Den 10. februar 1919 publiserte avisa Hedemarkens Amtstidende denne notisen om lovjusteringer som knyttet de lokale skogeierorganiserte åstyrene i tverrelvene nærmere til Kristiani ...
Den 10. februar 1919 publiserte avisa Hedemarkens Amtstidende denne notisen om lovjusteringer som knyttet de lokale skogeierorganiserte åstyrene i tverrelvene nærmere til Kristiania Tømmerdirektion:
«Tverrelvene til Glommen – under fællesfløtningen.
Fløtningen i selve Glommen og de større bielver har i længere tid ligget under Kristiania Tømmerdirektion, mens den i de mindre tverelver har været besørget av aastyrer, som har været nedsat av tømmereierne. Eftersom fløtningsforholdene er blit vanskeligere, er den tanke kommet sterkere frem, at det vilde være en fordel, om ogsaa tverelvene kunde gaa ind under direktionsfløtningen. Der har været arbeidet for gjennemførelsen av en slik reform, og dette arbeide har sat frugt i et forslag til nye love for Øvre Glommens fællesfløtningsforening. Forslaget blev enstemmig vedtat i generalforsamling i foreningen.
Ifølge disse love faar tverelvene adgang til at melde sig ind i fællesfløtningsforeningen. Fløtningen bestyres fremdeles av aastyrerne, men i visse givne tilfælder kan Kristiania tømmerdirektion ta affære, hvor det gjælder arbeidsavtaler m. v. Direktionen kan ogsaa træffe bestemmelse om, at tvreelver enkelte aar kan lægges inde. Tverelvene er altsaa ved de nye bestemmelser aapnet adgang til at være med i den store organisation og ha sine repræsentanter med under avgjørelserne. Saavidt «Nationen» har kunnet bringe i erfaring, er det den almindelige opfatning blandt skogeierne til Glommen, at den nye ordning medfører fordele.»
Denne organisatoriske reformen gav næring til ønsker om utvidelse av den delen av vassdraget der det var tømmerkjøperne som organiserte og finansierte fløtinga, og for å få forståelse for dette ønsket skogeierne i Østerdalen at direksjonen kom på befaring i den øvre delen av vassdragene. Den 7. mars meldte avisa Nationen dette:
«Forandring i fløtningsreglerne i Rena og Glommen.
Styret i distriktets tømmersalgsforeninger sammen med interesserte skogeiere fra Tolgen, Vingelen, Tønset, Tyldalen, Undset og Rendalen holdt den 2. ds. fællesmøte paa Tønset til forandring av fløtningsreglerne for Glommen og Rena, fortæller «Fj.Lj.».
Tømmerfløtningen i saavel hoved- som tverelvene foregaar nu for tømmereiernes regning i Glommen ned til Steibroen i Alvdal og for Renavassdraget ned til Lomnessjøen i Ø. Rendalen.
Møtet enedes om at forelægge Kristiania tømmerdirektion en henstilling om, at direktionsfløtningen strækkes opover saaledes: I Glomma op til Os bro i Tolgen og i Rena til Tyslakløftet i Øvre Rendalen. Henstillingen med de nærmere begrundelser blir at forelægge paa de nu forestaaende fløtermøter i distriktet.
Til at repræsentere distriktet under denne saks behandling i Glommen skogeierforening valgtes Ola O. Eide, Tolgen, K. Aalborg, Tønset, O. H. Storrøsten og T. J. Bjøntegaard, Rendalen.»
Dette fotografiet inngår i samlinga fra Glomma Fellesfløtingsforening, som ble overdratt til NSM etter at fløtinga i vassdraget ble nedlagt i 1985. Kopien er montert i et album som er merket GF18, og som inneholder opptak fra vassdrag i Nord-Østerdalen. Sifferet "55" er påført den kvite ytterkanten i det øvre hjørnet på høyre side av kopien. Dette nummeret refererer til den interne bilderekkefølgen i albumet.
SubjectChristiania Tømmerdireksjon på befaring i Nord-Østerdalen i 1919. Fotografiet er tatt på Tylldalskjølen (mellom Tynset og Tylldalen). I forgrunnen bygdevegen med to åpne kalesjebiler. Den fremste av dem har tydeligvis hatt en punktering, som har utløst behov for hjulskift. Den bakerste er stanset for å vente. Her poserer tre herrer for fotografen. Ved den fremste bilen står en del andre herrer bøyd over hjulskiftet. Opptaket er gjort i fjellterreng med småbjørk. I bakgrunnen skimtes Tronfjell-massivet med snøflekker med Tronskalven foran.
Title«C.T.D. på befaring Tyldalen 1919» (Påskrift på albumblad)
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med notatblokk, båndopptaker og kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. Materialet ble enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».