Portrett av Johan Bakke (1882-1976) fra Furnes i Hedmark. Fotografiet er tatt ved Langodden i Furnesfjorden. Bakkes hode er fotografert i profil i skrått motlys. Han var kledd i...

I Mjøstraktene har krøkla særlig vært brukt som levende agn under fisket med langrev (jfr. SJF. 00121, SJF. 00122 og SJF. 00241). En del garder hadde dammer eller brønner der de oppbevarte levende agnfisk. Ved utsetting av langrev – ei line med mange angler – tredde fiskerne ryggfinnene på levende krøkle inn på krokene, idet redskapen ble satt i vannet. Bygdebokforfatter Toralv Bleken-Nilssen skiver følgende om notfisket etter krøkle i området der fotografiet er tatt: «Men frå gammalt har visst nøtene helst vært brukt til krøklefangst. Om ei not på Jesnes nedre blir det i hvert fall sagt at det var ei krøklenot. Og på de andre gardene der det blir nevnt nøter, Sør-Ile og Nederkvern, vet vi at de har hatt krøklevarp eller krøkledrett frå gammalt. Nederkvern hadde krøklevarpet sitt like nord for svartsteinen ved skillet mot Jevanol, Det var midt i mai, ved de tidene Mjøs-isen gikk opp, at krøklenota ble satt ut. Det var da krøkla gikk inn på grunnene for å gyte. Nota ble gjort fast ved land og strukket ut i fjorden, mens et dragtau ble festet til den ytre enden og lagt klar inn til land, der det gjerne samlet seg mye ungdom, som lekte på sitt vis, mens de ventet på at krøkla skulle sige inn, så det ble tida å dra landnota. Det kunne bli stor fangst av slike notkast, mye grismat. Krøkla ble ellers ett av fattigfolk med. Men den ble og nyttet som levende agn, både i Mjøsa og oppe i fjellvatna. Det var de som hadde med seg levende krøkle til Brumundsjøen, der de tømte ut det som ble til overs, med det til følge at det ble en svær krøklebestand der oppe og, krøkle som jager aureyngelen, til auren blir så stor at rollene byttes om. Dette er forresten noe fiskerne senere har nyttet ut. De har satt garn tidlig om våren, i den tida krøkla siger inn mot land med auren etter seg. » [Furnes bygdebok II (1956), side 38-39]

Collapse text