Photo:
Ielstrup, Henrik Jacob
/
Anno Norsk skogmuseum
"Gula lense I-III"
Gaula hadde egen fellesfløtingsforening, som på det tidspunktet da dette fotografiet ble tatt ble drevet etter statutter som sentralmyndighetene hadde approbert ved nedenstående re ...
Gaula hadde egen fellesfløtingsforening, som på det tidspunktet da dette fotografiet ble tatt ble drevet etter statutter som sentralmyndighetene hadde approbert ved nedenstående resolusjon, datert 6. november 1920:
I henhold til lov nr. 4 av 1. juli 1887 § 59 meddeles approbasjon på nedenstående i møte den 9. april 1920 vedtatte regler for fellesfløtingen i Gula elv i Sør-Trøndelag fylke:
§ 1.
Foreningens formål er for medlemmenes felles regning å la utføre fløtningen i Gula elv fra Hesjas utløp i Gula til Gulosen og ved forbedringer i vassdraget å gjøre dette bedre skikket for en hurtig og sikker fremfløtning av virket.
§ 2.
Foreningen ledes av et styre på 3 medlemmer med samme antall varamenn og som velges på den ordinære generalforsamling. Funksjonstiden er 4 år og således at efter 2 år utgår ved loddtrekning 1 medlem og 1 varamann og senere vekselvis efter tur 2 og 1 medlem med like mange varamenn hvert annet år. Styremedlem kan undslå sig for gjenvalg i like lang tid som det har fungeret.
Styret velger hvert åt innen sin midte formann og næstforman. På den ordinære generalforsamling velges 2 revisorer for kommende år.
§ 3.
Den ordinære generalforsamling avholdes hvert år innen 14. april. Ekstraordinær generalforsamling avholdes, når styret finner det fornødent.
Styret fastsetter tden og stedet for generalforsamlingens avholdelse, og innkallelse skjer med mindst 8 dages varsel ved bekjendtgjørelse i minst 2 trondhjemsaviser.
I generalforsamlingen avgjøres alle saker – forsåvidt lovgivningen dertil gir adgang – med simpel stemmeflerhet, idet formannens stemme ved stemmeliket gjør utslaget.
Forslag til forandring av elvereglene eller om fellesfløtningsforeningens opløsning bør være innkommet til styret minst 1 måned før innkallelsen til den generalforsamling, hvor saken skal behandles.
For den ordinære generalforsamling fremlegger styret beretning og revidert regnskap såvel vedkommende fløtningen som elvekassen for sist forløpne år samt forslag til ordning av årets fløtning og de forbedringer, som anses påkrevet i vasdraget.
Den ordinære generalforsamling bestemmer styrets godtgjørelse.
§ 4.
Styret har efter generalforsamlingens beslutning å besørge fløtningen og forbedringsarbeidene m.v. i vassdraget utført på beste og billigste måte og i det hele å vareta foreningens krav.
Skulde forholdene kreve uopholdelig iverksettelse av noget arbeide – fløtning eller forbedringsarbeider i vassdraget – har styret på egen hånd å besørge dette utført.
Styret antar en regnskapsfører og kasserer og bestemmer hans lønn. Likeledes kan styret anta en fløterhusbond (fløterchef), som har å føre det spesielle tilsyn med fløtningen og forbedringsarbeidene i vassdraget. Hans lønn bestemmes av styret.
§ 5.
Vassdraget inndeles i følgende roter:
I. rote fra Hesja’s utløp i Gula til Holåls-Hulta’s utløp i Gula.
II. rote fra Holtåls-Hulta’s utløp i Gula til Singsaas-Hulta’s utløp i Gula.
III. rote fra Singsaas-Hulta’s utløp i Gula til Fora’s utløp i Gula.
IV. rote fra Fora’s utløp i Gula til Bua’s utløp i Gula.
V. rote fra Bua’s utløp i Gula til Støren-Sokna’s utløp i Gula.
VI. rote fra Støren-Sokna’s utløp i Gula til Gaua’s utløp i Gula.
VII. rote fra Gaua’s utløp i Gula til Lundesokna’s utløp i Gula.
VIII. rote fra Lundesokna’s utløp i Gula til Gulosen lense.
Med generalforsamlingens beslutning kan fellesfløtningsforeningen – forsåvidt de lovlige betingelser forøvrig foreligger – utstrekkes til å omhandle bielvene.
1. Holtåls-Hulta til Nordaune bro.
2. Singsås-Hulta til Hoklas’ utløp i Singsås-Hulta.
3. Fora til Nyåa’s utløp i Fora.
4. Bua til Enod.
5. Støren-Sokna til Ståvilla’s utløp i Igla.
6. Gaua til Gauløkkene.
7. Lunde-Sokna til Huhaugfossene.
§ 6.
Fløtningsomkostningene utregnes og fordeles rotevis efter de av den ordinære generalforsam-ling bestemte dimensjonsforhold.
Leverandørene er forpliktet til å slå sitt trevirke på elven efter ordre av styret eller fløterhus-bonden (fløterchefen). Skjer ikke dette, kan virket besørges utslått for vedkommende eiers regning.
Der føres særskilt regnskap for fløtningen og forbedringsarbeidene i vassdraget.
§ 7.
Til vassdragets forbedring og vedlikehold, renter og avdrag av elvekassens gjeld m.v. erlegges til foreningens elvekasse en avgift på tømmer og annet trevirke som fløtes. Avgiftens størrelse for kommende fløtningsår bestemmes av den ordinære generalforsamling.
§ 8.
Enhver eier av trevirke, som skal med i årets fløtning, har innn en av styret fastsatt tid å meddeles regnskapsføreren en opgave over kvantum og dimensjoner – overensstemmende med den for kommende fløtningsår besteme klassifisering – av det trevirke han for hver rote skal ha med i årets fløtning.
For virke, som annammes (måles) efter den av styret fastsatte innmeldelsesfrist, innsendes opgave senest 8 dager efter utført annammelse.
Om forlanges har virkets eier innen 1. april å innbetale i forhold til partiets størrelse et av styret fastsatt beløp til bestridelse av fløtningsomkostningene.
Undlates avgivelse av nevnte opgave eller innbetaling uten grunn, bortfaller for vedkommende eier enhver mulig bestemt moderasjon for små dimensjoner.
Uriktig opgave, som foranlediger skade for fellesfløtningsforeningen, har den samme følge for eieren som undlatelse av å meddele opgave.
§ 9.
Såsnart fløtningen er tilendebragt, har regnskapsføreren å avlegge regnskap over de medgåtte omkostninger, fordele disse og avgjøre mellemværendet med hvert enkelt lasteeier.
Til sikkerhet for innbetaling av fløtningsomkostninger og avgifter hefter den i vassdraget til enhver tid værende tid værende med vedkommende merke forsynte last, uansett om gjelden skriver sig fra samme eller tidligere år. Denne last har bestyrelsen rett til å tilbakeholde som håndfast pant og å selge ved offentlig auksjon til dekkelse av skyldig beløp med renter og øvrige omkostninger på eiernes gevinst og tap.
SubjectGaula lense. Fotografiet er den venstre delen av et "vidvinkelopptak" som hører sammen med DSS 1812 og DSS 1813. Bildet er tatt fra en bakkekam med en grasvoll der det beiter en del krøtter bak et nettinggjerde. Ved elveosen eller fjorden nedenfor skimtes hustakene på et gardsbruk. Vassflata i bakgrunnen er delvis avskåret av pælerekker som går ut fra de to landsidene, men har en åpning på midten. Helt til venstre et par holmer. På motsatt side av vassflata skimtes ei elveslette med gardsbruk og en bakenforliggende, bratt åskam. Også på toppen av åskammen er det ryddet garder, som er omgitt av skog.
Title"Gula lense I-III" (Innskrift på kartotekkort med opplimt kopi av fotografiet.)
Dette fotografiet er hentet fra et arkiv der bildene i hovedsak er tatt av statens regionale skogforvaltere og medarbeidere fra skogdirektørens kontor (seinere Direktoratet for statens skoger og Statskog SF) i samband med befaringsreiser i forvaltningsdistriktene. Negativsamlinga, med samme nummerering, er også overlatt til museet, men mye mangler og noe er dårlig bevart, blant annet fordi opptakene i hovedsak er gjort på nitratfilm. Dette bildet har bevart originalnegativ (nitrat, 14,0 X 8,2 centimeter). I fotoarkivet etter den statlige skogforvaltninga finnes også et større antall diaskopier, samt originale positivkopier utenfor katalogsystemet, men med samme originalnummerering fra DSS. Samlinga omfatter dessuten et betydelig antall nyere positivkopier som er registrert på emne og person hos DSS, uten egne nummer.
Alternative namesJelstrup, Henrik Jacob (Etternavnet forekommer stavet både med I og J som forbokstav)
GenderMann
NationalityNorsk
Other informationForsteksamen fra Stockholm i 1897, flere ulike stillinger ved Skogdirektoratet, skogdirektør fra 1917-27. Se Norske forstmenn 1853-1928 s.114
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».