Påskeservietter har vært i bruk siden 1950-tallet. De hører til en gruppe av servietter som skildrer årets høytider. Påskeserviettene har typiske motiver som forbindes med påske: Påskeegg, påskekyllinger, påskeharer, påskeliljer og deres fargeskala er ofte lysgule og lysgrønne med innslag av rosa og hvitt.
De tidligste påskeserviettene som kom i 1950-årene var i et i et ett-lags glattet papir, som var litt stivt å tørke seg med. De hadde tungekanter og papiret var hvitt med et fargetrykk. Ofte var fargetrykket plassert i det ene hjørnet.
Etter hvert ble papirkvaliteten mykere og serviettene fikk dobbelt lag med papir som ble presset sammen i kanten i en mønsterbord. Man kunne nå fargelegge hele serviettene og i 1970-årene kom det hel-gule påskeservietter. Ofte var påskemotiver fortsatt i det ene hjørnet eller langs kanten av servietten som en bord.
Påskeserviettene ble fra 1990-årene enda mer fargestrålende med motiver som dekket hele servietten. I 2000-årene kom det påskeservietter som brukte andre farger enn de vanlige påskefargene i lysegul, lysegrønn, rosa og hvit.
Påskehøytiden er en av de store kirkelige feiringene med mange helligdager. I eldre tid fastet man før påske. I mesteparten av Europa har påsken vært forbundet med våren og mange av de symboler som er knyttet til påskehøytiden viser til naturens oppvåkning etter vinterdvalen. Hønene begynte å legge egg, vårblomstene kom opp av jorden og solen fikk igjen kraft.
I Norge forbindes påske med fjellheimen og skiturer. Det er ikke vanlig å feire påske på denne måten nedover i Europa. Påskeservietter med påskekyllinger på ski er derfor et særnorsk fenomen. Mange av de serviettene som ble solgt og fortsatt selges i Norge er produsert i utlandet. Påskeservietter med ski og fjell i motivet er derimot produsert her i landet.
Den mest populære vårblomsten på påskeserviettene er påskeliljen. Ofte er påskeliljen eneste motiv på servietten. Andre ganger er påskeliljen avbildet sammen med tulipaner, krokus, vårklokker og andre vårblomster. Mange påskeservietter har også motiver med nyutsprungne grener med gåsunger og rakler.
Før man fikk kunstig belysning la ikke hønene egg i den mørke årstiden. Det var først når vårsolen tittet frem at hønene begynte å legge egg igjen. Mange steder i Europa skjer dette rundt påsketid. Mange land har derfor gamle tradisjoner med dekorering og spising av egg i påskehøytiden. I Norge var det ikke så utbredt å holde høner før slutningen av 1800-tallet. Tradisjoner med påskeegg har derfor ikke vært så utbredt her som i andre land. I nyere tid er skikker med påskeegg blitt meget populære. Både å dekorere egg og å gi bort og spise sjokoladeegg. Mange påskeservietter har påskeegg som motiv. Flesteparten av påskeeggene i motivene er dekorerte, men noen påskeservietter fra 2000-årene har eggmotiver uten dekorasjon.
En av de mest populære motivene på påskeserviettene er påskekyllinger. De finnes i mange utgaver: Søte, morsomme og stiliserte.
På de eldste påskeserviettene er påskekyllinger og påskeegg ofte plassert i et hjørne eller langs kanten av servietten. På nyere servietter kan motivene være plassert i rutemønstre. Det kan gi en pussig effekt med et stort antall kyllinger og påskeegg.
Ofte opptrer både hønemor, hanefar og alle kyllingene deres på påskeserviettene. På påskeservietter fra perioden 1950-1980 har de ofte klær på, bærer fine hatter, går med parasoller og kjører rundt i morsomme påskeeggbiler.
Fra 1990-årene blir hønemor, hønefar og alle kyllingene skildret på en naiv-naturalistisk måte eller hønemor skildres stilistisk på en tom bakgrunn.
I mange land er det skikk at barna skal lete etter påskeegg, som påskeharen har kommet med. Opphavet til denne skikken stammer fra Tyskland og skal ha spredt seg da man industrielt begynte å produsere leketøy, postkort og godteri fra midten av 1800-tallet. Påskeharer med påskeegg ble da et populært motiv som bredte seg til England og USA. Haren er også et gammelt symbol for fruktbarhet og det finnes mange teorier om hvorfor haren kommer med egg. Skikken med å samle påskeharens egg, som et papp-egg med godteri, ble ikke kjent før etterkrigstiden i Norge. Mange av serviettene med påskeharer som motiv er laget i Tyskland.
Andunger har ingen tradisjonell begrunnelse for å være et påskemotiv. Likevel er påskeender et populært motiv, spesielt på servietter som er produsert i Tyskland og England. De skildres på samme måten som påskekyllingene, søte og morsomme, og fra tid til annen med klær og hatter.
En figur som derimot har mye å gjøre med påskens hellige budskap er lammet. Å spise lam er en del av den jødiske påskefeiringen pesach. I den kristne troen er Kristus Guds lam, som bærer verdens synd og ofres til frelse for verden. På tross av at lammet er et kristent symbol som kan forbindes med påsken er motivet ikke så utbredt på påskeserviettene.
MiA-Museene i Akershus fikk i 2018 en stor serviettsamling fra samleren Reidun Heive. I denne samlingen finnes et stort utvalg av påskeservietter, som presenteres her. Samlingen inneholder servietter til alle livets og årets høytider. Samlingen vil presenteres på digitaltmuseum.no igjennom en rekke artikler.
Den 23.03.2023
