Fra «Hvalsjunken», som var en del av lenseanlegget ved Fetsund i Akershus, der Glomma renner inn i innsjøen Øyeren. Det etymologiske opphavet til begrepet «sjunk» kjenner vi ikke,...
Fra «Hvalsjunken», som var en del av lenseanlegget ved Fetsund i Akershus, der Glomma renner inn i innsjøen Øyeren. Det etymologiske opphavet til begrepet «sjunk» kjenner vi ikke, men på Fetsund ble det brukt om en sorteringsstasjon for tømmer. Sjunkene besto av to lange, parallelle flåter som lå i strømretningen med en innbyrdes avstand på om lag fire meter. På disse gikk det fløtere med haker, som sorterte det tømmeret som skulle brukes lokalt – ved industrianleggene langs Øyeren og Nitelva (og ble kalt «strømtømmer») – fra det som skulle «soppes» (buntes) og slepes over innsjøen for videre fløting i Nedre Glomma – mot industrien og Sarpsborg- og Fredrikstad-regionen. Sorteringa ble utført med utgangspunkt i tømmermerker som ble påslått hver enkelt stokk med profilerte økser i forbindelse med «annamming» høyere oppe ved vassdraget før fløtingssesongen startet. Arbeidet ble utført ved hjelp av fløterhaker, som karene hogg i stokkene for så å lede dem til lommer hvor det lå mer tømmer med samme kjøpermerke. I arbeidslaget inngikk det også en «stikker» som registrerte antallet stokker med ulike merker som passerte sjunken, slik at fløtingsorganisasjonen kunne gjøre nøyaktig rede for hvilke kvanta av ulike kjøperes tømmer som hadde passert Fetsund, og følgelig også hvor mye av det innmeldte tømmeret som av ulike årsaker ikke hadde nådd fram. På dette fotografiet har man samlet et arbeidslag. De fleste av karene later til å være kledd i vadmelsbukser og busserull. Flertallet har sixpenceluer på hodet, men enkelte har også hatter. Karene hadde lærstøvler på beina. Med fotografiet fulgte ei navneliste som forteller hvem lensearbeiderne er (fra venstre): Olai Holen, Alsing Melby, Jens Løkenhagen, Anton Granshagen, Hans Olsen Falla, Karl Bakås, Johan Fladen, Karl Blegen, Karelius Dammen, Ole Bjanes, Edvard Sand og Hans Kværnstuen (også kalt Hans Holterhuset). Ovenfor Hvalsjunken ser vi jernbanebrua hvor togene på Kongsvingerbanen krysset Glomma. Vi ser også høydedragene Bergeråsen og Holtåsen. Fotografiet er antakelig tatt tidlig på 1900-tallet.
Lenseanlegget ved Fetsund var et av de sentrale knutepunktene i fløtinga på Glomma fra lenseanlegget ble anlagt i 1861 til virksomheten ble avviklet i 1985. Seinere er det etablert et lensemuseum på vestsida av elva her.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert. I 2012 utgav Fetsund lenser/Akershusmuseet ei bok med tittelen «Stemmer fra elva», med Thomas Støvind Berg som forfatter. Denne publikasjonen presenterer mye materiale fra miljøet rundt lenseanlegget på Fetsund.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».