En av Norges første jernbaneentusiaster
«Stavangerekspressen kommer!» sto det å lese i Agder, Flekkefjord Tidende 3. desember 1956. «Mye folk tok imot oss på Sira stasjon. Det varslet en ny tid, dette rakettoget som kom sjokende inn for første gang. Og her var selvfølgelig den 15 år gamle Flekkefjordsgutten Per Bøgwald. Han er helt skjør når det gjelder jernbanen, og har et helt galleri av jernbanebilder …»
Dagbok
Anledningen som omtales, var oppstart av Stavangerekspressen – det nye ekspresstoget mellom Stavanger og Oslo. Togene ble fremført med datidens mest moderne materiell, elektrisk motorvognsett type 66. Og 15-åringen Per Bøgwald reiste alene fra Flekkefjord til Stavanger for å være med på Stavangerekspressen tilbake til Sira. I sin dagbok har han notert følgende:
Reisen gikk med andre ord ikke helt etter planen ...!
Jernbaneentusiast
Per Bøgwalds dokumenterte «karriere» som jernbaneentusiast startet 1. mai 1956. Utstyrt med fotoapparat reiste han denne dagen fra hjembyen Flekkefjord med tog nr. 3009 kl. 1050 til Sira. Toget ankom Sira i rute. På Sira ventet han til kl. 1340, da han medfulgte godstog nr. 5824 tilbake til Flekkefjord, også det i rute. Senere samme dag reiste han igjen til Sira, videre med Sørlandsbanens dagtog til Egersund. Tilbake i Flekkefjord var han først kl. 2215.
Dette er starten på hans sirlige notater om alle sine togreiser. Tognummer, klokkeslett, forsinkelser og hva slags vogner han reiste i – alt er notert i boken.
Vekk med dampen
«Vekk med dampen» og nedleggelse av sidebaner ga grobunn for en nostalgibølge og mange jernbaneentusiaster kom til utover på 1960-tallet. Men Per Bøgwalds jernbaneinteresse startet allerede på 1950-tallet. «…han er fast bestemt på å bli lokomotivfører av fremtidens «flygende ekspress»,» skrev Flekkefjord Tidende i 1956.
Flekkefjord var opprinnelig endestasjon på den smalsporede Flekkefjordbanen, strekningen Egersund-Flekkefjord, åpnet 1904. Den nybygde Sørlandsbanen koblet seg i praksis på Flekkefjordbanen på Sira, og strekningen derfra til Flekkefjord ble sidebane fra 1944. Riktignok ble den avkortede Flekkefjordbanen lagt om til normalspor, men det trange profilet ble beholdt. Flekkefjordbanen ble en bane for små damplokomotiver type 20 for små skinnebusser type 7/87. Dertil gikk banen gjennom vill og vakker natur. En spennende og «odde» bane for jernbaneentusiaster!
Sørlandsbanen med sidelinjer
Med barnebillett reiste Per Bøgwald til Stavanger, til Ålgård, til Kristiansand, Grovane, Byglandsfjord, Grimstad, Treungen, Arendal, Kragerø. Og med sitt Voigtländer kamera fra 1930-tallet festet han de fleste stasjonsbygninger, stoppesteder og holdeplasser i det som da het Kristiansand distrikt og Stavanger distrikt til filmrullene sine. Sammen med sine foreldre fikk også sommerferienes bilturer innslag av jernbanefotografering, og han fotograferte alt fra Dovregubben til persontog på den nå nedlagte Hardangerbana.
16 år
Per Bøgwald reiste Flekkefjord-Sira t/r utallige ganger. Men 15. november 1957 fylte han 16 år, noe som betød at han måtte kjøpe voksenbillett på toget. Noe som reduserte hans muligheter reising. Dette falt sammen med at «… mine interesser har vendt seg andre veier, grammofonplater…», skriver han i sin dagbok.
Yrkesliv
Per Bøgwald ble ikke lokomotivfører på den «flygende ekspress». Han søkte på jobb som konduktøraspirant i Stavanger, men ble ikke ansatt fordi han var nærsynt. Jobbet i sin fars butikk i Flekkefjord frem til 1967, da han begynte i Norske Godssentraler på Akershuskaia i Oslo. Året etter vendte han tilbake til Flekkefjord og sin fars butikk, der han var frem til augst 1979. Da ble han ansatt i Linjegods i Flekkefjord. Karrieren hans i NSB startet i 1985, da han ble ansatt som aspirant. Han arbeidet som togekspeditør på flere stasjoner i det som den gang het Stavanger distrikt, bl.a. Flekkefjord, Sira, Bryne og til slutt Stavanger stasjon frem til han ble pensjonist i 2006.
Fotosamling
Per Bøgwalds fotosamling er en viktig og verdifull dokumentasjon av dagligliv på Sørlandsbanen og sidelinjene fra en tid da svært få andre tenke på å fotografere nettopp det. Samlingen er gitt til Norsk jernbanemuseum og i sin helhet publisert i DigitaltMuseum.