Photo: Sparby, Kaare / Anno Norsk skogmuseum

Accept license and download photo

Fløtingstømmer ved Slattum bru i elva Nitelva i Nittedal kommune på Nedre Romerike. Fotograsfiet ble tatt i juni 1959. I forgrunnen ser vi voksne og barn som drev med fritidsaktivi...

About the object

IdentifierSJF.1994-01826
Avbildet stedNorge Akershus Nittedal Nedre Romerike Glommavassdraget Slattum bru, Nitelva
Specific subject termsElv Vassdrag Bru Tømmerhaug Gardstun Fiske Lek
Subject
Fløtingstømmer ved Slattum bru i elva Nitelva i Nittedal kommune på Nedre Romerike. Fotograsfiet ble tatt i juni 1959. I forgrunnen ser vi voksne og barn som drev med fritidsaktiviteter ved elva, der det kom flytende en del løstømmer på vannspeilet. Bak dem ser vi den nevnte brua, ei bjelkebu på støpte betongkar. Under brua kan vi skimte en ganske diger tømmerhaug som hadde bygd seg opp på motstrøms side av et av brukarene. Brukarene kunne altså fungere som stengsler for fløtingstømmeret, om tømmeret kunne, om opphopningene ble store nok og stømmen strid nok, true brua. I 1960 var det innmeldt 95 873 tømmerstokker til fløring i Nitelva.

Nitelva kommer fra Harestuvatnet i Hadeland-kommunen Lunner. Den øvre delen av dette vassdraget renner gjennom Hakadalen, og kalles der for Hakadalselva. Navnet Nitelva brukes om den delen av elveløpet som renner gjennom Nittedal. Vassdraget et jevnt og rolig løp, avbrutt av noen små fossefall som har gitt kraft til industriell virksomhet. Hakadal jernverk, som ble igangsatt på 1600-tallet og holdt det gående til 1869 var det største av disse. Verket hadde stangjernshammer ved Rotnes i Nittedal, hvor det seinere var sagbruk og møllebruk som brukte vannkrafta. «Nitelven gaar for det meste mellem lave bakkede og opdyrkede bredder og kan i almindelighed vades på flere steder. Nederst har den flade og tildels myrlændte bredder. Den er farbar med baad fra Øieren og opover til Gaarden Slattum, lidt ovenfor Nittedal kirke», skrev kanaldirektør Gunnar Sætren (1843-1928) i 1904. Dette fotografiet er fra det bakkete, oppdyrkete landskapet og fra endepunktet av den strekningen det var mulig å ro med båt fra Øyeren.
Type Photograph

Add a comment or suggest edits

History

- Norsk Skogbruksmuseum statet det som ble kalt «Prosjekt Glomma» ved inngangen til arbeidsåret 1984. Da var det klart at den tradisjonsrike tømmerfløtinga i vassdraget ville bli avviklet i 1985. Museet ønsket derfor å få i gang et dokumentasjonsprosjekt der tømmertransporten på vassdraget skulle ha hovedfokus. Historikeren Øivind Vestheim, som hadde arbeidet ved museet fra 1982, skulle ha hovedansvar for prosjektet. Han tok sikte på å samle et representativt utvalg av løse gjenstander fra fløtinga til museet, han ville dokumentere faste fløtingsinnretninger i vassdraget, ta vare på eldre fotografier og arkivalia, samt samle det han kalte «tradisjons- og minnemateriale» med tilknytning til Glomma-fløtinga. Særlig museets fotograf, OT Ljøstad, var en trofast samarbeidspartner under arbeidet med prosjektet. Vestheim og Ljøstad reiste mye langs vassdraget i 1984 og 1985, men også i «oppryddingsfasen» i de par første sesongene etter dette. Glomma fellesfløtingsforening overlot sitt fotoarkiv, som besto av 72 album en del negativmateriale fra ulike deler av vassdraget, til Norsk Skogmuseum. Papirarkivene ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la dem bli liggende i den murte delen av kontorkomplekset Fellesfløtingsforeningen hadde hatt på Fetsund. Der veiledet Øivind Vestheim en del lokale medarbeidere som ble engasjert for å ordne arkivet. Forvaltningen av arkivmaterialet ble etter 1990 overlatt til lensemuseet, som ble etablert på Fetsund dette året. Mange av gjenstandene Vestheim samlet inn til Norsk Skogbruksmuseum i forbindelse med prosjektet ble dessverre kjørt direkte på fjernmagasin i Elverum, uten at de ble registrert. Dermed gikk beklageligvis viktig informasjon om proveniens og bruk tapt. Heller ikke de fotografiske opptakene ble tilfredsstillende registrert da de var «ferske». Øivind Vestheim brukte en kassettopptaker som «feltdagbok» under mange av turene langs vassdraget. Bjørn Bækkelund transkriberte mange av kassettene etter at han begynte ved museet høsten 1997. Innslagene av tradisjons- og minnemateriale på disse opptakene var få. Prosjekt Glomma skulle opprinnelig vare fra og med 1984 til og med 1988, altså i fem år. Det viste seg imidlertid at oppgavene ble mange, og at arbeidet tok lengre tid enn forutsatt. Øivind Vestheim avsluttet sin del av prosjektet med utgivelsen av boka «Fløting gjennom århundrer – Fløtingas historie i Glomma- og Mjøsvassdraget» i 1998. Han sluttet for øvrig ved museet like før boka var ferdig. I ettertid har nye medarbeidere ved Norsk Skogbruksmuseum gradvis forsøkt å gjøre noe med det forvaltningsmessige etterslepet etter Prosjekt Glomma.
- Fotografering: 1959
- FotografSparby, Kaare (1904 - 2001)sikker
  - ProfessionIngeniør, direktør
  - GenderMann
  - NationalityNorge
  - DigitaltMuseumSearch in «Sparby, Kaare»
- Avbildet stedNorge Akershus Nittedal Nedre Romerike Glommavassdraget Slattum bru, Nitelvasikker
- Aksesjon: 1985
- Eierskap: 1959 - 1985