Bildet er fra boka Anders Ole Hauglid: "Balsfjorden og Malangens historie, 1830-1920" Bind 2, 1991, side 536. Foto: ukjent.
Alf Martin Jæger - en av våre fremste homoforkjempere
Alf Martin Jæger skrev den første norske romanen som har kjærlighet mellom menn som hovedtema, der begrepet homoseksuell blir brukt, «Odd Lyng». Den ble gitt ut i 1924. Boka kan leses som et kampskrift mot straffelovens paragraf 213, som forbød samkvem mellom menn.
Den historiske milepælen skildrer en tragisk kjærlighetshistorie, undertrykkende holdninger og frykten for avsløring og straff.
I boka møter vi på den titulære karakteren Odd Lyng, som er den første tydelige homofile hovedkarakteren i norsk litteratur. Romanen introduserer også begrepet homoseksuell for norsk skjønnlitteratur.
Jæger var tidlig ute med å argumentere for at homoseksualitet var normalt og ikke umoralsk eller sykt. Gjennom romaner og debattinnlegg kjempet han for homofiles rettigheter og likestilling.
Gjenoppdaget
I løpet av de siste årene har Jæger og hans aktivisme blitt latt merke til igjen. Mye grunnet historikere som har ført han inn i søkelys igjen, og nyutgivelsen av «Odd Lyng» som er oversatt til moderne norsk. Nyutgivelsen er også oversatt til kvensk. Alf Martin Jæger hadde faktisk kvenske røtter! Noe som kanskje ikke er så overraskende i og med at han var fra Alta. Men han levde, studerte og var lærer i en tid der fornorskningspolitikken var på sitt sterkeste, der skolene ble brukt som et sentralt verktøy i fornorskningen av kvener og samer.
Jæger var født utenfor ekteskapet. Moren var fra Øvre Alta og faren var fra Hammerfest.
I en del av barndommen så var Jæger bosatt sammen med bestemoren, som han han fikk en sterk tilknytning til.
Bodde i Oksfjord i tjue år
Denne kvenske homopioneren bodde i Nord-Troms en lengre periode av livet. Han var bosatt lengst i Oksfjord, i Nordreisa, der han skal ha vært bosatt i 20 år.
Harald Elvebakken fra Oksfjord har ikke bare samlet en imponerende bunke med dokumentasjon og kunnskap om Jæger, men han var også en nær nabo til forfatteren før i tiden!
– Han bodde to hus bortfor her. Han kom til Oksfjorden i 1925 når det nye skoleinternatet ble tatt i bruk og var her til 1944, under evakueringen. Etter det reiste han og kom ikke tilbake igjen, sier Harald om Jæger som var lærer på barneskolen i bygda.
– Han gikk forbi to ganger om dagen når han var på tur til og fra skolen. Så han var velkjent i bygda, legger han til.
Ifølge Skolebladet Vol. 24 kan Jæger trolig ha kommet til Oksfjord allerede i 1921, da det var et lærerskifte.
Vennskap med Nordahl Grieg
Jæger hadde mye kontakt med en rekke norske forfattere og hadde brevkontakt med blant annet Lars Berg og Nordahl Grieg. Grieg skal til og med ha besøkt Alf Martin Jæger i Oksfjord i 1939.
En annen forfatterkollega Jæger fikk på besøk var Johan Falkberget. Falkberget besøkte Jæger en vinter og fikk et rom der han fikk forbedre det litterære håndverket.
Da han var ung var Jæger protesjert av forfatter og samfunnsdebattant Ellisif Wessel, som hjalp ubemidlet ungdom til å skrive. Han fikk en fast spalte i Wessels tidsskrift «Klasse Mot Klasse». Ikke nok med det, så betalte Wessel og mannen hennes for Jægers lærerstudier i Tromsø.
Selv om Jæger kanskje ikke skrev så mye skjønnlitterært i sin tid i Oksfjord, engasjerte han seg i aviser og i lokalpolitikken. Han er omtalt som en radikal sosialdemokrat, og satt angivelig minst én periode i kommunestyret på Skjervøy, for Arbeiderpartiet.
Elvebakken forteller at bøkene til Jæger ikke var spesielt kjent i Oksfjord, da det var lang reisevei til nærmeste bokhandel.
Reaksjoner fra lokalmiljøet
Likevel ga Jæger ut «Odd Lyng» en historisk roman som var langt forut for sin tid, like før han flyttet til Nord-Troms. Harald forteller at boka var omstridt da den kom ut. Den ble sett på som en nøkkelroman som omhandlet virkelige mennesker. Det samme gjaldt romanen «Strengen Brast», fra 1923, som skapte reaksjoner blant lokalbefolkningen i Balsfjorden, der han bodde før han flyttet lengre nord.
– Det var et raseri der, fordi de mente han at han hadde utlevert folk. Og det hadde han kanskje, sier Elvebakken.
Straffelovens paragraf 213. Bildet er hentet fra magasinet Blikk
Gikk til angrep på §213
– Jæger anses som en forkjemper for skeive, siden han har flere bøker som omhandler likekjønnet kjærlighet. Hva kan du si om Alf Martin Jægers skeive engasjement?
– Det er bare én roman der det virkelig framgår. Men han skrev noen avisinnlegg om temaet, blant annet i Dagbladet. I 1928 kom Jægers leserinnlegg «Det tredje kjønn» på trykk i Dagbladet.
I innlegget gikk han hardt ut mot straffelovens §213, og viste til land som ikke hadde lover mot homoseksualitet. Han refererte til tysk forskning, trakk frem kjente skeive skikkelser som Oscar Wilde og Shakespeare, og han likestilte homofil og heterofil natur. Jæger påpekte at homoseksualitet ikke er ervervet, men medfødt.
«Vi ryster på hodet og smiler litt av hekseprosessene – så sørgelige de enn var. Mon ikke en senere tid vil gjøre det samme like overfor tiden nu når straffen for homoseksualitet er avskaffet i alle kulturland» skriver Jæger ved slutten innlegget. Dagbladet, s. 4, 15. november 1928
Dette var en banebrytende mening å formidle, spesielt under eget navn, hele 44 år før avkriminaliseringen av homofilt samkvem.
– Han hadde et nokså ukomplisert forhold til å påstå at det var helt naturlig at folk var sånn. At det ikke var så spesielt som motstanderne prøvde å få det til å se ut som, påpeker Harald Elvebakken.
Ekteskap
– Alf Martin Jæger giftet seg med Aagot Josefsen. Men de fikk ingen barn. Kan det tenkes at Jæger var bifil eller homofil?
– Folk trodde nok at det var mer et proformaekteskap, heller enn at de hadde intimt samliv. Det var ting som tydet på at fru Jæger kanskje hadde det på samme måte, sier Elvebakken og forteller at det har vært referert til at Jæger og fruen hadde hvert sitt soverom.
– Tenkte lokalmiljøet at Jæger var skeiv?
– Det tror jeg ikke var ukjent i miljøet her. Det var vel akseptert. Folk var ganske overbærende så lenge det ikke var provoserende adferd, forklarer Harald.
Krigstid i nord
Jæger jobbet tidvis som journalist, og skrev notiser og minneord for flere lokalaviser.
– Blant annet en artikkel med minneord for tre-fire ungdommer fra Oksfjord som omkom den 9. april i 1940, når Norge og Eidsvoll ble torpedert, sier Harald.
Alf Martin Jæger flyttet fra Oksfjorden når krigen var over. Noe som skyldes at en del personer ikke ønsket at han skulle komme tilbake igjen. Han hadde vært sosialdemokrat og skal angivelig ha konvertert til nazismen i løpet av okkupasjonen.
Jæger oppfordret til motstand ved starten av krigen, men skal senere ha skrevet et innlegg med oppfordringen om å holde seg i ro. Dette og posisjonen Jæger hadde som journalist under krigen er tegn på samarbeid med Nasjonal Samling (NS) og okkupasjonsmakten. Til tross for hans avstand til den nazistiske ideologien. De aller fleste aktive avisene i Norge var vel verdt å merke NS-styrte under andre verdenskrig.
Harald stiller så et retorisk spørsmål om hva som påvirket radikale sosialister til å samarbeide med okkupasjonsmakten under krigen. Han forteller at det var flere fremtredende folk i politikken, blant annet i Arbeiderpartiet og LO, som gjorde det skiftet. Og man kan spekulere om det var fordi det var det enkleste valget.
– Hva er grunnen til at det er flere paralleller mellom Alf Martins liv og litteraturen hans?
– Det er vel ganske naturlig at man skriver om det man kjenner.
Foto: Paul S. Amundsen / Skeivt Arkiv
En av få som turte å ta del av debatten
Runar Jordåen er førstebibliotekar og historiker på Skeivt Arkiv ved Universitetet i Bergen. Han har forsket mye på Alf Martin Jæger. Han forteller at Jæger skrev tekster hele livet.
– Hvis du pusler det sammen, så får du et bilde av hans liv. I 2018 oppdaget jeg leserinnlegget hans i Dagbladet, der du også ser at han faktisk tok debatten om homoseksualitet, ikke bare gjennom romaner, sier Jordåen.
Det var et fåtall andre som turte å ta del i samtalen om avkriminaliseringen av homoseksualitet på den tiden. Det var for det meste leger, blant annet Karl Evang, som skrev om det fra et medisinsk perspektiv.
– Mens Jæger var en lærer som bodde i en sjøsamisk bygd i Nord-Troms. Han var ingen lege. Dessuten hadde han tidligere vært lærer i Balsfjord, der han hadde fått rykter på seg om at han hadde hatt seksuelle forhold til en mann.
Mange likheter mellom skjønnlitteratur og virkelighet
Ryktet finnes fremdeles i bygda, og det er tenkelig at romanen «Strengen Brast» handler om situasjonen. I tillegg handler den tredje boka hans, «Ser du en stjerne», om noen gutter som vokser opp i Alta, der den ene får følelser for kameraten.
– Så det er mange likheter å få øye på i alle romanene hans. I et eksemplar av «Odd Lyng» på Tromsø bibliotek er det noen som har skrevet riktige stedsnavn i margen.
Historikeren forteller at på tross av rykter, fortsatte Jæger å skrive om tematikken, noe som gjør den nordnorske forfatteren eksepsjonell.
«Odd Lyng» kan leses som én versjon av hvordan det var å være skeiv på tidlig 1900-tallet. Og det kan leses som et ekko av den progressive tankegangen fra Tyskland. Men Runar forklarer at den ikke er representativ for hele virkeligheten.
Enslig svane
Jæger argumenterte på en måte som ytterst få gjorde i Norge. Han la seg på lik linje med bevegelsen for skeives rettigheter fra Tyskland. Der natur og biologi ble knyttet til tanken om at man var født sånn, heller enn at det var ervervet. Den tankegangen kom godt til syne i Jægers tekster.
Det var ingen som støttet Jæger i ordskiftet, og innleggene hans fikk en håndfull negative motsvar.
– Jæger argumenterte for det som en enslig svane, sier Jordåen.
Et progressivt budskap
– På hvilken måte var «Odd Lyng» et kampskrift mot paragraf 213, og de undertrykkende holdningene som fantes når den ble utgitt?
– Han refererer til paragrafen, i det minste indirekte. Han skriver om følelsen av at man ble oppfattet som en sedelighetsforbryter, hvordan lovgivningen og de negative holdningene førte folk utfor stupet. Så den ble nok oppfattet som et budskap, sier Jordåen som i samme åndedrag forteller at paragraf 213 ikke ble brukt så ofte.
Selv om to av Jægers bøker om homoseksualitet ender på tragisk vis, mener Jordåen at det finnes en progressiv agenda i litteraturen.
– Det er ganske tydelig på slutten at man tenker seg at et annet utfall hadde vært mulig hvis verden var annerledes. Det er et progressivt syn der han avviser smitteeffekten, at det er noe degenerert eller noe unaturlig. Han sier ganske tydelig at dette er noe som må aksepteres, konstaterer historikeren.
Rolf Løvaas var den første formannen i det skeive forbundet "Det Norske Forbund av 1948" og roste Alf Martin Jæger. Foto er fra første nummeret av tidsskriftet «Løvetann».
Kontinuerlig engasjement og deltakelse
Jæger hadde kontakt med flere forfattere og skeive forkjempere. En av disse var Rolf Løvaas, den første formannen av det skeive forbundet «Det Norske Forbund av 1948», som han hadde brevkontakt med. Løvaas hadde lest boka «Ser du en stjerne» og roste Jæger og hans dristighet.
– Han sier jo aldri at «jeg er skeiv». Men det var jo heller «ingen» andre i offentligheten på dette tidspunktet. Det sier han heller ikke i brevene til Løvaas. Men det ligger veldig implisitt at de skriver sammen som noen som er skeive begge to, påpeker Runar.
Jæger hadde et kontinuerlig engasjement i den skeive saken. Alle tre bøkene hans handler om homoseksualitet, i tillegg til flere andre avistekster og lignende tekster.
Han skrev også en bokanmeldelse av tromsøværingen Borghild Kranes «Følelsers Forvirring», som er den første norske romanen som omhandler lesbisk kjærlighet.
Tross ytterst få kilder, er det mye som kan vitne om skeive liv tilbake i Jægers levetid.
– Du kan finne mange eksempler på folk som på en eller annen måte har levd skeivt. Folk som har vært alt fra utstøtt til akseptert. Men det har ikke vært artikulert. Det har vært kvinner som bodde sammen i ekteskapslignende relasjoner på den tiden, og andre eksempler man finner rundt omkring, forklarer historikeren.
Medlem av NS-styrt forening
Ved spørsmål om Alf Martin Jægers samarbeid med okkupasjonsmakten under andre verdenskrig, forteller historikeren at det var mange lærere som ble del av Norges Lærersamband. Denne foreningen var NS-styrt. Flere oppfattet det som en naziorganisasjon og lot være å melde seg inn. Men medlemstallene varierte mellom ulike deler av landet.
– En av stedene der nesten alle lærere meldte seg inn - var Nordreisa, faktisk! Så han kan ha vært påvirket av skoledirektøren i Nordreisa, sier Jordåen som forklarer at selv om det var ulike holdninger til Norges Lærersamband, var det ikke regnet som landssvik.
En av de fremste forkjemperne
Det er vanskelig å få et konkret svar på hvorfor homofiles rettigheter var en hjertesak for Alf Martin Jæger. Runar mener det er tydelig at engasjementet springer ut av Jægers liv.
– Så kan man tenke at han engasjerte seg på noen andres vegne. Men det er mye som tyder på at han engasjerte seg på sine egne vegne, sier Jordåen og legger til at det kan bety at Jæger var skeiv. Men det er nesten umulig å si helt sikkert. I tillegg trekkes ekteskapet med Aagot Josefsen fram. De to giftet seg i førtiårene og hadde et sterkt bånd.
– Det kan jo være at de faktisk hadde et romantisk og et seksuelt forhold. Det ekskluderer heller ikke at han kan ha bygd det han skriver om på egne erfaringer. Det er jo mulig å være bifil eller panfil, sier Runar.
– Burde Jæger regnes som en av de fremste homopionerene i norsk skeiv historie?
– Ja. Det er nesten ingen som tok del av den samtalen. Han organiserte ikke noen bevegelse, han skrev om dette i romaner og leserinnlegg. Kanskje det ikke fremstår som så mye, men oppsummert er det veldig mye mer enn andre gjorde på den tiden, sier historiker Runar Jordåen.
En dyktig og omsorgsfull person
Jæger jobber som lærer ved flere skoler. Harald Elvebakken forteller at Alf Martin var regnet som en god og omsorgsfull person. Han var opptatt av at elevene ikke skulle utsettes for fare på veien hjem. Når det var dårlig vær, hjalp Jæger elevene med å komme seg hjem.
– Noen sa at han var litt spesiell, andre sa at han var flink. Men han var greit akseptert av bygda. Selv om alle visste at han hadde en legning som… I beste fall var en del omdiskutert, konkluderer Oksfjordingen.
Order this image
