Photo: Silja Axelsen / Skimuseet i Holmenkollen

Kongefamilien i skisporet

288 objects

Ski, 1 par

Ski, 1 par

Ski, 1 par

Et par ski med Honeycomb-kjerne og Rottefella NNN-binding.

Ski, 1 par

Fischer racing-ski med Salomon-binding SNS profil. På den ene siden av begge skiene er det merket av tre streker og tallet 4 med tusj.

Ski, 1 par

Et par ski med stålkanter og Salomon-binding. Til skiene er det festet en pose med to Salomon-bindinger.

Ski, 1 par

Et par slalåmski med metallkanter, gulldekor og metallforsterkninger bak. Bindingens hæl er bevegelig.

Kart

Skikart over Nordmarka i Oslo. Lille Sandungen er ca. midt på kartet. Kartet brettes sammen inn i et blått omslag. Kartinformasjonen er trykket i hvitt på omslaget.

Ski, 1 par

Ski, 1 par

Ski i tre og magnesium. Skiene har en enkel tupp med fortykning og et aluminiumsbelegg på oversiden av skien både foran og bak.

Ski, 1 par

Ski, 1 par

Ski, 1 par

Ski, 1 par

Skidress

Skidress

Klessett

Et helt klessett for ski med buksedrakt og tilhørende jakke, skihansker, ørevarmere, knestrømper, lue og skistøvler.

Skidress med votter

Hel alpindresss i størrelse 40 med skulderputer, glidelås og knapper foran, samt belte i livet. Dressen har tilhørende votter.

Ski, 1 par

Rossignol alpinski med stålkanter og forsterket avslutning bak. Skiene har Salomon 857-binding.

Samling med medaljer og merker

Ski, 1 par

Kongefamilien og nasjonal identitet

Polfarer og vitenskapsmann Fridtjof Nansen var skiløpingens fysiske og ideologiske markedsfører og samtidig tidlig en nær venn av kongefamilien. I Norge var nasjonalismen en kulturell og frigjørende bevegelse, og det gjaldt å finne tilbake til det norske etter århundrer med utenlandsk styre. Året 1905 ble høydepunktet for den samlende nasjonalismen som viste seg i blant annet diktning, malerkunst, musikk og arkitektur.

I oppbyggingen av den nasjonale identiteten spilte vinteridretten en spesiell rolle. Skiene hadde lang tradisjon i store deler av landet, med røtter tilbake til norrøn tid. Skiløpingen utviklet seg fra å være en god nasjonal idé, til nå å bli en nasjonal aktivitet. Da den nye kongefamilien spenner på seg skiene i 1905 blir de med denne handlingen ett med sitt folk. Skiløping – idrettenes idrett - blir Norges nasjonalidrett. Og fra 1906 møter Norges nye kongefamilie årlig opp til Holmenkollrennene – en lang tradisjon som ennå praktiseres.

En aktiv kongefamile

Kong Olav var selv en aktiv hopper i ungdommen. Gjennom hele livet var han et forbilde som inspirerte til skiglede hos folket. Kongen var alltid tilstede ved Norgesmesterskap, både ved Holmenkollrennene og andre steder, enten alene eller i selskap med flere fra den skiinteresserte kongefamilien. Kongefamilien har spilt en viktig rolle for skisporten gjennom historien, en tradisjon som videreføres selv i dag. Kong Harald og Dronning Sonja er begge gode representanter for idretts-Norge og bidrar mye til å formidle gleden ved ulike former for utendørsaktiviteter. Kong Harald er mest kjent som seilerkongen, med mange medaljer fra både nasjonale og internasjonale regattaer. Dronning Sonja er en aktiv og habil turgåer både til fots og på ski. Hun har vandret på kryss og tvers av Norge både sommer og vinter sammen med kyndige turvenner og lokale turfolk. Kongeparets friluftsglede gjenspeilte seg også i regentjubileet i 2016 da kongeparet feiret 25 år på tronen. På selveste jubileumsdagen den 17. januar 2016 ble Slottsplassen duket for vinterleker og skifest til glede for barn og unge, en gave fra Norges idrettsforbund og Skiforeningen/ Skimuseet i Holmenkollen etter ønske fra Kongeparet.

De kongelige gjenstandene i Skimuseet danner et bilde av kongefamilien som en aktiv deltaker innenfor skisporten i over 100 år, samtidig som samlingen også gir et innblikk i den utviklingen som har foregått på utstyrsfronten innenfor samme periode.

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Share to