Photo: Johannesen, Johs. / Anno Norsk skogmuseum

Accept license and download photo

Dammen ved Skjerva sag i Lunner kommune på Hadeland, fotografert sommeren 1938. Dette sagbruket ligger ved utløpet av Damtjernet, et lite vannspeil mellom innsjøene Skjellbreia og ...

About the object

IdentifierSJF.1989-03402
Avbildet stedNorge Oppland Lunner Skjerva Sag I Lerelven
Specific subject termsDam Tømmerkistedam Vassdragsregulering Sagbruk
Subject
Dammen ved Skjerva sag i Lunner kommune på Hadeland, fotografert sommeren 1938. Dette sagbruket ligger ved utløpet av Damtjernet, et lite vannspeil mellom innsjøene Skjellbreia og Skjerva med cirka 2,5 meters høydeforskjell opp til Skjelbreia og snaut 5 meter ned til Skjerva. Dette siste vannfallet, som ble regulert ved hjelp av de avbildete dammen, gav antakelig energi til vannfallet. Dammen var en tømmerkistekonstruksjon, som da dette fotografiet ble tatt begynte å bli ganske forfallen.

I Sverre Solbergs bok «Elvelangs på Romerike: Leira fra Hadeland til Øyeren» (2007) kan vi lese dette om opphavet til sagbruket ved Damtjernet:

«Det var generalløytnant Caspar Herman von Krogh som sikret seg området omkring Skjerva og etter hvert også skogstraktee langs Leiravassdraget ved Avalsjøen og Leirsjøen. Generalløytnanten hadde nok store planer for tømmerdrift og sager ved Skjerva, men fikk avslag på søknaden han leverte i 1783 om å bygge nytt sagbruk. På den tida var sagbrukene strengt regulert, og bare såkalte privilegerte bruk fikk lov til å sage tømmer for salg, og kun med faste kvoter. Avslaget falt neppe von Krogh lett for brystet, for han bygde sagbruket i Skjerva likevel! Og året etter, i 1784, ga Staten ved det såkalte Rentekammeret von Krogh tillatese til å hogge tømmer … verd hans allerede oppbyggede sagbruk. Tillatelsen gjaldt bare for få år fram til 1788, men von Krogh drev saga videre uten fornyet tillatelse. Dermed ble han ilagt mulkt, men samtidig fikk han også et 10-års løyve til å drive saga videre.

Generalløytnanten døde i 1802, og året etter solgte arvingene de store eiendommene ved Asakskogen, Skjerva-området og langs Leiravassdraget til assessor Haagen Mathiesen på Eidsvold. I dag er bedriften på Eidsvold kjent som konsernet Mathiesen-Eidsvold Værk. Løyvet til å drive Skjerva-saga gikk ut i 1805, noe assessor Mathiesen muligens ikke var klar over. I hvert fall drev han både hogst og sagbruk videre med stor støtte fra de lokale skogbrukene.

I protokollen til Hadelands og Lands sorenskriveri 22. november 1793 står å lese at generalløytnant von Krogh … til bekvemmelighet for sine sagfolk har latt oppbygge 3 stuebygninger, 1 fehus og 1 smie og fikset opp gården Schierven. …

Dagens hyttelandsby ved Skjervetråkket ble reist etter at Gran allmenning kjøpte opp sagene ved Skjerva og på Sagvoldeh ved vannet Vassbbråa noen kilometer lenger nord. …»
Type Photograph

Add a comment or suggest edits

History

- Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med notatblokk, båndopptaker og kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. Materialet ble enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert. I 2012 utgav Fetsund lenser/Akershusmuseet ei bok med tittelen «Stemmer fra elva», med Thomas Støvind Berg som hovedforfatter. Denne publikasjonen presenterer mye materiale fra miljøet rundt lenseanlegget på Fetsund. Dette fotografiet er hentet fra album 11 i samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening.
- Fotografering: August 17, 1938
- FotografJohannesen, Johs. (1877 - 1954)
  - Adresse,Norge Akershus Fet Nedre Romerike Fetsund Lund gnr/bnr 16/8
  - ProfessionIngeniør, direktør
  - GenderMann
  - NationalityNorsk
  - Other informationJohs. Johannesen ble født i Oslo 16. mai 1877. Han tok artium i 1895, og tre år seinere ble han uteksaminert som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole. Deretter var han ansatt ved Gleim og Eyde i Lübeck, seinere ved Eydes ingeniørkontor i Kristiania. I perioden 1900-01 studerte han ved den tekniske høgskolen i Dresden. I 1902 ble han fløtingsinspektør i Glomma-vassdraget, og fire år seinere ble han utnevnt til direktør i Christiania Tømmerdirektion, seinere kalt Glomma Fellesfløtingsforening. Denne stillingen hadde han fram til våren 1948, da han nådde aldersgrensen. Johannesen var ofte medlem av ulike tekniske kommisjoner, både i og utenfor fløtingsvesenet. Han skal blant annet ha høstet anerkjennelse for den innsatsen han gjorde i grenseforhandlinger med Russland. Johannesen var medlem av hovedstyret i Norsk Ingeniørforening fra 1925 til 1933, og i de tre siste åra av denne perioden var han styreleder med tittelen "president". Johs. Johannesen var æresmedlem i Finlan
  - DigitaltMuseumSearch in «Johannesen, Johs.»
- Avbildet stedNorge Oppland Lunner Hadeland Skjervadam, Lerelvasikker
- Aksesjon: 1985
- Eierskap: 1938 - 1985