Skalltaket

Råstofflager for all produksjon på smelteverket. I utgangspunktet for kalk og koks for karbidproduksjonen. Her foregikk lagring og sortering av råvarene, og her var landingsstasjon for taubanen. Et visuelt viktig bygg av norsk pioneringeniørkunst.

10 000-18 000 tonn kalk ble lagret her før kalken ble ført på gummitransportbånd fram til kalkovnene. Skalltaket er en åpen, langstrakt betongkonstruksjon med tak båret av søyler. Betonggolv med underjordisk gang for transport i lengderetningen. Transportbånd, gangbro og taubanelinje har snupunkt for vagger oppunder himlingen. Anlegget med bygningene på kortsidene og transportforbindelse for videre distribusjon av råstoffene, er i ubehandlet armert betong. Vaggene kom med taubanen fra importkaia og videre inn gjennom et mottakshus som ligger på den korte enden av skalltaket der de snudde rundt et hjul når de kom til enden av skalltaket. På veien ble det tippet koks i nordre del av lageret og kalkstein i sør. På kortenden mot sør ligger knusestasjon og omlastingsstasjon for kalk, og mot nord ligger mottakstårn for taubanen.

Konstruksjonen av skalltak er en norsk ingeniøroppfinnelse utarbeidet av Dr.techn. Olav Olsen i etterkrigstida. I en tid med mindre tilgang på materialer, var denne konstruksjonen fordelaktig. Konstruksjonen gjør det mulig å ha stort takspenn som hviler på noen få støttepunkt. Taket er bare 8 cm tykt, forsterket med tverrgående ribber og betongbjelker som forbinder de bærende søylene som ligger ytterst mot kanten av det buede taket. Under taket er en stor åpen flate, og alle funksjoner knyttet til lageret er trukket ut mot sidene eller hengt opp i høyden, slik at rommet under skalltaket er mest mulig åpent.

I sør har lageret en endevegg i armert betong med forsterkningsribber på langs og på tvers som et rutemønster. Denne veggen er der ikke primært for å støtte taket, men for å støtte opp haugene av kalkstein.

Kvar morgon i barndomen vakna eg til den lågfrekvente lyden. Gnissinga og skuringa frå eit smelteverk som aldri kvilte. Drønnet frå vognene på trallebana som pumpa ut kalkstein i lageret på Nylandsflata.Seinare har eg tenkt at det var Oddas hjarteslag. Kalksteinen som fall frå vognene ned i lageret på Nylandsflata. EIt seigt hjarteslag. Eit slag kvart trettiande sekund. Men eit hjarteslag var det. Eit nytt hjarte, eit sterkt hjarte som moderniserte dette landet. Plassar som Odda førte nasjonen frå primær til sekundær i eitt einaste klyv.

Frode Grytten
Bikubegang