Portrett av Johan Bakke (1882-1976) fra Furnes i Hedmark. Fotografiet er tatt ved Langodden i Furnesfjorden. Bakkes hode er fotografert i profil i skrått motlys. Han var kledd i...
I Mjøstraktene har krøkla særlig vært brukt som levende agn under fisket med langrev (jfr. SJF. 00121, SJF. 00122 og SJF. 00241). En del garder hadde dammer eller brønner der de o ...
I Mjøstraktene har krøkla særlig vært brukt som levende agn under fisket med langrev (jfr. SJF. 00121, SJF. 00122 og SJF. 00241). En del garder hadde dammer eller brønner der de oppbevarte levende agnfisk. Ved utsetting av langrev – ei line med mange angler – tredde fiskerne ryggfinnene på levende krøkle inn på krokene, idet redskapen ble satt i vannet. Bygdebokforfatter Toralv Bleken-Nilssen skiver følgende om notfisket etter krøkle i området der fotografiet er tatt: «Men frå gammalt har visst nøtene helst vært brukt til krøklefangst. Om ei not på Jesnes nedre blir det i hvert fall sagt at det var ei krøklenot. Og på de andre gardene der det blir nevnt nøter, Sør-Ile og Nederkvern, vet vi at de har hatt krøklevarp eller krøkledrett frå gammalt. Nederkvern hadde krøklevarpet sitt like nord for svartsteinen ved skillet mot Jevanol, Det var midt i mai, ved de tidene Mjøs-isen gikk opp, at krøklenota ble satt ut. Det var da krøkla gikk inn på grunnene for å gyte. Nota ble gjort fast ved land og strukket ut i fjorden, mens et dragtau ble festet til den ytre enden og lagt klar inn til land, der det gjerne samlet seg mye ungdom, som lekte på sitt vis, mens de ventet på at krøkla skulle sige inn, så det ble tida å dra landnota. Det kunne bli stor fangst av slike notkast, mye grismat. Krøkla ble ellers ett av fattigfolk med. Men den ble og nyttet som levende agn, både i Mjøsa og oppe i fjellvatna. Det var de som hadde med seg levende krøkle til Brumundsjøen, der de tømte ut det som ble til overs, med det til følge at det ble en svær krøklebestand der oppe og, krøkle som jager aureyngelen, til auren blir så stor at rollene byttes om. Dette er forresten noe fiskerne senere har nyttet ut. De har satt garn tidlig om våren, i den tida krøkla siger inn mot land med auren etter seg. » [Furnes bygdebok II (1956), side 38-39]
Portrett av Johan Bakke (1882-1976) fra Furnes i Hedmark. Fotografiet er tatt ved Langodden i Furnesfjorden. Bakkes hode er fotografert i profil i skrått motlys. Han var kledd i ei mønstret strikkejakke med bomullskjorte under og hadde en mørk hatt med lyst bånd på hodet.
Fotografiet er tatt i forbindelse med at noen karer ønsket å foreta et notkast etter krøkle (Osmerus eperlanus) fra Mjøsstranda. Krøkla er en liten fisk i loddefamilien som finnes i en del innsjøer og elver på Østlandet i Norge. På grunn av størrelsen har den ikke vært utnyttet som matfisk for mennesker. I de vassdragene hvor den finnes utgjør imidlertid krøkla en viktig del av næringsgrunnlaget for ørret, røye, abbor, gjedde og lake. I Mjøsa var derfor dette fiskeslaget en del brukt som levende agn under det såkalte langrevfisket, en ferskvannsvariant av linefiske. En del garder langs Mjøsa hadde hevd på å drive slikt fiske utenfor egen strandlinje. Stor-Ile var en slik eiendom. I 1972 lånte en del karer i området ei not som antakelig ikke hadde vært i bruk etter at det kom forbud mot bruk av levende agnfisk av daværende bruker på Stor-Ile, for å foreta et prøvekast. Johan Bakke var med og veiledet karene, antakelig fordi han i yngre år hadde vært med og brukt nota. Johan Bakke er antakelig den samme Johan O. Bakke som i ung voksen alder var husmann på Pershagan ved Kommersvika, en av Stor-Iles husmannsplasser langs Mjøsstranda.
Dette fotografiet ble tatt av brumunddalsfotografen Magne Lilleøen i mai 1972, i forbindelse med at en del karer fra området langs Stor-Ile-stranda i Furnesfjorden ville forsøke et notkast etter krøkle. Dette var et tradisjonelt fiske som ble avviklet etter at det kom forbud mot å bruke krøkle og annen småfisk som levende agn. Karene lånte utstyr på garden Stor-Ile, som hadde hatt fiskeretten. Fotografen sjøl var vokst opp et par kilometer nord for Langodden, og kjente trolig de karene som ville forsøke å gjøre et notkast. At han har sendt museet kopier av noen av fotografiene han tok, tolkes som et tegn på at han stiller dem til institusjonens rådighet. Magne Lilleøens store negativarkiv er ellers overlatt til Hedmarksmuseet og Domkirkeodden på Hamar.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».