Ølbrygging -tradisjonsbrygging

By Anno Domkirkeodden

Ølbrygging i Norge har lange tradisjoner, men i Hedmark, og særlig Hedmarken ligger det tradisjonelle kornøl/maltøl etter hvert langt tilbake i tid. Men museumssamlingene i Hedmark ...

Ølbrygging i Norge har lange tradisjoner, men i Hedmark, og særlig Hedmarken ligger det tradisjonelle kornøl/maltøl etter hvert langt tilbake i tid. Men museumssamlingene i Hedmark har fanget noe av dette gjennom inntak av gjenstander brukt i ølbrygging. Gjenstandenes benevnelse/navn variere gjennom fylket, eventuelt gjennom registratorenes forkunnskap også, men det grunnleggende er felles også utover fylkesgrensene. Her er noen eksempler på de gjenstandene som trengs i bryggeprosessen, og som vi har i samlingene i Anno, dessverre uten oppdaterte bilder, men med tilgjengelige pdf-filer av gamle protokollinnførsler og katalogkort for de som er interessert i detaljene. Søk på ølbrygging vil gi flere tilsvarende gjenstander.

Rosttrær

Opprinnelig fem rosttrær, oppgitt til kløyvd bjørk (lagt til opplysning om oldertrær). 40-50 cm lengde, 4-6 cm bredde.

Trøys

Brukes for å hente øl fra øltønna og helle over i ølbollen.

Bakespade

Slitespor på det ene hjørnet av fjøla kan tyde på at den er brukt til røring i ei bryggegryte, heller enn som brødspade i en bakerovn.

Trakt

Butt, lagget, trakt. Den ene staven er håndtak i toppen og ha tut i nedre del. Karet brukes til å helle det gjærede ølet over på øltønna. Fra Mørud i Furnes.

Sil

Silen er kjøpt av Harald kolstad for kr. 400, -. Silen ble brukt til å sile bort malt eller bær (bær som satte smak).

Øltønne

Mål: H 73, DI(utv)50. 5, H(innv)63, DI(innv)47 L(spuns)16. 5, L(topp)21. 3 Lagget "tønne" for oppbevaring av øl. Tønna har sylindrisk form og er satt sammen av 13 staver og holdes ...

Mål: H 73, DI(utv)50. 5, H(innv)63, DI(innv)47 L(spuns)16. 5, L(topp)21. 3 Lagget "tønne" for oppbevaring av øl. Tønna har sylindrisk form og er satt sammen av 13 staver og holdes ihop av 7 1/2 intakte gjorder. Spiker og treplugger er tatt i bruk for å holde gjordene på plass når tønna er tørr. Tønna har to kvadratiske hull, et for påfyll (sideflata) og et for avtapping)endeflata) Til avtappingshullet hører en spuns med en tretapp til bruk v. tappeprossesen. Tappen har et handtak m. elipseformet tverrsnitt

Gjærkrans

Opprinnelig registrert i protokoll som bordpannering, merknad i protokoll om at den er defekt.(dvs den øvre av de to på bildet.)

Badstue

Badstua fra Norderhov er laftet i to etasjer. Taket er ekstra tett og forseigjort, først et solid undertak, deretter torv og til slutt takstein av tegl. De framstikkende stokkene p ...

Badstua fra Norderhov er laftet i to etasjer. Taket er ekstra tett og forseigjort, først et solid undertak, deretter torv og til slutt takstein av tegl. De framstikkende stokkene på langveggen danner en skut på gavlsiden. Fra skuten går det ei labankdør inn til fyringsrommet. Over døra inn til fyringsrommet er det nok ei labankdør som fører inn til øvre plan. Her var det tørkegulv for korn og malt. I midten er det en åpning ned til fyrrommet. Adkomsten til dette rommet skjer ved en stige i skuten opp til en platting forran tørkkerommet. Bygningen står på syllsteiner.

Krus

Ølkrus, lagd av masurbjørk. Kruset er dreid med en rundbuket form, men det er avsatt fire føtter som er gjensatt etter at mannen som dreide kruset har skåret ut mellomliggende ved. ...

Ølkrus, lagd av masurbjørk. Kruset er dreid med en rundbuket form, men det er avsatt fire føtter som er gjensatt etter at mannen som dreide kruset har skåret ut mellomliggende ved. Krusets sidevegger er konvekse. Det rommer et volum på cirka 1,5 liter. På yttersida er det innsatt ei handtaksbøyle, lagd av samme type materiale som sjølve kruset. Denne bøyla har ei nedoverpekende sidegrein som ender med bare et par millimeters klaring til bordplata. Dette har antakelig bidratt til å sikre stabiliteten. På toppen av handtaksbøyla er det ei hengsle, bestående av tre parallelle, oppoverstrebende «vinger» med avrundete ytterkanter. I de to mellomrommene mellom disse er det innpasset to tilsvarende vinger fra ytterkanten av krusets lokk. Disse vingene er hengslet ihop ved hjelp av trenagler som later til å være ført inn i et gjennomgående hull fra hver sin side. Lokket er runddreid med ei oppoverbuket overside. Diameteren er 16,7 centimeter. Dreieren har plassert emnet slik at sjatteringene i veden stråler ut fra lokkets sentrum. Hengslefestet ser ut til å være gradet inn i lokkets overside. Oppå hengsla er det inngradet og fastlimt et vinklet ledd, antakelig fra en naturvokst rot- eller greinkrok. Denne kan brukes til å åpne lokket. Krusets overflater later til å være innsatt med matt klarlakk. Undersida av kruset er merket «E. D. Stange» og «1992», som antakelig er tilvirkingsåret.