Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Akterenden på slepebåten Triset og et etterhengt tømmerslep i Farelva, den nedre delen av Skiensvassdraget, strekningen mellom Løveid sluser og Hjellevannet i Skien. Da dette foto...

Det finnes skriftlige kilder som indikerer at det foregikk tømmerfløting i Telemarksvassdraget alt i tidlig middelalder. Lenge foregikk fløtinga som enkeltmannsfløting - hver mann ...

Det finnes skriftlige kilder som indikerer at det foregikk tømmerfløting i Telemarksvassdraget alt i tidlig middelalder. Lenge foregikk fløtinga som enkeltmannsfløting - hver mann fløtet sitt tømmer. I 1664 fikk noen skiensborgere kongelig løyve til å organisere fløtinga som en fellesaktivitet. Fra da av hadde vassdraget fellesfløtingsforeninger med ulike navn. I 1862, året etter at Norsjø-Skienskanalen ble åpnet, ble tømmerfløtinga reorganisert under navnet "Foreningen til fælles flødning af Trælast fra Nordsjø til Skien og Udstæderne ved Langesundsfjorden". Denne organisasjonen tok etter hvert fløtingsforeninger for sidevassdrag opp i seg, og endret navn til "Skiensvassdragets fellesfløtningsforening". I tillegg til hovedvassdraget omfattet virksomheten Ulefossvassdraget, Bøvassdraget, Heddalsvassdraget og Tinnvassdraget. På Norsjø ble det tidlig satt inn slepebåter. Med åpningen av den 22 kilometer lange Bandakkanalen i 1892 ble det mulig å utvide den slepebåtbaserte fløtinga. De siste åra før nedleggelsen av papirfabrikken Union - og dermed tømmerfløtinga - ble virket fraktet med lastebiler til Notodden, hvor det ble utislått buntvis og slept ned til Skien, hvor virket lå lagret i vann inntil fabrikken tok det inn i sin treforedlingsproduksjon.

Opprinnelig filnavn: loveid-skien_slep_baten_triset_051007_5183_lite. jpg

About the object

IdentifierSJF-F.001396
Avbildet stedNorge Telemark Skien Grenland Skiensvassdraget Farelva
Specific subject termsTransport Skogbruk Vassdrag Tømmerfløting Båt
Subject
Akterenden på slepebåten Triset og et etterhengt tømmerslep i Farelva, den nedre delen av Skiensvassdraget, strekningen mellom Løveid sluser og Hjellevannet i Skien. Da dette fotografiet ble tatt befant slepet seg under den såkalte Elstrømbrua. I forgrunnen ser vi hvordan slepet er forankret i båtens slepekrok med et blått nylontau, som i sin tur er skjøtt sammen med en vaier. Poenget var at slepet skulle få en hensiktsmessig distanse til propellvannet fra båten. Her er det to lenker som hver består av 20 bunter eller billass som slepes. Større kunne ikke slepene være på grunn av det til dels trange farvannet like nedenfor Løveid sluser.

Elstrømrua er en betongkonstruksjon som ble oppført i slutten av 1970-åra, etter en langvarig diskusjon om en ny vegforbindelse på tvers av vassdraget for innfartsvegen til Skien fra vest. Et av de tidligere forslagene til slik bruløsning ville berørt Skiensvassdragets Fellesfløtningsforenings eiendom ved Hjellevannet. Plasseringa ved Elstrøm var langt mindre problematisk for denne virksomheten. Både Fellesfløtningsforeningen og Tinfos Jernverk, som drev nyttetransport på det kanaliserte vassdraget, var imidertid opptatt av at den nye brua ikke måtte skape problemer for sleping av tømmer eller prammer med nyttelast. Fellesfløtningsforeningens slepebåter hadde en mastehøyde på 10 meter, og når rambukken som ble brukt til pæling skulle fraktes oppover eller nedover vassdraget raget den 13 meter over vannspeilet. Talsmennene for fløtinga gikk derfor inn for at den frie høyden under nybrua måtte bli på 16 meter. De var også opptatt av at avstanden mellom brupilarene måtte bli stor, gjerne 45 meter. Videre ble det framsatt krav om at pilarene måtte avfendres mot land, slik at ikke tømmerslepene ikke skulle hekte seg fast her. Skiensvassdragets Fellesfløtningsforenings holdning til bruprosjektet oppsummeres i følgende sitat fra styreprotokollen fra møte 23. november 1973: «Det må tas sikte på at forholdene for færsel med store tømmerslep forbi brustedet ikke må bli verre enn tidligere. Skulle likevel skader oppstå på tømmerslep eller båt, eller det skulle bli nødvendig å redusere slepene, forutsettes det at Vegvesenet erstatter skader og tap.» Planene fra 1973 ble noe justerte i 1978, før bygginga av brua ble igangsatt.

Slepebåten Triset ble bygd i Nederland i 1983. Den første norske eieren var selskapet Norsk Polarbefraktning. Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening kjøpte båten da den var ti år gammel, som en erstatning for slepebåten Einar Senior, som hadde vist seg dårlig egnet for drift i islagte farvann. Det var Fellesfløtningsforeningen som gav båten navnet Triset, etter en lokalitet ved innsjøen Bandak.
Type Photograph

Add a comment or suggest edits

History

- I juli 2005 kom nyheten om at Norske Skog ville legge ned papirfabrikken Union i Skien. Norsk Skogmuseum sammenkalte da Telemark Museum og Norsk Teknisk Museum til et møte for å drøfte hvordan museene kunne samarbeide om å dokumentere den industrielle aktiviteten som var i ferd med å forsvinne og tømmerfløtinga, som ville måtte avvikles når den tømmerforbrukende industrien forsvant fra Skien og Grenlandsområdet. Norsk Skogmuseum påtok seg å fotodokumentere fabrikken i Skien og fløtinga mellom Notodden og Skien. Denne delen av dokumentasjonsarbeidet ble utført av museets fotograf, OT Ljøstad. Konservator Bjørn Bækkelund har seinere intervjuet flere av medarbeiderne i Skiensvassdragets fellesfløtningsforening om virksomheten, dels for å skaffe informasjon om fotografiene Ljøstad hadde tatt, dels for å samle stoff til ei bok om fløtinga i Telemarksvassdraget.
- Fotografering: October 7, 2005
- FotografLjøstad, Ole-Thorstein (1951)
- Avbildet stedNorge Telemark Skien Grenland Løveid