Julussa et et sidevassdrag til Glomma i Elverum og Åmot i Hedmark. Elva renner fra Bergesjøen til Mælfallet, umiddelbart før den renner sammen med Rena, en strekning på 32 kilomte ...
Julussa et et sidevassdrag til Glomma i Elverum og Åmot i Hedmark. Elva renner fra Bergesjøen til Mælfallet, umiddelbart før den renner sammen med Rena, en strekning på 32 kilomter. Cirka 2/3 av denne strekningen ligger i Elverum, resten i Åmot. Julussa tar opp i seg to andre fløtingsvassdrag, Røta og Ringsåsbekken, ved det såkalte Røtoset. Julussa renner gjennom den svakt nordvesthellende Julussdalen. Vannføringa var i minste laget med tanke på tømmerfløting, sjøl i den beste snøsmeltingsperioden om våren. Derfor var det nødvendig å magasinere vann i dammer. Tidlig på 1900-tallet hadde Julussa fem slike reservoarer: Bergesjøen, Ringlidammen, Høymodammen, Brattveltdammen og Mørstaddammen. I tillegg lå Gammelbudammen der hvor Røta og Ringsåsbekken møttes. Dessuten skal passasjen mellom Ryssjøen og Julussa ha vært kanalisert og regulert, men det er usikkert i hvilken grad vann fra denne lille innsjøen ble brukt til fløtingsformål. De eldste fløtingsinnretningene i vassdraget (den eldste Bergesjødammen bl. a. ) skal ha vært bygd av Christiania Tømmerdirektion, men den nye fløtingsloven i 1854 forutsatte at det skulle dannes åstyrer i sidevassdragene. Skogeierne langs Julussa fikk organisert eget styre i 1856. Åstyret organiserte fløtinga i vassdraget til 1953, da de lokale skogeierne aksepterte Glomma fellesfløtingsforenings tilbud om overtakelse. Fellesfløtingsforeningen drev fløtinga i vassdraget fram til 1969, på slutten med svært små fløtingskvanta.
Skogkommunen Elverum var, naturlig nok, et av de stedene der det tidligst ble gjort forsøk på å organisere skogsarbeiderne. Det ble dannet skogsarbeiderforeninger i Hernes, Sørskogbygda, Heradsbygda og på Øksna i 1911. Året etter var disse foreningene med og dannet Norsk Skog- og Jordarbeiderforbund. Det er uklart hvilken innflytelse den organiserte arbeiderbevegelsen fikk på fløtinga i Julussa, men det kan se ut til at det ble inngått en lønnsavtale (9 timers dag, tre lønnsklasser i 1917), og at det var en streik i 1921. Den store arbeidskonflikten i dette vassdraget preget nyhetsbildet våren 1927. Dette året var det kamp om oppdraget mellom to konkurrerende fløterhusbonder, Hans H. Mellum og Martin Halstensen. Åstyret foretrakk Mellum, som hadde lang erfaring fra vassdraget, de to foregående åra fra en posisjon som fløterhusbond. I utgangspunktet var det også han som hadde det laveste anbudet, men Halstensen (som var formann i Østre Elveum Skogsarbeiderforening) senket sitt anbud etter at åstyret hadde valgt rivalen. Det utviklet seg også til en kamp rivalene imellom om fløtermannskap. Situasjonen ble ytterligere spent da Elverum faglige herredsorganisasjon kunngjorde blokade av det oppdraget Mellem hadde fått i Julussa. Likevel startet fløtinga 10. mai. Dagen etter mobiliserte 200 demonstranter ved vassdraget. De hindret arbeidet, og det ble litt håndgemeng. Dette fikk Justitsdepartementet til å sende 15, seinere ytterligere ti statspolitibetjenter til vassdraget. Søndag 15. mai møtte 200 demonstranter på ved vassdraget, en god del av dem med våpen. Regjeringa og Justisdepartementet reagerte med å sende et gardekompani til Elverum. Den tilspissete konflikten vakte oppsikt landet rundt, og fikk sine etterspill. I Stortinget ble det en tilspisset debatt mellom justisministeren og arbeidervennlige representanter. For arbeiderinterssenene var det vel så epokegjørende at Norsk Skog- og Jordarbeiderforbund, som hadde vært nedlagt siden 1924, i etterkant av konflikten gjenoppsto som Norsk skog- og landarbeiderforbund.
SubjectNi politikonstabler og en hund ved gavlskuten foran ei av koiene i Julussvassdraget i Elverum. Konstablene ble sendt hit av Justisdepartementet i mai 1927 etter at blokaden av Hans Mellums fløterlag hadde tilspisset seg med 200 demonstranter, hvorav mange var væpnet.
Title«Julussa» (Innskrift på albumblad med opplimte kopier av dette og to andre fotografier. GFF-album 14.)
Etter at fløtinga i Glomma var avviklet i 1985 ble det igangsatt en prosess for å ta vare på organisasjonens arkiver. Dette ble løst slik at papirarkivene ble overdratt til Riksarkivet, men de ble fortsatt liggende i det gamle arkivrommet på Fetsund lenser. Øivind Vestheim fra Norsk Skogbruksmuseum bidro med kompetanse i forbindelse med ordningen av materialet. Disse oppgavene er seinere overtatt av personalet ved museet som vokste fram på Fetsund lenser. Fotomaterialet etter Glomma fellesfløtningsforening ble overdratt til Norsk Skogbruksmuseum og flyttet til Elverum. Dette bildet er fra album nr. 13 i en serie på 72. Museet har også overtatt negativsamlinga etter Glomma fellesfløtingsforening.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».