Konfirmasjonen
I 1736 ble konfirmasjon påbudt med lov i Norge.
Konfirmasjonen framstår som en av overgangsritene i menneskets utvikling som samfunnsindivid. Konfirmasjonen markerte i lang tid slutten på pliktig skolegang. Konfirmasjonskravene var de samme for jenter og gutter.
Iveren etter å sikte kunnskap, gjorde at barn med svekkede åndsevner ble avvist både fra konfirmasjonen og nattverdsgang.
I 1889 ble det slutt på kirkeskolens tid. Fra da av ble det lagt vekt på oppdragelsen til livets som borger i det norske samfunn.
Folkelivsskildreren Jacob B. Bull har i flere av sine folkelivsskildringer fra Rendalen fortalt om konfirmasjonen, som i fortellingene om Puds-Jo og Husflogutten
Kilder
Bull, J. B. (1977). Husflogutten. I Romaner og folkelivsskildringer / Jacob B. Bull Gyldendal.
Bull, J. B. (1897). Puds-Jo I J. B. Bull, Folk fra Dalen: Malling.
Haraldsø, B. (1986). Konfirmasjonen i den norske kirke. En historisk oversikt. I B. Haraldsø (Red.), Konfirmasjonen i går og i dag (ss. 14-46): Verbum.
Aarflot, A. (1986). Konfirmasjonen og menighetslivets fornyelse. I B. Haraldsø (Red.), Konfirmasjonen i går og i dag (ss. 9-13): Verbum.
Hjem
Dette er en del av Skoleutstillingen på Rendalstunet