Photo: Johannesen, Johs. / Anno Norsk skogmuseum

Accept license and download photo

Fra gardstunet på eiendommen Harildstad i grenda Kvikne i Nord-Fron kommune i Gudbrandsdalen. Bildet ble tatt sommeren 1936. Det viser to toetasjes våningshus, antakelig to lafteby...

About the object

IdentifierSJF.1989-01812
Avbildet stedNorge Oppland Nord-Fron Kvikne (Vinstra-Elv)
Specific subject termsGardstun Våningshus Byggeskikk
SubjectFra gardstunet på eiendommen Harildstad i grenda Kvikne i Nord-Fron kommune i Gudbrandsdalen. Bildet ble tatt sommeren 1936. Det viser to toetasjes våningshus, antakelig to laftebygninger. Byggeteknikken er tydeligst på bygningen til venstre, der det bare er den midtre delen som er bordkledd. Framfor denne bygningen var det en altan. Dette huset hadde halvvalmtak, tekket med ruteskifer og med to på piper som stikker opp fra mønet. Bygningen til høyre er i sin helhet bordkledd. Den har to etasjer, og midt på fasaden mot gardstunet er det reist en veranda ned saltak. Denne bygningen har saltak, tekket med skifer og har to piper. I tunet, framfor bygningene, sto det ei flaggstang, omgitt av busker, som var beskyttet av et stakitt.
Type Photograph

Add a comment or suggest edits

History

- Dette fotografiet er fra album 10 i samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte mange av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert.
- Fotografering: August 5, 1936
- FotografJohannesen, Johs. (1877 - 1954)
  - Adresse,Norge Akershus Fet Nedre Romerike Fetsund Lund gnr/bnr 16/8
  - ProfessionIngeniør, direktør
  - GenderMann
  - NationalityNorsk
  - Other informationJohs. Johannesen ble født i Oslo 16. mai 1877. Han tok artium i 1895, og tre år seinere ble han uteksaminert som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole. Deretter var han ansatt ved Gleim og Eyde i Lübeck, seinere ved Eydes ingeniørkontor i Kristiania. I perioden 1900-01 studerte han ved den tekniske høgskolen i Dresden. I 1902 ble han fløtingsinspektør i Glomma-vassdraget, og fire år seinere ble han utnevnt til direktør i Christiania Tømmerdirektion, seinere kalt Glomma Fellesfløtingsforening. Denne stillingen hadde han fram til våren 1948, da han nådde aldersgrensen. Johannesen var ofte medlem av ulike tekniske kommisjoner, både i og utenfor fløtingsvesenet. Han skal blant annet ha høstet anerkjennelse for den innsatsen han gjorde i grenseforhandlinger med Russland. Johannesen var medlem av hovedstyret i Norsk Ingeniørforening fra 1925 til 1933, og i de tre siste åra av denne perioden var han styreleder med tittelen "president". Johs. Johannesen var æresmedlem i Finlan
  - DigitaltMuseumSearch in «Johannesen, Johs.»
- Avbildet stedNorge Oppland Nord-Fron Midt-Gudbrandsdalen Kvikne Harildstad gnr/bnr 223/1sikker
- Aksesjon: 1985
- Giver/siste eierNorge Akershus Fet Nedre Romerike Glomma Fetsund
- Eierskap: 1936 - 1985