonger kunne tusenvis av tylfter tømmer sette seg fast her. Ofte måtte fløterne hogge det løs, noe som naturligvis innebar tap for trelasthandlerne. Den forbygninga av den nedre delen av fossen som vises på dette fotografiet reduserte problemene en del. I 1913 ble det stiftet et selskap som ville bygge et tresliperi i stasjonsbyen Rena, og året etter ble ambisjonene utvidet. Østerdalen skulle få kartongfabrikk. Fabrikken skulle få energi fra et kraftverk som ble bygd nettopp i Osfallet. Dette var på mange måter et pionerprosjekt – utført i armert betong. Under flommen i 1916 brast dammen, noe som førte til at fabrikkdriften måtte stanses og til at befolkningen i sentrale deler av Åmot mistet det elektriske lyset. I 1917 ble det bygd en provisorisk dam, litt ovenfor den flommen hadde tatt, for å få kraftforsyninga i gang igjen. I 1936 kom et supplerende kraftanlegg i Kvernfallet i samme vassdrag. Osfallet fikk ny kraftstasjon i 1949. Anlegget ble modernisert omkring 1980.
About the object
- IdentifierSJF.1989-02244
- Avbildet stedNorge Hedmark Åmot Sør-Østerdalen Renavassdraget Osfallet, Søndre Osa
- Specific subject termsVassdrag Vassdragsregulering Flom Landskap
- SubjectUtsikt fra Osfalldammen i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark dagen etter det store dambruddet, som skjedde 10. mai 1916. I forgrunnen ser vi ut over berget, der Søndre Osa opprinnelig passerte to avsatser med en samlet fallhøyde på 25,5 meter. Det var dette fallet som i 1913-14 ble regulert med en dam på oversida og turbinrør til en nedenforliggende kraftstasjon med to turbiner som skulle levere strøm til belysning i sentrale deler av Åmot-bygda, samt energi til en ny treforedlingsbedrift («Rena Træsliperi», seinere «Rena Karton A/S»). Våren 1916 - halvannet år etter at kraftstasjonen begynte å levere strøm - kom snøsmeltinga seint, men brått. Med varmen kom dessuten vårregnet. Følgelig ble kraftverksdammen raskt breddfull uten at de som skulle regulere dette vannmagasinet helt forstod å manøvrere lukene som skulle begrense belastningene på konstruksjonene. Konsekvensen ble at vannet etter hvert begynte å renne over nordre damarm, der det grov seg et far som raskt ble større, slik at vannet fosset ut og rev med seg trær, sand, grus og steinblokker i det som raskt ble til et nytt elveløp nord for det opprinnelige. Bildet viser hvordan terrenget så ut et par dager etter dambruddet, med et forholdsvis stillestående vannspeil sør for kraftstasjonen (som vi skimter deler av bak et par furutrær litt til høyre for sentrum av bildeflata). Vi ser også det nye elvefaret lengre nord (som renner inn fra høyre på dette fotografiet), og vi ser hvordan den plutselige storflommen dambruddet utløste har revet med seg jordsmonn og skog i et bredt belte vestover mot Rena-elva.
- Title«Osfaldet efter katastrofen 11/5 1916» (Innskrift på albumark med opplimt kopi av fotografiet, GFFF-album 70, bilde nr. 57)
- Type Photograph
Send an inquiry
Your message will be sent to Anno Norsk skogmuseum.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».