Egebergsbruket på Lillestrøm i Skedsmo i Akershus. Sagbruket er fotografert fra Nitelvas nordbredd, der bruket hadde sitt tømmerinntak. Bildet viser kjerraten - et skråplan med e...
Firmaet Westye Egeberg & Co overtok et sagbruk på Lillestrøm i 1889. Sagbruket hadde tidligere vært drevet under navn som «Ekelund Dampsag», «Tandbergsaga» og «Nitelvens dampsag». ...
Firmaet Westye Egeberg & Co overtok et sagbruk på Lillestrøm i 1889. Sagbruket hadde tidligere vært drevet under navn som «Ekelund Dampsag», «Tandbergsaga» og «Nitelvens dampsag». Westye Martinius Egeberg var annen generasjon i en trelasthandlerfamilie som slo seg opp i Kristiania etter krisa omkring 1820. Da Westye Martinius Egeberg overtok farens firma omkring 1830 drev det utelukkende med trelasthandel - selskapet eide verken sagbruk eller skog. Unntaket var Gansbruket ved Øyeren, som faren kjøpte en tredjepart av eierinteressene i alt i 1811. Westye Martinus kjøpte også resten av andelene i dette bruket da medeieren, Carsten Tank, fikk økonomiske problemer. Han var også en av de seks trelasthandlerne som i 1835 kjøpte det store Sanne og Solli Bruk i Tune i Østfold. For å sikre seg sikker og rimelig tilgang på tømmer til trelastproduksjonen kjøpte han i 1846 Romedal allmenning i Hedmark, noe som førte han inn i en langvarig strid med bygdefolket, som fortsatt skulle ha rett til husbehovsvirke. eide mye skog innover på Østlandet, blant annet Romedal allmenning. Ved sagbruket Westye Egeberg kjøpte på Lillestrøm ansatte han Otto Ødegaard som sagbruksbestyrer, og under hans ledelse vokste virksomheten. Bruket sysselsatte 20 arbeidere like etter at Westye Egeberg overtok virksomheten, seks-sju år seinere hadde virksomheten 180 ansatte og var Lillestrøms nest største sagbruk. Konjunkturene for trelast svingte, men «Ekebergbruket» var moderne og effektivt. Likevel forekom det vanskelige perioder da virksomheten stanset, og de ansatte ble permittert. De virkelig store utfordringene kom med det priskrakket som rammet hele sagbruksindustrien i 1921. Prisene raste, og sagbrukene satt med store tømmerreserver, som de med den foregående høykonjunkturen friskt i minnet hadde kjøpt for stive priser. Nå ble det et mål å få forvandlet dette tømmeret til omsettelig last, for i hvert fall å få litt ut av de verdiene tømmeret representerte. Når mange sagbruk gjorde dette samtidig, ble det mye billig trelast på markedet, og lavkonjunkturen ble langvarig. Ved Westye Egebergs bruk forsøkte man å møte problemene ved å investere i effektiviserende teknologi. I 1923 ble dampmaskinene erstattet av elektriske motorer, og produksjonskapasiteten økte dermed betraktelig. Bruket fikk krananlegg og «kunstig» materialtørke. Etter disse investeringene kunne arbeidsstokken reduseres betydelig. Men moderniseringstiltakene hadde pådratt selskapet gjeld. I 1929 så Westye Egeberg-selskapet seg nødt til å selge det som da var et av Norges mest moderne sagbruk til Henry Johansen, som også opererte under firmanavnet Lumber. Ohså Henry Johansen slet med å få sagbruksvirksomheten på Lillestrøm til å gå med overskudd. I slutten av 1930-åra bedret markedet seg, og saga gikk for fullt med en arbeidsstokk på 200. Sommeren 1939 ble imidlertid både sagbruket og høvleriet ødelagt av brann. Under 2. verdenskrig vokste etterspørselen etter trelast, og Henry Johansen bygde da et nytt sagbruk som han kalte «Skedsmo & Egeberg Bruk». Johansen tjente godt på leveranser til blant annet de tyske okkupasjonsstyrkene, og fikk derfor et ettermæle som «brakkebaron», noe som også rammet ektefellen, operasangeren Kirsten Flagstad.
Egebergsbruket på Lillestrøm i Skedsmo i Akershus. Sagbruket er fotografert fra Nitelvas nordbredd, der bruket hadde sitt tømmerinntak. Bildet viser kjerraten - et skråplan med et endeløst, roterende kjettingbelte - som trakk tømmerstokkene opp i saghuset. Da dette fotografiet ble tatt arbeidet et par karer med fløterhaker, som de brukte til å trekke stokker inn på kjerraten. Videre ser vi et par hester later til å ha blitt brukt til å samle stokker som ble liggende på tørr grunn i strandsonen da vannstanden sank etter foregående vårflom. I bakgrunnen ser vi gavlen på saghuset, med eierfirmaets navn påmalt. Over takflata skimtes et tårn, antakelig et overbygg over fabrikklokka, som signaliserte når arbeidstida startet og sluttet.
Kort historikk om «Egeberg Brug» på Lillestrøm finnes under fanen «Opplysninger».
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».