Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Tømmerslep i den nedre delen av Skiensvassdraget, på strekningen mellom Løveid og Skien, like nedenfor et sted som ble kalt Smettet. Fotografiet er tatt fra akterenden av slepebåt...
Det finnes skriftlige kilder som indikerer at det foregikk tømmerfløting i Telemarksvassdraget alt i tidlig middelalder. Lenge foregikk fløtinga som enkeltmannsfløting - hver mann ...
Det finnes skriftlige kilder som indikerer at det foregikk tømmerfløting i Telemarksvassdraget alt i tidlig middelalder. Lenge foregikk fløtinga som enkeltmannsfløting - hver mann fløtet sitt tømmer. I 1664 fikk noen skiensborgere kongelig løyve til å organisere fløtinga som en fellesaktivitet. Fra da av hadde vassdraget fellesfløtingsforeninger med ulike navn. I 1862, året etter at Norsjø-Skienskanalen ble åpnet, ble tømmerfløtinga reorganisert under navnet "Foreningen til fælles flødning af Trælast fra Nordsjø til Skien og Udstæderne ved Langesundsfjorden". Denne organisasjonen tok etter hvert fløtingsforeninger for sidevassdrag opp i seg, og endret navn til "Skiensvassdragets fellesfløtningsforening". I tillegg til hovedvassdraget omfattet virksomheten Ulefossvassdraget, Bøvassdraget, Heddalsvassdraget og Tinnvassdraget. På Norsjø ble det tidlig satt inn slepebåter. Med åpningen av den 22 kilometer lange Bandakkanalen i 1892 ble det mulig å utvide den slepebåtbaserte fløtinga. De siste åra før nedleggelsen av papirfabrikken Union - og dermed tømmerfløtinga - ble virket fraktet med lastebiler til Notodden, hvor det ble utislått buntvis og slept ned til Skien, hvor virket lå lagret i vann inntil fabrikken tok det inn i sin treforedlingsproduksjon.
Opprinnelig filnavn: loveid-skien_slep_baten_triset_051007_5142_lite. jpg
SubjectTømmerslep i den nedre delen av Skiensvassdraget, på strekningen mellom Løveid og Skien, like nedenfor et sted som ble kalt Smettet. Fotografiet er tatt fra akterenden av slepebåten Triset mot slepet. I forgrunnen ser vi hvordan slepet er forankret en vaier, som igjen er forlenget med et blått nylontau, slik at slepet skal få en hensiktsmessig distanse til propellvannet fra båten. Her er det to lenker som hver består av 20 bunter eller billass som slepes. Større kunne ikke slepene være på grunn av det til dels trange farvannet like nedenfor Løveid sluser. I forgrunnen noe av akterdekket på slepebåten Triset. Dette fartøyet ble bygd i Nederland i 1983. Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening kjøpte båten ti år seinere, og gav den navnet Triset etter en eiendom i Lårdal der organisasjonen hadde utislagsplass for tømmer og der den da nylig avdøde grunneieren Bent Bakke hadde vært skogeierrepresentant i Fellesfløtningsforeningens styre fra 1974 til 1989. Triset hadde 365 hestekrefters motor og viste seg som et velegnet fartøy for tømmersleping. Virksomheten pågikk til vinteren 2006. Skiensvassdraget var det siste vassdraget i Norge som hadde kommersiell tømmerfløting, de siste åra utelukkende med sleping av buntet tømmer på kanalisert vassdrag.
I juli 2005 kom nyheten om at Norske Skog ville legge ned papirfabrikken Union i Skien. Norsk Skogmuseum sammenkalte da Telemark Museum og Norsk Teknisk Museum til et møte for å drøfte hvordan museene kunne samarbeide om å dokumentere den industrielle aktiviteten som var i ferd med å forsvinne og tømmerfløtinga, som ville måtte avvikles når den tømmerforbrukende industrien forsvant fra Skien og Grenlandsområdet. Norsk Skogmuseum påtok seg å fotodokumentere fabrikken i Skien og fløtinga mellom Notodden og Skien. Denne delen av dokumentasjonsarbeidet ble utført av museets fotograf, OT Ljøstad. Konservator Bjørn Bækkelund har seinere intervjuet flere av medarbeiderne i Skiensvassdragets fellesfløtningsforening om virksomheten, dels for å skaffe informasjon om fotografiene Ljøstad hadde tatt, dels for å samle stoff til ei bok om fløtinga i Telemarksvassdraget.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».