Fra Brurua på vestsida av Storsjøen i Rendalen. Fotografiet viser i koie med rektangulært grunnplan, tilsynelatende oppført i bordkledd bindingsverk og med bølgeblikktekket saltak ...
Fra Brurua på vestsida av Storsjøen i Rendalen. Fotografiet viser i koie med rektangulært grunnplan, tilsynelatende oppført i bordkledd bindingsverk og med bølgeblikktekket saltak. Koia hadde inngangsdør på langveggen, og taket var noe forlenget over trammen foran døra. Bygningen hadde skorsteinspipe av teglstein i hjørnet mot den søndre gavlveggen. På langveggen, til venstre for døra, hang noen tekstiler. Foran koia skimter vi en stige og en enkelt sagkrakk, lagd av en stokk med inntappete bein og «horn» på oversida for å gi de stokkene som skulle kappes et stabilt leie. Ved strandkanten foran koia lå noen få fløtingsstokker. Bakenfor bygningen var det reist et gjerde med skråttstilte hunskier, antakelig for å skjerme koias nærmeste omgivelser mot beitende husdyr. I bakgrunnen skimter vi ei bratt li med litt glissen barskog. I Glomma fellesfløtingsforenings album nr. 13 er dette motivet opplimt tett inntil en kopi av SJF. 1989-03882, som en slags vidvinkelmontasje. Det andre fotografiet viser antakelig en diger skålebygning, som sannsynligvis ble brukt som brenselslager for dampbåten Storsjø, som slepte tømmerbommer langs den om lag 36 kilometer lange Storsjøen.
SubjectFra Brurua på vestsida av Storsjøen i Rendalen. Fotografiet viser i koie med rektangulært grunnplan, tilsynelatende oppført i bordkledd bindingsverk og med bølgeblikktekket saltak. Koia hadde inngangsdør på langveggen, og taket var noe forlenget over trammen foran døra. Bygningen hadde skorsteinspipe av teglstein i hjørnet mot den søndre gavlveggen. På langveggen, til venstre for døra, hang noen tekstiler. Foran koia skimter vi en stige og en enkelt sagkrakk, lagd av en stokk med inntappete bein og «horn» på oversida for å gi de stokkene som skulle kappes et stabilt leie. Ved strandkanten foran koia lå noen få fløtingsstokker. Bakenfor bygningen var det reist et gjerde med skråttstilte hunskier, antakelig for å skjerme koias nærmeste omgivelser mot beitende husdyr. I bakgrunnen skimter vi ei bratt li med litt glissen barskog. I Glomma fellesfløtingsforenings album nr. 13 er dette motivet opplimt tett inntil en kopi av SJF. 1989-03882, som en slags vidvinkelmontasje. Det andre fotografiet viser antakelig en diger skålebygning, som sannsynligvis ble brukt som brenselslager for dampbåten Storsjø, som slepte tømmerbommer langs den om lag 36 kilometer lange Storsjøen.
Title«72 - 20 & 21 Burua 2-6-44» (Innskrift under kopi av dette bildet og SJF.1989-03882 i Glomma fellesfløtingsforenings album 13.)
Da fløtinga i Glomma ble avviklet i 1985 ble det ordnet slik at fellesfløtingsforeningens arkivsaker ble overlatt til Riksarkivet, som valgte å fortsette å oppbevare dem i det eksisterende arkivrommet ved Fellesfløtingsforeningens kontor på Fetsund. Amanuensis Øivind Vestheim fra Norsk Skogbruksmuseum veiledet lokale prosjektansatte, som startet ordning av materialet. Den daglige forvaltningen av arkivene er seinere overtatt av medarbeidere fra museet som ble etablert på Fetsund lenser i 1990. Fotosamlinga fra Glomma fellesfløtingsforening ble overført til daværende Norsk Skogbruksmuseum i Elverum. Materialet består av 72 album. Museumsfotograf OT Ljøstad har reprodusert de fleste av opptakene i dette materialet og skrevet negativnummere i albumene han har utført repro fra. Det finnes også originalnegativer til en del av motivene. Disse skal være merket og ordnet i mapper etter at de kom til museet.
Other informationJohs. Johannesen ble født i Oslo 16. mai 1877. Han tok artium i 1895, og tre år seinere ble han uteksaminert som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole. Deretter var han ansatt ved Gleim og Eyde i Lübeck, seinere ved Eydes ingeniørkontor i Kristiania. I perioden 1900-01 studerte han ved den tekniske høgskolen i Dresden. I 1902 ble han fløtingsinspektør i Glomma-vassdraget, og fire år seinere ble han utnevnt til direktør i Christiania Tømmerdirektion, seinere kalt Glomma Fellesfløtingsforening. Denne stillingen hadde han fram til våren 1948, da han nådde aldersgrensen. Johannesen var ofte medlem av ulike tekniske kommisjoner, både i og utenfor fløtingsvesenet. Han skal blant annet ha høstet anerkjennelse for den innsatsen han gjorde i grenseforhandlinger med Russland. Johannesen var medlem av hovedstyret i Norsk Ingeniørforening fra 1925 til 1933, og i de tre siste åra av denne perioden var han styreleder med tittelen "president". Johs. Johannesen var æresmedlem i Finlan
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».