Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Fra Skiensvassdragets fellesfløtningsforenings utislagsplass på Nesøya ved Notodden. Fotografiet viser en av medarbeiderne i Skiensvassdragets fellesfløtningsforening, Tom Kaafjel...
Det finnes skriftlige kilder som indikerer at det foregikk tømmerfløting i Telemarksvassdraget alt i tidlig middelalder. Lenge foregikk fløtinga som enkeltmannsfløting - hver mann ...
Det finnes skriftlige kilder som indikerer at det foregikk tømmerfløting i Telemarksvassdraget alt i tidlig middelalder. Lenge foregikk fløtinga som enkeltmannsfløting - hver mann fløtet sitt tømmer. I 1664 fikk noen skiensborgere kongelig løyve til å organisere fløtinga som en fellesaktivitet. Fra da av hadde vassdraget fellesfløtingsforeninger med ulike navn. I 1862, året etter at Norsjø-Skienskanalen ble åpnet, ble tømmerfløtinga reorganisert under navnet "Foreningen til fælles flødning af Trælast fra Nordsjø til Skien og Udstæderne ved Langesundsfjorden". Denne organisasjonen tok etter hvert fløtingsforeninger for sidevassdrag opp i seg, og endret navn til "Skiensvassdragets fellesfløtningsforening". I tillegg til hovedvassdraget omfattet virksomheten Ulefossvassdraget, Bøvassdraget, Heddalsvassdraget og Tinnvassdraget. På Norsjø ble det tidlig satt inn slepebåter. Med åpningen av den 22 kilometer lange Bandakkanalen i 1892 ble det mulig å utvide den slepebåtbaserte fløtinga. De siste åra før nedleggelsen av papirfabrikken Union - og dermed tømmerfløtinga - ble virket fraktet med lastebiler til Notodden, hvor det ble utislått buntvis og slept ned til Skien, hvor virket lå lagret i vann inntil fabrikken tok det inn i sin treforedlingsproduksjon.
Opprinnelig filnavn: utislagsplass_nesoya_notodden_vogge_tom_kaafjeld_051012_5368_lite. jpg
Fra Skiensvassdragets fellesfløtningsforenings utislagsplass på Nesøya ved Notodden. Fotografiet viser en av medarbeiderne i Skiensvassdragets fellesfløtningsforening, Tom Kaafjeld, idet han kaster et "bilbind" inn i ei såkalt "målramme" på utislagsplassen.
Måleramma består av ei rekatangulær betongsåle med tverrgående stålskinner og vertikale stolper i samme materiale i hvert av de fire hjørnene. Slike rammer var plasseringssted for tømmer som skulle lagres og buntes før det ble slått på vannet. Oftest ble bunting og utislag gjort direkte fra lastebilene som leverte virket, men når leveransene kom på tidspunkt da terminalplassen var ubemannet, kunne sjåførene legge igjen virket disse rammene. Et "bilbind" besto av cirka ti meter vaier og cirka to meter med kjetting. I enden av kjettingen var det et pæreformet lås. Som en sikkerhetsforanstaltning ble låsene surret med tynn stålståd, såkalt blomstertråd. Bilbindet skulle følge tømmeret fra utislaget til det var fløtet fram til papirfabrikken.
Det ble bygd 14 målerammer ved utislagsplassen på Nesøya i 1993-94.
I juli 2005 kom nyheten om at Norske Skog ville legge ned papirfabrikken Union i Skien. Norsk Skogmuseum sammenkalte da Telemark Museum og Norsk Teknisk Museum til et møte for å drøfte hvordan museene kunne samarbeide om å dokumentere den industrielle aktiviteten som var i ferd med å forsvinne og tømmerfløtinga, som ville måtte avvikles når den tømmerforbrukende industrien forsvant fra Skien og Grenlandsområdet. Norsk Skogmuseum påtok seg å fotodokumentere fabrikken i Skien og fløtinga mellom Notodden og Skien. Denne delen av dokumentasjonsarbeidet ble utført av museets fotograf, OT Ljøstad. Konservator Bjørn Bækkelund har seinere intervjuet flere av medarbeiderne i Skiensvassdragets fellesfløtningsforening om virksomheten, dels for å skaffe informasjon om fotografiene Ljøstad hadde tatt, dels for å samle stoff til ei bok om fløtinga i Telemarksvassdraget.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».