Eksteriør fra fjøsbygning på Gutulisetrene i Engerdal. Dette er antakelig det mest forfalne av de to fjøsene til garden Østre Sorken på Nedpåvollen, slik bygningen så ut før resta...

Tidlig på 1900-tallet dreide naturfredning seg om sjeldne plantearter og gamle trær. I 1916 foreslo botanikeren og skogforskeren Oscar Hagem at en skulle frede et område der en kunne studere bestandsutviklinga i "udreven" skog. Området han tenkte på lå i statsskogene ved Gutulisjøen i Engerdal. Skogdirektøren ville nødig ha hogstforbud. Hagems idé ble først virkelighet i 1968, da Stortinget vedtok å frede et 19 kvadratkilometer stort areal mellom Gutulisjøen og svenskegrensa under navnet Gutulia nasjonalpark. I 2004 ble det fredete området utvidet til 22 kvadratkilometer.

Sentralt i Gutulia nasjonalpark ligger det 950 meter høye fjellet Gutulivola. Her er vegetasjonen dominert av lav og lyng. I åssida nedover mot Gutulisjøen vokser det glissen furuskog. Langs elva Gutua og østover mot Sverige står skogen tettere. Her er det ikke bare furu, men også granpartier, stedvis med urskogspreg. Lengst mot nordøst ligger Valsjøen omgitt av et myrlandskap. Dette er et verdifullt hekkeområde for fugler.

Vegetasjonen i Gutulia nasjonalpark er lite påvirket av mennesker. Rørosverkets drifter nådde antakelig ikke hit. Derimot har beite- og slåttemulighetene på Gutulisetra antakelig vært utnyttet av brukerne på Sorken og Lillebo fra andre halvdel av 1700-tallet til midten av 1900-tallet. Etter at Gutulia ble nasjonalpark ble seterhusene restaurerte og kulturlandskapet ved setervollen er holdt i hevd ved husdyrbeite. Gutulisetra hadde en periode etter at området ble nasjonalpark serveringstilbud i sommersesongen. Flere av bygningene har for øvrig stått åpne, slik at vandrere kan se interiørene og eventuelt søke ly i dårlig vær.

Forskere studerer skogen i Gutulia, slik Hagem foreslo. Det er særlig granskogen de er opptatt av. Grana er et ungt treslag i Norge, men til Gutulia kom dette treslaget for om lag 2100 år siden. Grantrærne her blir fra 150 til 300 år gamle før de dør. Furuskogen kan bli enda eldre.

Collapse text