• Privet fra 1913 

Bygd som utedo på Liodden stasjon (1913-1984) senere brukt som olje- og redskapsbu.
Flyttet hel til Hallingdal Museum.

Bergensbanen
er jernbanen mellom Oslo og Bergen.  De ulike strekningene ble åpnet etter hvert som de ble ferdige.  Fra 1. des. 1909 kunne man kjøre hele strekningen direkte.  
I Hallingdal var det 12 stasjoner mellom Flå og Haugastøl, senere kom det til 4 nye mindre stasjoner og 18 holdeplasser. I 2012 er det 7 stasjoner, bare en er betjent.
Liodden stasjon ble opprettet i 1913 og delvis betjent av en privatperson.  Fra høsten 1958 var stasjonen ubetjent. Betjening av gods ble drevet videre av private fram til 1967. Persontrafikken ble nedlagt fra mai 1982.  Holdeplassen ble formelt nedlagt i juni 1984. 

Arkitektur
Det var viktig å få stasjonsanleggene til å framstå som uttrykk for den nye tid.  Stiluttrykket var derfor et bevisst valg. Harald Kaas tegnet en del vokterboliger og stasjoner langs Bergensbanen, deriblant Liodden, Bergheim, Kolsrud og Ørgenvika.  Han forlot sine forgjengeres Jugendstil og nærmet seg Nybarokken 

Å reise med tog
En jernbanestasjon var tidligere noe helt annet enn i dag.  Lasting og lossing av gods, bespisning for de reisende, toalettbesøk osv. medførte at togene stod atskillig lenger på stasjonen enn de gjør idag.  Rundt 1900 begynte togene å få toaletter ombord, men det tok mange år før dette ble vanlig.  Stasjonenes priveter var derfor viktige for de reisende.  Selv om det ikke kunne være for lang vei fra toget til privéten lå den av lukthensyn litt vekk fra stasjonsbygningen. 

Utedo
Utedass, utedo eller privet er en do som er plassert i en egen bygning eller i et uthus. Det sentrale element i priveten er en benk med hull passende til størrelsen på brukernes bakender, og er i motsetning til et vannklosett ikke tilkoblet vann og kloakk.  Antallet seter kunne variere.  Avfallet ble samlet opp i en binge som vanligvis avga sjenerende lukt. Til dopapir ble gjerne brukt gamle aviser. Dette måtte myknes ved å krølle og gnikke det før bruk. Mange eldre boliger fikk ikke vannklosett før langt innpå 1950-tallet.

Dohistorie
Fram til slutten av 1800-tallet gjorde folk i Hallingdal sitt fornødne der det måtte passe best, rundt hushjørnet eller i fjøset.  For å hindre smitte krevde distriktslegene i Hallingdal da at alle skulle bygge seg et ”vannhus” eller utedo. De ble motarbeidet av helserådet, som mente at så omfattende helseregler ville gripe inn i den personlige frihet. Men kravet ble likevel innfridd i løpet av 1890 årene. Men så sent som i 1906 kom dette ultimatum fra helserådet, høytidelig kunngjort fra Kirkebakken ”De som nå ikke fikk seg opp et vannhus før 1. okt., måtte regne med å bli meldt til lensmannen”.  Og da ble den reformen innført!  
Fremdeles var det noen som kvidde seg for å gå på doen på kalde vinterdager, kanskje spesielt kvinnene holdt seg for lenge.  Det fortelles at distriktslegens kone i et foredrag skal ha sagt: ”Gode husmødre! Ta dere tid til å gå på do!”
    Photo: Hallingdal Museum
  • Privet fra 1913 

Bygd som utedo på Liodden stasjon (1913-1984) senere brukt som olje- og redskapsbu.
Flyttet hel til Hallingdal Museum.

Bergensbanen
er jernbanen mellom Oslo og Bergen.  De ulike strekningene ble åpnet etter hvert som de ble ferdige.  Fra 1. des. 1909 kunne man kjøre hele strekningen direkte.  
I Hallingdal var det 12 stasjoner mellom Flå og Haugastøl, senere kom det til 4 nye mindre stasjoner og 18 holdeplasser. I 2012 er det 7 stasjoner, bare en er betjent.
Liodden stasjon ble opprettet i 1913 og delvis betjent av en privatperson.  Fra høsten 1958 var stasjonen ubetjent. Betjening av gods ble drevet videre av private fram til 1967. Persontrafikken ble nedlagt fra mai 1982.  Holdeplassen ble formelt nedlagt i juni 1984. 

Arkitektur
Det var viktig å få stasjonsanleggene til å framstå som uttrykk for den nye tid.  Stiluttrykket var derfor et bevisst valg. Harald Kaas tegnet en del vokterboliger og stasjoner langs Bergensbanen, deriblant Liodden, Bergheim, Kolsrud og Ørgenvika.  Han forlot sine forgjengeres Jugendstil og nærmet seg Nybarokken 

Å reise med tog
En jernbanestasjon var tidligere noe helt annet enn i dag.  Lasting og lossing av gods, bespisning for de reisende, toalettbesøk osv. medførte at togene stod atskillig lenger på stasjonen enn de gjør idag.  Rundt 1900 begynte togene å få toaletter ombord, men det tok mange år før dette ble vanlig.  Stasjonenes priveter var derfor viktige for de reisende.  Selv om det ikke kunne være for lang vei fra toget til privéten lå den av lukthensyn litt vekk fra stasjonsbygningen. 

Utedo
Utedass, utedo eller privet er en do som er plassert i en egen bygning eller i et uthus. Det sentrale element i priveten er en benk med hull passende til størrelsen på brukernes bakender, og er i motsetning til et vannklosett ikke tilkoblet vann og kloakk.  Antallet seter kunne variere.  Avfallet ble samlet opp i en binge som vanligvis avga sjenerende lukt. Til dopapir ble gjerne brukt gamle aviser. Dette måtte myknes ved å krølle og gnikke det før bruk. Mange eldre boliger fikk ikke vannklosett før langt innpå 1950-tallet.

Dohistorie
Fram til slutten av 1800-tallet gjorde folk i Hallingdal sitt fornødne der det måtte passe best, rundt hushjørnet eller i fjøset.  For å hindre smitte krevde distriktslegene i Hallingdal da at alle skulle bygge seg et ”vannhus” eller utedo. De ble motarbeidet av helserådet, som mente at så omfattende helseregler ville gripe inn i den personlige frihet. Men kravet ble likevel innfridd i løpet av 1890 årene. Men så sent som i 1906 kom dette ultimatum fra helserådet, høytidelig kunngjort fra Kirkebakken ”De som nå ikke fikk seg opp et vannhus før 1. okt., måtte regne med å bli meldt til lensmannen”.  Og da ble den reformen innført!  
Fremdeles var det noen som kvidde seg for å gå på doen på kalde vinterdager, kanskje spesielt kvinnene holdt seg for lenge.  Det fortelles at distriktslegens kone i et foredrag skal ha sagt: ”Gode husmødre! Ta dere tid til å gå på do!”
    Photo: Hallingdal Museum
  • Privet fra 1913 

Bygd som utedo på Liodden stasjon (1913-1984) senere brukt som olje- og redskapsbu.
Flyttet hel til Hallingdal Museum.

Bergensbanen
er jernbanen mellom Oslo og Bergen.  De ulike strekningene ble åpnet etter hvert som de ble ferdige.  Fra 1. des. 1909 kunne man kjøre hele strekningen direkte.  
I Hallingdal var det 12 stasjoner mellom Flå og Haugastøl, senere kom det til 4 nye mindre stasjoner og 18 holdeplasser. I 2012 er det 7 stasjoner, bare en er betjent.
Liodden stasjon ble opprettet i 1913 og delvis betjent av en privatperson.  Fra høsten 1958 var stasjonen ubetjent. Betjening av gods ble drevet videre av private fram til 1967. Persontrafikken ble nedlagt fra mai 1982.  Holdeplassen ble formelt nedlagt i juni 1984. 

Arkitektur
Det var viktig å få stasjonsanleggene til å framstå som uttrykk for den nye tid.  Stiluttrykket var derfor et bevisst valg. Harald Kaas tegnet en del vokterboliger og stasjoner langs Bergensbanen, deriblant Liodden, Bergheim, Kolsrud og Ørgenvika.  Han forlot sine forgjengeres Jugendstil og nærmet seg Nybarokken 

Å reise med tog
En jernbanestasjon var tidligere noe helt annet enn i dag.  Lasting og lossing av gods, bespisning for de reisende, toalettbesøk osv. medførte at togene stod atskillig lenger på stasjonen enn de gjør idag.  Rundt 1900 begynte togene å få toaletter ombord, men det tok mange år før dette ble vanlig.  Stasjonenes priveter var derfor viktige for de reisende.  Selv om det ikke kunne være for lang vei fra toget til privéten lå den av lukthensyn litt vekk fra stasjonsbygningen. 

Utedo
Utedass, utedo eller privet er en do som er plassert i en egen bygning eller i et uthus. Det sentrale element i priveten er en benk med hull passende til størrelsen på brukernes bakender, og er i motsetning til et vannklosett ikke tilkoblet vann og kloakk.  Antallet seter kunne variere.  Avfallet ble samlet opp i en binge som vanligvis avga sjenerende lukt. Til dopapir ble gjerne brukt gamle aviser. Dette måtte myknes ved å krølle og gnikke det før bruk. Mange eldre boliger fikk ikke vannklosett før langt innpå 1950-tallet.

Dohistorie
Fram til slutten av 1800-tallet gjorde folk i Hallingdal sitt fornødne der det måtte passe best, rundt hushjørnet eller i fjøset.  For å hindre smitte krevde distriktslegene i Hallingdal da at alle skulle bygge seg et ”vannhus” eller utedo. De ble motarbeidet av helserådet, som mente at så omfattende helseregler ville gripe inn i den personlige frihet. Men kravet ble likevel innfridd i løpet av 1890 årene. Men så sent som i 1906 kom dette ultimatum fra helserådet, høytidelig kunngjort fra Kirkebakken ”De som nå ikke fikk seg opp et vannhus før 1. okt., måtte regne med å bli meldt til lensmannen”.  Og da ble den reformen innført!  
Fremdeles var det noen som kvidde seg for å gå på doen på kalde vinterdager, kanskje spesielt kvinnene holdt seg for lenge.  Det fortelles at distriktslegens kone i et foredrag skal ha sagt: ”Gode husmødre! Ta dere tid til å gå på do!”
    Photo: Hallingdal Museum
  • Privet fra 1913 

Bygd som utedo på Liodden stasjon (1913-1984) senere brukt som olje- og redskapsbu.
Flyttet hel til Hallingdal Museum.

Bergensbanen
er jernbanen mellom Oslo og Bergen.  De ulike strekningene ble åpnet etter hvert som de ble ferdige.  Fra 1. des. 1909 kunne man kjøre hele strekningen direkte.  
I Hallingdal var det 12 stasjoner mellom Flå og Haugastøl, senere kom det til 4 nye mindre stasjoner og 18 holdeplasser. I 2012 er det 7 stasjoner, bare en er betjent.
Liodden stasjon ble opprettet i 1913 og delvis betjent av en privatperson.  Fra høsten 1958 var stasjonen ubetjent. Betjening av gods ble drevet videre av private fram til 1967. Persontrafikken ble nedlagt fra mai 1982.  Holdeplassen ble formelt nedlagt i juni 1984. 

Arkitektur
Det var viktig å få stasjonsanleggene til å framstå som uttrykk for den nye tid.  Stiluttrykket var derfor et bevisst valg. Harald Kaas tegnet en del vokterboliger og stasjoner langs Bergensbanen, deriblant Liodden, Bergheim, Kolsrud og Ørgenvika.  Han forlot sine forgjengeres Jugendstil og nærmet seg Nybarokken 

Å reise med tog
En jernbanestasjon var tidligere noe helt annet enn i dag.  Lasting og lossing av gods, bespisning for de reisende, toalettbesøk osv. medførte at togene stod atskillig lenger på stasjonen enn de gjør idag.  Rundt 1900 begynte togene å få toaletter ombord, men det tok mange år før dette ble vanlig.  Stasjonenes priveter var derfor viktige for de reisende.  Selv om det ikke kunne være for lang vei fra toget til privéten lå den av lukthensyn litt vekk fra stasjonsbygningen. 

Utedo
Utedass, utedo eller privet er en do som er plassert i en egen bygning eller i et uthus. Det sentrale element i priveten er en benk med hull passende til størrelsen på brukernes bakender, og er i motsetning til et vannklosett ikke tilkoblet vann og kloakk.  Antallet seter kunne variere.  Avfallet ble samlet opp i en binge som vanligvis avga sjenerende lukt. Til dopapir ble gjerne brukt gamle aviser. Dette måtte myknes ved å krølle og gnikke det før bruk. Mange eldre boliger fikk ikke vannklosett før langt innpå 1950-tallet.

Dohistorie
Fram til slutten av 1800-tallet gjorde folk i Hallingdal sitt fornødne der det måtte passe best, rundt hushjørnet eller i fjøset.  For å hindre smitte krevde distriktslegene i Hallingdal da at alle skulle bygge seg et ”vannhus” eller utedo. De ble motarbeidet av helserådet, som mente at så omfattende helseregler ville gripe inn i den personlige frihet. Men kravet ble likevel innfridd i løpet av 1890 årene. Men så sent som i 1906 kom dette ultimatum fra helserådet, høytidelig kunngjort fra Kirkebakken ”De som nå ikke fikk seg opp et vannhus før 1. okt., måtte regne med å bli meldt til lensmannen”.  Og da ble den reformen innført!  
Fremdeles var det noen som kvidde seg for å gå på doen på kalde vinterdager, kanskje spesielt kvinnene holdt seg for lenge.  Det fortelles at distriktslegens kone i et foredrag skal ha sagt: ”Gode husmødre! Ta dere tid til å gå på do!”
    Photo: Hallingdal Museum
  • Privet fra 1913 

Bygd som utedo på Liodden stasjon (1913-1984) senere brukt som olje- og redskapsbu.
Flyttet hel til Hallingdal Museum.

Bergensbanen
er jernbanen mellom Oslo og Bergen.  De ulike strekningene ble åpnet etter hvert som de ble ferdige.  Fra 1. des. 1909 kunne man kjøre hele strekningen direkte.  
I Hallingdal var det 12 stasjoner mellom Flå og Haugastøl, senere kom det til 4 nye mindre stasjoner og 18 holdeplasser. I 2012 er det 7 stasjoner, bare en er betjent.
Liodden stasjon ble opprettet i 1913 og delvis betjent av en privatperson.  Fra høsten 1958 var stasjonen ubetjent. Betjening av gods ble drevet videre av private fram til 1967. Persontrafikken ble nedlagt fra mai 1982.  Holdeplassen ble formelt nedlagt i juni 1984. 

Arkitektur
Det var viktig å få stasjonsanleggene til å framstå som uttrykk for den nye tid.  Stiluttrykket var derfor et bevisst valg. Harald Kaas tegnet en del vokterboliger og stasjoner langs Bergensbanen, deriblant Liodden, Bergheim, Kolsrud og Ørgenvika.  Han forlot sine forgjengeres Jugendstil og nærmet seg Nybarokken 

Å reise med tog
En jernbanestasjon var tidligere noe helt annet enn i dag.  Lasting og lossing av gods, bespisning for de reisende, toalettbesøk osv. medførte at togene stod atskillig lenger på stasjonen enn de gjør idag.  Rundt 1900 begynte togene å få toaletter ombord, men det tok mange år før dette ble vanlig.  Stasjonenes priveter var derfor viktige for de reisende.  Selv om det ikke kunne være for lang vei fra toget til privéten lå den av lukthensyn litt vekk fra stasjonsbygningen. 

Utedo
Utedass, utedo eller privet er en do som er plassert i en egen bygning eller i et uthus. Det sentrale element i priveten er en benk med hull passende til størrelsen på brukernes bakender, og er i motsetning til et vannklosett ikke tilkoblet vann og kloakk.  Antallet seter kunne variere.  Avfallet ble samlet opp i en binge som vanligvis avga sjenerende lukt. Til dopapir ble gjerne brukt gamle aviser. Dette måtte myknes ved å krølle og gnikke det før bruk. Mange eldre boliger fikk ikke vannklosett før langt innpå 1950-tallet.

Dohistorie
Fram til slutten av 1800-tallet gjorde folk i Hallingdal sitt fornødne der det måtte passe best, rundt hushjørnet eller i fjøset.  For å hindre smitte krevde distriktslegene i Hallingdal da at alle skulle bygge seg et ”vannhus” eller utedo. De ble motarbeidet av helserådet, som mente at så omfattende helseregler ville gripe inn i den personlige frihet. Men kravet ble likevel innfridd i løpet av 1890 årene. Men så sent som i 1906 kom dette ultimatum fra helserådet, høytidelig kunngjort fra Kirkebakken ”De som nå ikke fikk seg opp et vannhus før 1. okt., måtte regne med å bli meldt til lensmannen”.  Og da ble den reformen innført!  
Fremdeles var det noen som kvidde seg for å gå på doen på kalde vinterdager, kanskje spesielt kvinnene holdt seg for lenge.  Det fortelles at distriktslegens kone i et foredrag skal ha sagt: ”Gode husmødre! Ta dere tid til å gå på do!”
    Photo: Hallingdal Museum
  • Privet fra 1913 

Bygd som utedo på Liodden stasjon (1913-1984) senere brukt som olje- og redskapsbu.
Flyttet hel til Hallingdal Museum.

Bergensbanen
er jernbanen mellom Oslo og Bergen.  De ulike strekningene ble åpnet etter hvert som de ble ferdige.  Fra 1. des. 1909 kunne man kjøre hele strekningen direkte.  
I Hallingdal var det 12 stasjoner mellom Flå og Haugastøl, senere kom det til 4 nye mindre stasjoner og 18 holdeplasser. I 2012 er det 7 stasjoner, bare en er betjent.
Liodden stasjon ble opprettet i 1913 og delvis betjent av en privatperson.  Fra høsten 1958 var stasjonen ubetjent. Betjening av gods ble drevet videre av private fram til 1967. Persontrafikken ble nedlagt fra mai 1982.  Holdeplassen ble formelt nedlagt i juni 1984. 

Arkitektur
Det var viktig å få stasjonsanleggene til å framstå som uttrykk for den nye tid.  Stiluttrykket var derfor et bevisst valg. Harald Kaas tegnet en del vokterboliger og stasjoner langs Bergensbanen, deriblant Liodden, Bergheim, Kolsrud og Ørgenvika.  Han forlot sine forgjengeres Jugendstil og nærmet seg Nybarokken 

Å reise med tog
En jernbanestasjon var tidligere noe helt annet enn i dag.  Lasting og lossing av gods, bespisning for de reisende, toalettbesøk osv. medførte at togene stod atskillig lenger på stasjonen enn de gjør idag.  Rundt 1900 begynte togene å få toaletter ombord, men det tok mange år før dette ble vanlig.  Stasjonenes priveter var derfor viktige for de reisende.  Selv om det ikke kunne være for lang vei fra toget til privéten lå den av lukthensyn litt vekk fra stasjonsbygningen. 

Utedo
Utedass, utedo eller privet er en do som er plassert i en egen bygning eller i et uthus. Det sentrale element i priveten er en benk med hull passende til størrelsen på brukernes bakender, og er i motsetning til et vannklosett ikke tilkoblet vann og kloakk.  Antallet seter kunne variere.  Avfallet ble samlet opp i en binge som vanligvis avga sjenerende lukt. Til dopapir ble gjerne brukt gamle aviser. Dette måtte myknes ved å krølle og gnikke det før bruk. Mange eldre boliger fikk ikke vannklosett før langt innpå 1950-tallet.

Dohistorie
Fram til slutten av 1800-tallet gjorde folk i Hallingdal sitt fornødne der det måtte passe best, rundt hushjørnet eller i fjøset.  For å hindre smitte krevde distriktslegene i Hallingdal da at alle skulle bygge seg et ”vannhus” eller utedo. De ble motarbeidet av helserådet, som mente at så omfattende helseregler ville gripe inn i den personlige frihet. Men kravet ble likevel innfridd i løpet av 1890 årene. Men så sent som i 1906 kom dette ultimatum fra helserådet, høytidelig kunngjort fra Kirkebakken ”De som nå ikke fikk seg opp et vannhus før 1. okt., måtte regne med å bli meldt til lensmannen”.  Og da ble den reformen innført!  
Fremdeles var det noen som kvidde seg for å gå på doen på kalde vinterdager, kanskje spesielt kvinnene holdt seg for lenge.  Det fortelles at distriktslegens kone i et foredrag skal ha sagt: ”Gode husmødre! Ta dere tid til å gå på do!”
    Photo: Hallingdal Museum
  • Privet fra 1913 

Bygd som utedo på Liodden stasjon (1913-1984) senere brukt som olje- og redskapsbu.
Flyttet hel til Hallingdal Museum.

Bergensbanen
er jernbanen mellom Oslo og Bergen.  De ulike strekningene ble åpnet etter hvert som de ble ferdige.  Fra 1. des. 1909 kunne man kjøre hele strekningen direkte.  
I Hallingdal var det 12 stasjoner mellom Flå og Haugastøl, senere kom det til 4 nye mindre stasjoner og 18 holdeplasser. I 2012 er det 7 stasjoner, bare en er betjent.
Liodden stasjon ble opprettet i 1913 og delvis betjent av en privatperson.  Fra høsten 1958 var stasjonen ubetjent. Betjening av gods ble drevet videre av private fram til 1967. Persontrafikken ble nedlagt fra mai 1982.  Holdeplassen ble formelt nedlagt i juni 1984. 

Arkitektur
Det var viktig å få stasjonsanleggene til å framstå som uttrykk for den nye tid.  Stiluttrykket var derfor et bevisst valg. Harald Kaas tegnet en del vokterboliger og stasjoner langs Bergensbanen, deriblant Liodden, Bergheim, Kolsrud og Ørgenvika.  Han forlot sine forgjengeres Jugendstil og nærmet seg Nybarokken 

Å reise med tog
En jernbanestasjon var tidligere noe helt annet enn i dag.  Lasting og lossing av gods, bespisning for de reisende, toalettbesøk osv. medførte at togene stod atskillig lenger på stasjonen enn de gjør idag.  Rundt 1900 begynte togene å få toaletter ombord, men det tok mange år før dette ble vanlig.  Stasjonenes priveter var derfor viktige for de reisende.  Selv om det ikke kunne være for lang vei fra toget til privéten lå den av lukthensyn litt vekk fra stasjonsbygningen. 

Utedo
Utedass, utedo eller privet er en do som er plassert i en egen bygning eller i et uthus. Det sentrale element i priveten er en benk med hull passende til størrelsen på brukernes bakender, og er i motsetning til et vannklosett ikke tilkoblet vann og kloakk.  Antallet seter kunne variere.  Avfallet ble samlet opp i en binge som vanligvis avga sjenerende lukt. Til dopapir ble gjerne brukt gamle aviser. Dette måtte myknes ved å krølle og gnikke det før bruk. Mange eldre boliger fikk ikke vannklosett før langt innpå 1950-tallet.

Dohistorie
Fram til slutten av 1800-tallet gjorde folk i Hallingdal sitt fornødne der det måtte passe best, rundt hushjørnet eller i fjøset.  For å hindre smitte krevde distriktslegene i Hallingdal da at alle skulle bygge seg et ”vannhus” eller utedo. De ble motarbeidet av helserådet, som mente at så omfattende helseregler ville gripe inn i den personlige frihet. Men kravet ble likevel innfridd i løpet av 1890 årene. Men så sent som i 1906 kom dette ultimatum fra helserådet, høytidelig kunngjort fra Kirkebakken ”De som nå ikke fikk seg opp et vannhus før 1. okt., måtte regne med å bli meldt til lensmannen”.  Og da ble den reformen innført!  
Fremdeles var det noen som kvidde seg for å gå på doen på kalde vinterdager, kanskje spesielt kvinnene holdt seg for lenge.  Det fortelles at distriktslegens kone i et foredrag skal ha sagt: ”Gode husmødre! Ta dere tid til å gå på do!”
    Photo: Hallingdal Museum

Privet (utedo) fra Liodden jernbanestasjon

Add a comment or suggest edits

For å publisere en offentlig kommentar på objektet velger du «Skriv en kommentar». For å sende en henvendelse direkte til museet velger du «Send en henvendelse».

Leave a comment or send an inquiry

Share to