Østlendingen fredag 8. august 1941:
«Skadeserstatningen ved Storsjøreguleringen ca. 250 000 kroner.
Hertil kommer forskjellige skader og ulemper som først kan fastsettes til vinte ...
Østlendingen fredag 8. august 1941:
«Skadeserstatningen ved Storsjøreguleringen ca. 250 000 kroner.
Hertil kommer forskjellige skader og ulemper som først kan fastsettes til vinteren.
Skjønnsnevndens formann, sorenskriver Backe, uttaler sig.
Som kjent blev det i siste måned holdt reguleringsskjønn for Storsjøen i Rendalen til fastsettelse av erstatningen for skader og ulemper ved reguleringen. Det skal iverksettes en midlertidig statsregulering av Storsjøen ved 1,5 meters opdemning etter en plan som blev fremlagt av Brukseierforeningen ifjor sommer.
På vår henvendelse igår fortalte skjønnsnevndens formann, sorenskriver Backe, Kapp, at nevnden ikke blir ferdig med sitt arbeide før til vinteren. Det er nemlig adskillige erstatninger som ikke kan fastsettes om sommeren. Den skade som man mener blir voldt på isveiene blir det nødvendig å se på til vinteren, og det er forskjellige andre ting i forbindelse med isen som man også har måttet vente med. Dessuten er det foreløbig ikke fastsatt noen erstatning for den største skade – nemlig på Åsheim – da man vil se også på denne til vinteren før erstatningen blir bestemt.
Den samlede erstatning for skader som er taksert ved skjønnet i sommer blir såvidt sorenskriveren kunne erindre ca. 250 000 kroner fordelt på en rekke skadelidende. Men det endelige tall vil altså bli en god del større når vinterskjønnet kommer til.
Det vil ikke gå lenge før resultatet av skjønnsforretningen kan forkynnes for grunneierne.»
Fredag 27. februar 1942 skrev avisa Østlendingen følgende om det såkalte «vinterskjønnet» som ble knyttet til Storsjøreguleringa:
«Den samlede erstatning ved Storsjøreguleringen kom op i 421 000 kr.
Erstatningssummen ved vinterskjønnet, som nå er avhjemlet, blev 34 000 kr.
28 takstnumre fikk erstatning. De største skader blir gjort på isveiene på søndre Rena.
Som nevnt blev vinterskjønnet i anledning av Storsjøreguleringen avhjemlet forleden dag. Under skjønnet meldte det seg noen som forlangte erstatning for skader sønnenfor sammenløpet av Rena og Søndre Osa. Eksproprianten forlangte at skjønnet skulde begrenses til ikke å gå lenger syd enn til sammenløpet, og dette fikk han rettens medhold i. Kravene må altså i tilfelle fremmes ved særskilt søksmål.
Fra ekspropriantens side blev det framholdt at retten ved taksering av den skade som reguleringen måtte finnes å medføre for de forskjellige grunneieres isveier, ikke skulde ha adgang til å ta hensyn til den ekstraordinære bruk og det ekstraordinære behov som den foreliggende situasjon som følge av krigen har skapt og at det er den tidligere og ordinære bruk av isveiene som må legges til grunn av avgjørelsen av hvorvidt skade er lidt og eventuelt ved erstatningens fastsettelse. Hvor f. eks. veddrift fra en skog på grunn av skogens beliggenhet tidligere har vært ulønnsom, påstod eksproprianten at det ikke skulde tilkjennes erstatning for skade på veddrift fra en sådan skog, selv om det under den nå rådende konjunktur for ved lønner seg å drive ved fra skogen. Grunneierens prosessfullmektig gjorde derimot på sin side gjeldende at retten ved avgjørelse av hvorvidt skade er lidt som følge av umuliggjort eller vanskeliggjort ferdsel over isen og eventuelt ved fastsettelse av erstatning for denne skade, pliktet å ta hensyn til situasjonen som den nå er og som den etter en skjønnsmessig vurdering må antas å bli for resten av reguleringsperioden.
Retten fant å måtte gi grunneierne medhold i dette ganske viktige punkt.
Med hensyn til den skade som reguleringen må antas å ville medføre på isveier på Storsjøen og søndre Rena antar retten at skaden vil arte seg vesentlig forskjellig forsåvidt angår isveier på Storsjøen og isveier på søndre Rena og også forskjellig for Storsjøens vedkommende forsåvidt angår strekningen sønnenfor Sandneset og strekningen nordenfor dette. Forsåvidt angår den nordlige del av Storsjøen inntil Sandneset var det oplyst at det regnes med at det i en femårsperiode overhodet ikke er is et år og at isen på denne strekning først pleier å legge seg omkring 1. februar. Ved en så sen islegning antok retten at reguleringen ikke vilde medføre noen øket ulempe av nevneverdig betydning for ferdselen over isen, hvorfor erstatning ikke blev tilkjent for skader på isveier nordenfor Sandneset. Annerledes stiller etter rettens opfatning forholdet seg forsåvidt angår strekningen fra Sandneset og til reguleringsdammen. På denne strekning antok retten at reguleringen vilde medføre noen skade på isveier, om enn ikke på langt nær så stor skade som på isveiene på søndre Rena.
Det blev gitt erstatning for i alt 28 takstnumre mellom Sandneset og søndre Osas utløp i Rena. Erstatningene varierer mellom kr. 8 937,50 og 25 kroner som det største og det minste beløp. Det samlede erstatningsbeløp dreier seg om 34 000 kroner.
Ved skjønnet for Storsjøreguleringen i fjor sommer blev erstatningsbeløpet 262 kroner. Hertil kom 125 000 kroner vedrørende Åsheim, og sammen med vinterskjønnet kommer således den samlede erstatning vedrørende Storsjøreguleringen op i ca. 421 000 kroner.»
En av de midlertidige reguleringsdammene ved Storsjøens utløp i elva Søndre Rena, like ved garden Nordre Løsset. Glommen og Laagens brukseierforening fikk i desember 1940 Arbeidsdepartementets tillatelse til å regulere sjøen opptil 1,5 meter opp. Tillatelsen gjaldt fram til lavvannsperiodens slutt i 1945. Brukseierforeningen ville først bygge en dam som bare skulle stå en sesong, før det skulle bygges en annen dam som skulle stå fram til utløpet av konsesjonsperioden. Ettersom dette fotografiet ikke er datert er det uvisst om dette er den første eller den andre dammen. Fotografiet er tatt vinterstid, fra en snødekt elvebredd på vestsida av vassdraget mot en tredam med rekkverk langs utsida av dambrua. Nærmere det østre landet skimter vi noe som later til å ha vært et tømmerløp med skådammer på sidene. Ved enden av dammen, på den andre sida, sto det ei lita bu med pulttak. Bakenfor skimtes flate, snødekte jorder, og ovenfor dem igjen lå det lier med barskog.
Tirsdag 21. oktober 1941 kunne avisa Østlendingens abonnenter lese følgende:
«Arbeidet med Storsjøreguleringen.
Den provisoriske dam i Nordre Løsset blir ferdig i denne uken.
Som tidligere omtalt er det ihøst, som ledd i Storsjøreguleringen, bygget en provisorisk dam i Nordre Løsset. Etter hvad vi erfarer er arbeidet nå på det nærmeste ferdig, det er bare småtterier som står igjen, og det vil kunne avsluttes i løpet av inneværende uke. Alt har gått raskt unna, idet det ikke har vært så mye vann at det har genert nødvendig. Dammen skal rives igjen utpå vinteren, antagelig i februar måned. Det er gode utsikter til at magasinet blir fullt før vinteren setter inn for alvor.»
Title«Reg. dam ved N. Løsset» (Innskrift ved kopi av fotografiet i Glomma fellesfløtingsforenings album 13, bilde 199)
Da fløtinga i Glomma ble avviklet i 1985 ble det ordnet slik at fellesfløtingsforeningens arkivsaker ble overlatt til Riksarkivet, som valgte å fortsette å oppbevare dem i det eksisterende arkivrommet ved Fellesfløtingsforeningens kontor på Fetsund. Amanuensis Øivind Vestheim fra Norsk Skogbruksmuseum veiledet lokale prosjektansatte, som startet ordning av materialet. Den daglige forvaltningen av arkivene er seinere overtatt av medarbeidere fra museet som ble etablert på Fetsund lenser i 1990. Fotosamlinga fra Glomma fellesfløtingsforening ble overført til daværende Norsk Skogbruksmuseum i Elverum. Materialet består av 72 album. Museumsfotograf OT Ljøstad har reprodusert de fleste av opptakene i dette materialet og skrevet negativnummere i albumene han har utført repro fra. Det finnes også originalnegativer til en del av motivene. Disse skal være merket og ordnet i mapper etter at de kom til museet.
Other informationJohs. Johannesen ble født i Oslo 16. mai 1877. Han tok artium i 1895, og tre år seinere ble han uteksaminert som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole. Deretter var han ansatt ved Gleim og Eyde i Lübeck, seinere ved Eydes ingeniørkontor i Kristiania. I perioden 1900-01 studerte han ved den tekniske høgskolen i Dresden. I 1902 ble han fløtingsinspektør i Glomma-vassdraget, og fire år seinere ble han utnevnt til direktør i Christiania Tømmerdirektion, seinere kalt Glomma Fellesfløtingsforening. Denne stillingen hadde han fram til våren 1948, da han nådde aldersgrensen. Johannesen var ofte medlem av ulike tekniske kommisjoner, både i og utenfor fløtingsvesenet. Han skal blant annet ha høstet anerkjennelse for den innsatsen han gjorde i grenseforhandlinger med Russland. Johannesen var medlem av hovedstyret i Norsk Ingeniørforening fra 1925 til 1933, og i de tre siste åra av denne perioden var han styreleder med tittelen "president". Johs. Johannesen var æresmedlem i Finlan
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».