«Fra Hatfjelldal statsskoger. Utsikt fra Hatfjelldalsgården mot prestegården og kirken.»
De store skogarealene på søndre Helgeland var fra gammelt av allmenninger. I 1660-åra solgte kongen allmenningene i denne delen av landet til den holsteinske finansmannen Joachim ...
De store skogarealene på søndre Helgeland var fra gammelt av allmenninger. I 1660-åra solgte kongen allmenningene i denne delen av landet til den holsteinske finansmannen Joachim Irgens. Etter ham overtok andre kapitalsterke private aktører eiendommene, som etter hvert ble delt. Midt på 1700-tallet ble de helgelandske allmenningene skilt ut og overdratt til proprietæren Peter Dass, og seinere eide familiene Coldevin, Brodtkorb og Holst disse store skogområdene, der det bodde svært få mennesker. I 1865 ble arealene solgt til fem engelske investorer, som etter hvert organiserte forvaltninga av sine interessert her til lands i selskapet «The North of Europe Land and Mining Co. Ltd.», men som på folkemunne bare ble kalt «Ængelskbruket». De utenlandske investorene avvirket skogen i høyt tempo og uten særlig tanke på foryngelse og gjenvekst. Driftene ble administrert som plukkhogster, og i Hattfjelldal ble etter hvert alle dimensjoner med over 5 tommers diameter avvirket. I områder der det hadde vært gammelskog ble det bare stående igjen noen undertrykte busker, som ikke tålte det miljøskiftet fullstendig fristilling innebar. I slike områder kom grasvekster og bjørk til å dominere vegetasjonsbildet. Partier med ungskog, som var under minstemålet, viste imidlertid god tilvekst. I 1892 vedtok Stortinget «Lov indeholdende Forbud mod Udførsel af Trævirke m.v. fra Nordlands, Tromsø og Finmarkens Amter» for å sette en stopper for rovdrift på skogressursene, noe som førte til at det engelske selskapet forsøkte å selge eiendommene på Helgeland. I 1898 fikk den norske stat tilbud om å overta alle brukets arealer, unntatt eiendommen Båthølen, for 360 000 kroner. Landbrukskomitéen gikk inn for handelen, men Stortinget avviste tilbudet. Et par år seinere gjorde The North of Europe Land and Mining Co. Ltd. et nytt forsøk på å få solgt de eiendommene selskapet hadde på Helgeland. Også denne gangen var staten en potensiell kjøper. Eierne av det engelske selskapet bestemte seg imidlertid for å la det selskapet som etablerte Nes trelastbruk i Mosjøen kjøpe den skogen som lå i nåværende Vefsn og Grane kommuner. Ordføreren i Hattfjelldal sendte brev med bønn til Stortinget om at kommunen kunne få et lån som var stort nok til at den kunne kjøpe de arealene det engelske selskapet hadde der. For Hattfjelldals vedkommende gjaldt dette nesten hele kommunen, som hadde 102 særskilt matrikulerte bruk. Av disse var det bare prestegarden og garden Nyborg som ikke var i Engelskbrukets eie. Indredepartementet fant det imidlertid betenkelig å gi en liten kommune med svært beskjeden skatteinngang et såpass stort pengelån. Derfor arbeidet man for en statlig overtakelse. I den forbindelse ble det oppnevnt en tremanns komité med jord- og skogbrukskyndige, som skulle befare og taksere de eiendommene det var aktuelt å kjøpe. Komiteen leverte en beskrivelse av jordegodset, og antydet betydelige utviklingsmuligheter, både innenfor februk og skogbruk. Komitemedlemmene mente at den faktiske verdien langt oversteg selgernes prisforlangende, og at kommunen kunne bære en atskillig større jordbrukende befolkning enn den hadde. De foreslo at leilendingene skulle få anledning til å kjøpe brukene sine, samt litt skog så de hadde bygningstømmer, og at staten i tillegg skulle utparsellere 76 nye bruk. Komitéen anslo at Engelskbrukets eide 65 528 hektar produktiv barskog i Hattfjelldal. Av dette arealet foreslo den at 36 676 hektar (56 prosent), skulle overdras til private, mens det resterende skulle forvaltes som en del av det statlige Helgeland skogforvaltning. Norges første landbruksminister, Ole Anton Qvam, likte forslaget av tre grunner: Det var et politisk mål at norske naturressurser skulle ha norske eiere, overtakelsen åpnet for reetablering av produktiv skog på snauhogde arealer og det gav muligheter for at leilendingsbruk kunne bli sjøleiende garder, noe man mente ville føre til bedre drift. Stortinget støttet denne analysen. I året 1900 vedtok rikspolitikerne at staten skulle kjøpe Hattfjelldal for 222 500 kroner.
Fra gardstunet på eiendommen Hattfjelldal i bygda med samme navn på indre Helgeland. Fotografiet ble tatt en vinterdag i 1910 fra en posisjon der vi ser hjørnene av våningshusa på garden til venstre i bildet og noen av driftsbygningene til høyre. I tunet sto det en slede med oppakning, men uten forspent trekkdyr. Ved siden av sto en ung gutt på en varestabel. Ellers i gardstunet ser vi både tønner, kasser og sleder. Bakenfor skimter vi stedets kvitmalte trekirke (bygd 1868, vigslet 1869), og et par andre gardstun, hvorav det ene skal være Prestegården. Innmarksarealene omkranses av Prestegårdsskogen.
Fotografiet er tatt ti år etter at staten kjøpte «Engelskbrukets» (The North of Europe Land and Mining Co. Ltd.) eiensdommer i Hattfjelldal. Med i handelen fulgte 99 leilendingsbruk. Prestegarden og eiendommen Nyborg var de eneste jordbruksenhetene i Hattfjelldal som ikke hadde tilhørt det engelske selskapet. Se kort historikk under fanen «Opplysninger».
Title«Fra Hatfjelldal statsskoger. Utsikt fra Hatfjelldalsgården mot prestegården og kirken.» (Innskrift på kartotekkort med pålimt kopi av fotografiet - fra den statlige skogetatens arkiv.)Fotografs tittel
Dette fotografiet er hentet fra et arkiv der bildene i hovedsak er tatt av statens regionale skogforvaltere og medarbeidere fra skogdirektørens kontor (senere Direktoratet for statens skoger og Statskog SF) i samband med befaringsreiser i forvaltningsdistriktene. Negativsamlinga, med samme nummerering, er også overlatt til museet, men mye mangler og noe er dårlig bevart, blant annet fordi opptakene i hovedsak er gjort på nitratfilm. Dette bildet har ikke bevart originalnegativ. Det fotografiske arkivet etter det statlige skogtilsynet inneholder også et større antall diaskopier, samt originale positivkopier utenfor katalogsystemet, men med samme originalnummerering fra DSS. Samlinga omfatter dessuten et betydelig antall nyere positivkopier som er registrert på emne og person hos DSS, uten egne nummer.
Alternative namesJelstrup, Henrik Jacob (Etternavnet forekommer stavet både med I og J som forbokstav)
GenderMann
NationalityNorsk
Other informationForsteksamen fra Stockholm i 1897, flere ulike stillinger ved Skogdirektoratet, skogdirektør fra 1917-27. Se Norske forstmenn 1853-1928 s.114
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».