Bygging av ny fabrikkbygning for firmaet Schwencke & Co's Eftf. på Børsholmen i Asker, antakelig i 1924. Fotografiet er tatt på et forholdsvis tidlig stadium i byggeprosessen. By...
Firmaet Schwencke & Co's Eftf., solgte tjære, bek, drev og skipsfernisser, i stor grad av egen produksjon. Schwencke & Co. ble visstnok opprinnelig etablert i Moss. Der bodde grü ...
Firmaet Schwencke & Co's Eftf., solgte tjære, bek, drev og skipsfernisser, i stor grad av egen produksjon. Schwencke & Co. ble visstnok opprinnelig etablert i Moss. Der bodde gründeren, Johan Gottfried Schwencke, i 1850-åra. Mot slutten av dette tiåret flyttet Schwencke-familien til Oslo (Kristiania), der familiefaren kalte seg grosserer og skipsreder, etter hvert bare grosserer. Det er grunn til å anta at familiefirmaet samtidig flyttet den brannfarlige bekproduksjonen til Kongshavn sør for Oslo. Produktene ble solgt fra en forretningsadresse i Skippergata 17b, seinere (fra 1938) fra Munkedamsveien 53b. Firmaet måtte gjennom atskillige omstillinger. Schwencke-familien ble rammet av en tragisk boligbrann, og virksomheten ble overtatt av medinteressenten, Carl August Mathiesen, som hadde vært kontorsjef i firmaet. Han fikk sønnene sine, Erling og Ragnar Mathiesen inn i forretningen. I 1916 fikk Schwencke & Co. beskjed om at fabrikken på Kongshavn ville bli berørt av at Statsbanene skulle utvide jernbanetraseen med dobbeltspor, noe som innebar at tjære- og bekfabrikken, som lå tett inntil eksisterende trasé, ytterst på en bratt bergnabb, ville måtte vike plassen. Muligens kan etableringa av Østerdalens Tredestillasjoner A/S i Elverum ha hatt sammenheng med jernbanens utvidelsesplaner, samtidig som den løste et råstoffproblem i en periode da 1. verdenskrig utløste markedsmessig isolasjon og vareknapphet. Dobbeltsporet kom ikke før i 1924. Da etablerte Schwencke & Co. bekproduksjon på Børsholmen i Asker.
Schwencke & Co., vaklet også i kriseåra omkring 1930, men med finansiell støtte fra Erling Mathiesens svigerfar, Joseph Kahrs, greide en å kjøpe Børsholmen og drive virksomheten videre. Her produserte de i tillegg til bek også spesielle asfaltkvaliteter. Firmaet kokte også skismøreklister for Petter Østbye. Etter 2. verdenskrig kom det nye kjemiske stoffer som erstattet mange av bek- og tjæreproduktene, og i 1960, da Erling Mathiesen var blitt pensjonist, valgte etterkommerne å omdisponere bruken av Børsholmen. Fra da av drev selskapet med servicevirksomhet overfor småbåteiere. Med bistand fra håndverkere fra Vollen, bygde firmaet også en del seilbåter. Båtbyggervirksomheten opphørte omkring 1980.
SubjectBygging av ny fabrikkbygning for firmaet Schwencke & Co's Eftf. på Børsholmen i Asker, antakelig i 1924. Fotografiet er tatt på et forholdsvis tidlig stadium i byggeprosessen. Bygningen skulle tjene som fabrikklokale for framstilling av bek og andre tjærebaserte produkter. Dette er antakelig bakgrunnen for at det ble valgt et varmeresistent byggemateriale som tegl. Da dette fotografiet ble tatt var veggmurene reist i om lag en meters høyde. To vindusrammer av støpejern er plassert i langveggen til høyre i bildet, men ennå ikke fullstendig innmurte. Vi ser to menn i arbeid. Den ene bærer ei lekt på tvers av grunnplanet. Den andre arbeider med ryggen til i et hjørne til venstre. Inn mot det som skal bli en døråpning i veggen mot fotografen er en nedgravd, rettlinjet passasje (grøft). Fotografiet er tatt på ei årstid da det lå litt snø på bakken.
Høsten 2009 tok Ninken [Nina Kahrs] Mathiesen kontakt med Norsk Skogmuseum og tilbød museet å kopiere en del fotografier hennes familie hadde samlet fra Østerdalens Tredestillasjoner A/S - ØTAS - en tjæreproduserende bedrift på Vindheia, vest for Glomma ved Elverum. ØTAS var datterbedrift av Schwencke & Co's Eftf., som videreforedlet tjære til bek, først ved Kongshavn sør for Oslo, seinere på Børsholmen i Asker. Bjørn Bækkelund gjorde et intervju med Ninken Mathiesen, som ble brukt i forbindelse med registrering av motiver fra de nevnte virksomhetene. Etter skanning og registrering ble albumene tilbakelevert Ninken Mathiesen 12. januar 2010.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».