Skoleutstillingen på Rendalstunet er i et av klasserommene til gamle Berger Skole. Her var det skole fra 1899 til 1939. Dette er tidsrammen for utstillingen. Utstillingen viser trekk fra norsk skolehistorie i disse årene, hvordan samfunnsendringer påvirket skolen og hvordan skolehverdagen var i Rendalsbygdene. Denne artikkelsamlingen gir bakgrunnsstoff og kildehenvisninger for utsillingen.
De første skolelovene (1739, 1827 og 1848) gav bestemmelser om skolen som kirkeskoler. Skolens fremste oppgave var å gi undervisning og oppdragelse som kirken ønsket. Pontoppidans forklaring til Luthers katekisme (Sandhed til Gudfrygtighed, 1737) var i mer enn 150 år den sentrale læreboka i allmueskolen - både i kristendomskunnskap og i "modersmålet".
Med innføringen av konfirmasjonen i Norge i 1736, kom den første organiserte undervisning for barn. I 1739 fikk Norge sin første skolelov og det ble skoleplikt fra barna var 7 år gamle og fram til de var 10 til 12 år. Læreren hadde undervisning noen uker i hver grend. Kost og losji for læreren var en del av lønna. De underviste i kristendom og lesing. Skriving og regning var frivillig.
Om almueskolen skulle fungere som ønsket, var det helt nødvendig at også fattige barn fikk undervisning. I mange bygder ble fattige barn sendt rundt på gårdene sammen med omgangsskolelæreren. Protokollen til fattigkommisjonen viser hvordan barn fulgte omgangssklemesteren og samtidig som barna fikk samme forpleining som læreren. Resten av året måtte fattigkommisjonen bevilge spesielle midler.
Folkelivsskildreren Jacob B. Bull forteller i blede av sine bøker om Semming Skolemester som var omgangsskolelærer i Rendalen.
Sitatet er hentet fra skolepolitikeren Hartvig Nissen i 1852.
Den industrielle revolusjon på slutten av 1800-tallet, førte med nyvinninger som dampmaskinen og elektromotoren. Skolens oppgave var å gi elevene kunnskap om tiden de levde i og gjøre dem til dyktige samfunnsborgere. Derfor måtte fagkretsen utvides. Skolen gikk fra å være en skole med kristendom som viktigste fag, til å bli en allsidig kunnskapsskole, med nye fag som naturkunnskap. I dette arbeidet var skolepolitiker Hartvig Nissen en drivende kraft.
De nye fagene ble beskrevet i Normalplan for Landsfolkeskolen.
Sitatet er fra O. A. Eftestøls tale i Stortinget i 1914.
Ideen om enhetsskolen bygde på to elementer. For det første skulle alle barn ha rett og plikt til flere år med folkeskole. For det andre skulle alle ha lik mulighet til høyere utdanning, uavhengig av sosial bakgrunn og bosted. Det var en utfordring at kvaliteten på folkeskolen ikke alltid var tilstrekkelig for de som skulle ta høyere utdanning. For å styrke undervisningen og hindre at de mest ressurssterke av både elever og lærere gikk over i private skoler, trengtes flere reformer.
Det endelige gjennombruddet kom i 1920. Da fikk skolepolitiker O. A. Eftestøl (1905-1907) gjennomslag for at bare videregående skoler som bygde på den syvårige folkeskolen fikk statstilskudd. Dermed ble private løsninger mindre aktuelle.
I 1860 kom "Lov om almueskolevæsenet paa landet". Formålsparagrafen var mye lik by-skoleloven av 1848. Det ble lovpålagt med undervisning i 12 uker, unntaksvis i 9 uker.
Tidligere var det foreskrevet én fast skole i hvert prestegjeld i tillegg til omgangsskole. I den nye skoleloven av 1860, ble fastskole innført som den regulære ordningen. Som følge av dette ble det bygd en rekke skolebygninger i bygdene.
Loven bestemte også at det ikke lenger skulle vært omgangsskile og det ble bygd en rekke skolehus i bygdene.
Kampen om leseboka var en av de store skolesakene i 1860-årene. Lesestykkene skulle nå også inneholde temaer fra historie, geografi naturfag mm.
I 1863 kom Peter Andreas Jensens Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet Men det var Nordahl Rolfsens Læsebog for Folkeskolen som kom til å bli den dominerene leseboka gjennom mange ti-år.
Større krav til skolen førte også med seg høyere krav til utdanning for lærerene.
Seminaristene hadde med seg kunnskap og nye impulert og mange seminaristene (lærere som hadde gått på lærerseminar) kom til å bety mye i bygdene de kom til.
Seminariseter som kom til Rendalen var blant andre Ingebrigt Solum, Johan P. Haave og Sæming Dale.
Styrkingen av skolevesenet gjorde at det ble slutt på analfabetismen. Dette førte med seg en stor økning i etterspørselen etter papir og aviser og bøker.
Dette falt tildsmessig sammen med flere forhold som gjorde at tømmerprisene fikk en kraftig økning. De som forsto å handle i disse årene, kunne gjøre store penger. Brødrene Knut og Jacob Haarseth (Østerdalskonen) fra Rendalen var av de som gjorde store investeringer disse årene.
Lov om almueskolevæsenet paa Landet. (1860): Grøndahl.
Halberg, P. T. (2004). fælles barneskole for alle ... en stor forsvarstanke». Arbeiderdemokratenes skolepolitikk frem til 1920. Historisk tidsskrift, 83(1), 1-55.
Hellern, V. (1968). Den norske skoles idégrunnlag: en idéhistorisk fremstilling av den pedagogiske debatt i Norge inntil 1900. Oslo: Universitetsforlaget.
Høigård, E., Ruge, H., & Hansen, K. I. (1971). Den norske skoles historie: en oversikt. Oslo: Cappelen.
Grønoset, R. (26. august 1953). Vi skal møte hverandre med et varmt hjerte. Østlendingen
Tønnessen, L. K. B. (1995). Norsk utdanningshistorie. Oslo: Universitetsforlaget.
