Plantemeis

About the object

• about
  Plantebrett for bæring av barrotplanter under arbeid på plantefelt i skogen. Skjellettet til dette redskapet er lagd av jernrør med 1 centimeters diamter. Rørene er sveiset sammen i ei avlang, litt oval ramme. Utenpå denne ramma er det trukket en presist sydd ytterhud av blått lerretsstoff, som tilsynelatende er plastbelagt på y... Plantebrett for bæring av barrotplanter under arbeid på plantefelt i skogen. Skjellettet til dette redskapet er lagd av jernrør med 1 centimeters diamter. Rørene er sveiset sammen i ei avlang, litt oval ramme. Utenpå denne ramma er det trukket en presist sydd ytterhud av blått lerretsstoff, som tilsynelatende er plastbelagt på yttersida, på samme måten som på regntøy. Langs overkanten på lerretsbeholderen er det messingmaljer med cirka 4 centimeters innbyrdes avstand, og gjennom disse er det trukket ei svart lisse som - mellom maljene - er tvinnet rundt det jernet som danner overkanten på jernramma. Ramma er noe innsvingt på den ene «langsida», antakelig med sikte på at beholderen skal ligge godt mot plantørens hoftekam. Her er for øvrig ytterhuden forsterket ned et påsydd, dobbeltbrettet rektangulært stykke av det nevnte blå plastdekte lerretsstoffet. Redskapet bæres i cirka 2,3 centimeter brede lærreimer som er festet i overkanten på jernramma. Lengden på disse reimene kunne justeres ved hjelp av nålespenner. En av dem er påtredd ei rektangulær, foret pute med lær på den ene sida og plastdekt lerretsstoff på den andre. Denne komponenten skulle forebygge at redskapet gnog på brukerens skulder.
  Expand text Collapse text
• Designation Plantemeis
• Identifier SJF.14303
• Indexing term Skogkultur Transport Bæreredskaper Skogplanting
• Type Thing

• Dimensions value
  • Bredde Ramme, overkant, midtmål 34.3 cm
  • Høyde Ramme, ytterkant, midtmål 18.5 cm
  • Lengde Ramme, overkant, midtmål 56.6 cm
  Expand text Collapse text

• Materials Jern - Rammeverk Tekstil - Beholder, ytterhud Lær - Bærereimer

• Other information
  Under den nordiske skogkonferansen i Finland i 1970 ble nordiske skogbrukere kjent med at finnene hadde innført en ny metode for produksjon av dekkrotplanter til kulturarbeider i finske skoger. Plantene ble dyrket fram i sekskantete japanske papirpotter med noe varierende diameter. Papirpottene, som ble levert sammenlimt i en struktur som minte om den vi finner i bikuber, ble plassert på plastbrett med perforert botn. Disse fungerte som «handteringsenheter» i planteskolene. Papirpottene ble fylt med ei blanding av torv og gjødsel. Deretter ble det sådd ett eller et par frø i hver hylse. Til denne prosessen hadde finnene utviklet såmaskiner. Brettene med tilsådde papirpotter ble satt i plastveksthus, der de etter ett år hadde oppnådd samme størrelse som toårige frilandsplanter. Dermed kunne papirpottene, med de perforerte plastbrettene som underlag, stables i stålstativer med hyller og kjøres til kulturfeltene med lastebiler. Der ble plantinga utført med planterør, som dette. Dyrkinga av dekkrotplanter i papirpotter innebar en betydelig effektivisering av produksjonen i skogplanteskolene. Også utplanting med planterør framsto som mindre tids- og arbeidskrevende enn de etablerte metodene ved planting av barrotplanter med ulike hakketyper. Derfor var om lag halvparten av de skogplantene som ble omsatt i Finland omkring 1970 papirpotteplanter. Også i andre nordiske land ble det gjort forsøk med slike planter, i Norge blant annet i Hurdal i 1973. På denne tida startet imidlertid også forsøkene med den såkalte «Kopparfors-metoden» - produksjon av dekkrotplanter i plastbrett med påfølgende utplanting ved hjelp av hullpiper. Slike «pluggplanter» ble raskt populære i Norge, og produksjonen av skogplanter i papirpotter fikk følgelig aldri noe stort omfang her til lands.
  Expand text Collapse text