Kranbanen ved Geithus Bruk på Modum i Buskerud, slik den så ut i byggeperioden høsten 1965. Kranbanen er bygd som to parallelle søylerekker med dragere på toppen. Da dette fotogr...

Bygginga av Geithus Bruk i Modum var et av de store industrireisingsprosjektene i Union-konsernet ved inngangen til 1960-åra. Tanken var å reise etablere treforedlingsvirksomhet på eiendommene Skredsvik og Geithus Bruk, som begge var i Unions eie. Konsernledelsen tenkte seg at utbygginga skulle skje i fire faser. Første byggetrinn skulle omfatte et tømmermottak med renseri. Renseriet skulle få en kapasitet på 130 000 kubikkmeter (fastmasse) og skulle avgi om lag 50 000 kubikkmeter bark. Til denne barken skulle det reises et eget forbrenningsanlegg. Som andre byggetrinn ville konsernledelsen reise et sliperi, i første omgang med en kapasitet på 60 000 tonn tremasse per år, men med utvidelsesmuligheter til mer enn det dobbelte. Som et tredje byggetrinn så man for seg en papirfabrikk som skulle levere cirka 80 000 tonn papir i året. Til denne fabrikken skulle det reises et eget fyrhus. Som fjerde byggetrinn tenkte man seg en cellulosefabrikk som skulle levere 25 000 tonn sulfittcellulose i året. Det var bare det første byggetrinnet med tilhørende kabelkranbane og sidespor fra jernbanen som ble realisert. Renseriet, som var av samme type som det som ble reist ved morbedriften Union i Skien, ble satt i drift sommeren 1967. Flisa fra anlegget ble transportert til andre fabrikker i Union-konsernet, særlig til Skotselv Cellulosefabrik, som kokte cellulose med Geithus-flis som råstoff. I 1970-åra, som var en vanskelig periode for denne industrien, valgte morselskapet Union Co. å prioritere modernisering og kapasitetsutvidelse ved hovedanlegget i Skien. Blant ofrene for denne strategien ble blant annet Skotselv Cellulosefabrik, Geithus Bruk og - ikke minst - planene om en stor, integrert treforedlingsfabrikk på Geithus. På Skotselv gjorde Union-konsernet avtale om at transformator- og generatorprodusenten National industri skulle overta lokalene og deler av bemanninga. Industrilokalene på Geithus Bruk ble etter brukt som lager etter avviklinga av kubb- og flisproduksjonen.

Den 21. april 1966 sto denne reportasjen i avisa «Fremtiden»:

«Tømmerbehandlingsanlegget på Geithus får store dimensjoner.
Krana på den 275 meter lange banen løfter 30 tonn.
Spor til Randsfjordbanen beregnet på transport av papirmasse.
I løpet av året regner man med at første etappe av de store utbyggingsarbeidene som A/S Union har startet på Geithus står klar. Tømmerbehandlingsanlegget, som ble påbegynt etter sommerferien i fjor får en 275 meter lang bane, og krana som alt er på plass, løfter ca. 30 tonn i slengen. Også renseribygget er på det nærmeste fullført, og et viktig legg i planene er sidesporet til jernbanen, som skal frakte tømmer videre til fabrikken når den i sin tid blir bygget. Utbyggingen er et ledd i konsernets bebudede omlegning av virksomheten i Drammensvassdraget.
Anlegget på Geithus er det tredje i sitt slag som AS Union har satset på, idet anleggene i Skien og Skotfos allerede er ferdige. Neste etappe på Geithus blir bygging av sliperi med en større papirfabrikk som avslutning på byggeprogrammet. Det er imidlertid ennå ikke avgjort når de to avsluttende etapper blir sluttført, men det er på det rene at konsernet satser millioner allerede på tømmerbehandlingsanlegget som nå begynner å ta form.
Tømmerstokkens gang fra Bergsjø går via en barketrommel av imponerende størrelse, der barkingen skjer, etter at stokken er kappet i lengde av 1,20 meter. Etter sorteringen går noe til sliperimaskinen, noe til flishogging og siden slipt opp til tremasse. Dette er imidlertid en prosess som ennå ikke kan gjennomføres.
Sidesporet som er lagt til Randsfjordbanen er et viktig ledd i forbindelsen med det store lagerbygget i Drammen, beregnet for frakting av papirmasse til eksport. I første omgang blir bruken av sporet begrenset til frakting av tømmer, dessuten til transport av flis til Skotselv.
Entreprenørfirmaet Thor Furuholmen A/S har i dag ca. 40 mann i sving på anlegget, og de fleste av staben er for øvrig moinger som tidligere har vært engasjert på andre anlegg rundt om i landet.»

Collapse text