Photo:
Landbruksteknisk Institutt
/
Anno Norsk skogmuseum
«Sandpåstrøer. Sönsterud Planteskole.»
Dette fotografiet er fra et arkiv Waldemar Opsahl bygde opp i sin stilling som statskonsulent i skogkultur. Arkivet ble overdratt til museet i Tore Fossums bestyrertid. Det bestå ...
Dette fotografiet er fra et arkiv Waldemar Opsahl bygde opp i sin stilling som statskonsulent i skogkultur. Arkivet ble overdratt til museet i Tore Fossums bestyrertid. Det består i hovedsak av pappkort (15X23 centimeter) med opplimte svart-hvitt-kopier. Under kopiene er det vanligvis pålimt en liten lapp med informasjon omm motiv (sted m. m., fotografi og opptaksår). I de fleste tilfellene er det Waldemar Opsahl sjøl som har tatt fotografiene. Kortene er også påført tall- og bokstavkoder som åpenbart har hatt en funksjon for Opsahls bruk av materialet.
Sandpåstrøingsmaskin som ble brukt ved skogplanteskolen på Sønsterud i Åsnes, Hedmark, i 1950-åra. Maskinen er bygd på en aksling med et lastebilhjul i hver ende. Den har en beholder med triangulært tverrsnitt. I botnen er det dyser hvor det - dersom traktoren som trekker maskinen kjøres der den skal - sprer sand presist ned på de sju såradene som ble brukt i såsengene ved planteskolen. Det er grunn til å tro at det var roterende komponenter ved disse dysene, slik at en fikk en noenlunde jevn strøm av dekksand. På sandbeholderens endegavl ser vi et hjul som synes å ha kjedeforbindelse til akslingen på maskinen. Det er sannsynlig at utmatinga av sand var koplet til framdriften gjennom slike kjedetrekk. Foran sandpåstrøingsmaskinen ser vi bakparten av en traktor med en sommerlig arbeidskledd planteskolemedarbeider i førersetet. Bak maskinen skimter vi en av bygningene ved planteskolen.
Poenget med sandpåstrøing var først og fremst å sikre frøet et gunstig spireklima. Dekkingsmaterialet på såsengene skulle ha dårlig kapillær ledningsevne, og det var viktig at det ikke dannet skorpe som kimplantene ville ha vanskelig for å trenge gjennom. Det var derfor det ble brukt sand. Sanda skulle tilføres raskest mulig etter såing, slik at frøet ikke rakk å tørke eller blåse bort.
Fotografiet er hentet fra et kartotek som ble samlet av Waldemar Opsahl, som var statskonsulent for skogkultursektoren fra 1936 til sin død i 1954. Arkivet ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum i Tore Fossums bestyrertid. Opsahl har antakelig tatt de fleste av bildene i arkivet. Materialet består av pappkort med opplimte kopier av svart-hvitt-fotografier. Kortet med dette fotografiet på er merket "A. K. 52". Under bildet er det påklistret en liten kvit papirstrimmel med påskriften:
Dette fotografiet er fra arkivet til forstmannen Waldemar Opsahl (egentlig Edvard Henrik Waldemar Harboe Opsahl). Han tok skogbrukseksamen ved Norges Landbrukshøgskole i 1913. I åra som fulgte var han herredsskogmester i Ringebu (1913-14), assistent i Bratsberg amtsskogselskap og skogbrukslærer ved Søve landbruksskole (1914-17), assistent ved Torridal skogforvaltning og skogbrukslærer ved Oddernes skogskole (1917-18), sekretær ved Landbruksdepartementets skogkontor (1918-25), skogforvalter i Salten skogsforvaltning og skogbrukslærer ved Nordland landbruksskole (1925-35). Deretter ble han statskonsulent med ansvar for skogkultur inntil han i 1951 ble skoginspektør for privatskogbruket. Det var antakelig mens han hadde stillingen som statskonsulent for skogkultur at han bygde opp fotoarkivet som dette bildet er hentet fra.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».