Fra Rokosjødammen i Svartelva i Løten. Fotografiet er tatt på dambrua, der gardbruker Paul Svevad (til venstre) og allmenningsbestyrer Peder Bergseng sto i samtale. Svevad var kle...
Den 21. august 1937 meldte avisa Østlendingen dette:
«Arbeidet med den nye Rokosjødam skrider godt frem.
Stor virksomhet ved anlegget i sommer.
Det nye dypløp ferdig.
Sommerens ar ...
Den 21. august 1937 meldte avisa Østlendingen dette:
«Arbeidet med den nye Rokosjødam skrider godt frem.
Stor virksomhet ved anlegget i sommer.
Det nye dypløp ferdig.
Sommerens arbeid ved den nye Rokosjødammen nærmer seg nu sin avslutning. Den nye dam bygges 15 meter nedenfor den gamle. Den er 200 meter lang, hvilket er betydelig mer enn lengden på den gamle dam, og da den betinger en meters høiere vannstand, er det klart at der berhøves en betydelig masse, både av jord og sten. Dette blev kjørt frem i vinter, slik at alt var i orden da byggingen begynte tidlig i sommer. Det har vært et stort mannskap beskjeftiget, og alt har hittil gått efter programmet.
Det nye dypløp er nettopp ferdig, lukene satt inn og vannet går nu i det nye løp. En tid i sommer er arbeidet drevet med både dag- og nattskift. Terrenget har ikke budt på noen overraskelser som har sinket arbeidet. Med det første vil nu arbeidsstokken bli betraktelig innskrenket, men endel blir beskjeftiget ennu en stund.
Samtidig har også arbeidet pågått med opprenskning og utdypning av den kanal som fører vannet fra Svartelva over til Rokosjøen. Det har i hele sommer vært en intens virksomhet også ved damanlegget og man kan nu danne sig et billede av hvordan hele anlegget vil komme til å se ut, når det til næste sommer blir ferdig. Til vinteren vil fremkjøring av sten og jord som skal benyttes næste sommer foregå.»
Tirsdag 3. mai 1938 hadde avisa Østlendingen dette oppslaget om bygginga av dammen ved Rokosjøen:
«Arbeidet på Rokosjødammen begynt.
Den skal stå ferdig til 1. august.
I går begynte man igjen med Rokosjødammen. Det er i vinter fremkjørt alt som trenges av jord og sten. Arbeidet vil i sommer falle betydelig lettere da bunnen er ferdig. Foreløpig er man i gang med noen få mann, men arbeidsstokken vil senere bli utvidet. Dog trengs i år bare halvparten av det mannskap man benyttet i fjor. Det er beregnet at dammen skal stå ferdig omkring 1. august.»
Fra Rokosjødammen i Svartelva i Løten. Fotografiet er tatt på dambrua, der gardbruker Paul Svevad (til venstre) og allmenningsbestyrer Peder Bergseng sto i samtale. Svevad var kledd i fakk og hatt. Allmenningsbetyreren hadde dressjakke på overkroppen og skyggelue på hodet. Bak karene ser vi gavlen på ei lita bu med saltak, antakelig et lukehus eller liknende. Lengre bak, til høyre i bildet, ser vi noe som later til å ha vært et naust, utført i bordkledd bindingsverk.
Rokosjøen ble ifølge Gunnar Sætrens bok «Beskrivelse af Glommen» (1904) regulert med en dam allerede i 1830, Målet var å husholdere med vannet til beste for kverner, møller, sagbruk og etter hvert også andre industriforetak ved Svartelva, som hadde mange dammer og fall før den etter snaut to mil nådde Åkersvika i Mjøsa. Den damkonstruksjonen vi ser litt av på dette fotografiet ble bygd i 1937-38. Den hevet vannspeilet på Rokosjøen med 1 meter.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for arkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum i forbindelse med avviklinga av fløtingsaktiviteten. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».