Den gamle Bønåsaga i Vevelstad kommune i Nordland (Helgeland), fotografert sommeren 2008. Fotografiet er over vika der Bønåelva renner ut i Vistenfjorden. Saghuset ligger på høyre...

Saga ligger like ved Bønåelvas ("Bunågas") utløp i Vistenfjorden, hvor vassdraget passerer en bergskrent før det faller i fjorden. Den første Bønåsaga skal være bygd av en av dikterpresten Petter Dass' sønner, og virksomheten var i denne familiens hender i ei årrekke. Seinere har den vært drevet som gardssag med en del leieskur. Dette var opprinnelig ei oppgangssag. Omkring 1900 hadde den to sagbenker, en med rammesag og en med sirkelblad. I 1910 ble den ombygd, slik at den fikk to sirkelsager. Til anlegget hørte det ein tredam med steinkar og ei åtti meter lang vannrenne. Anlegget var i bruk fram til 1980-åra med vannkraft fra Bønåelva som energikilde. Vassdraget har et nedslagsfelt på cirka 50 kvadratkilometer, og følgelig ganske sikker vannføring. Det var alltid vann nok til sagdrifta et par måneders tid fra våren og framover, og i enkelte år kunne virksomheten holdes gående fra april til september. Anlegget ble drevet som ei gardssag med en del leieskur attåt. Det var vedlikeholdsarbeid på anlegget hvert år. Isen var ofte hard mot damanlegget, mens vinterstormene kunne fare hardt med selve sagbygningen. Det var dette som førte til at eieren i 1980-åra gav opp dette anlegget og i stedet kjøpte ei moderne finsk sag, som fortsatt drives som gardssag med en del leieskur. Dagens anlegg omfatter også en dimensjonshøvel og en laftefres. Eieren, Odd Bønå, er interessert i å restaurere anlegget, men har hittil ikke fått nødvendig gjennomslag i Norsk kulturminnefond.

Collapse text