Dataanlegg

Sommeren 1962 ble det etter initiativ fra forskningssjef Karl Holberg gitt grønt lys for utviklingen av en elektronisk sifferregnemaskin på Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) i en liten utviklingsgruppe kalt "Siffergruppen".

Maskinen skulle være en videreføring av LYDIA som "Siffergruppen" under ledelse av sivilingeniør Yngvar Lundh allerede hadde bygget for Forsvaret.

Den nye maskinen skulle ikke konkurrere med de kommersielle, men bli et forskningsverktøy for utvikling av sifferteknisk utstyr og ellers brukes i simuleringsoppgaver der konvernsjonelle maskiner kom til kort. Simuleringsformålet formet navnet til maskinen: Simulator for automatisk maskineri - SAM (Simulator of Automatic Machinery). Maskinen ble bruksklar i 1964, og noe av det første den ble brukt til var simuleringer knyttet til rakettsystemet Penguin.

SAM hadde en hovedhukommelse på 4 096 ord á 24 bits ordlengde, syv indexregistre á 14 bit og 8 spesielle registre, 3 arbeidsregistre og en akkumulator for aritmetikk, samt en avansert dataskjerm (display med lyspenn) og hullbåndleser/punch. En Flexowriter ble også inkludert. I tillegg ble det også bygget koplinger mellom SAM og stormaskinen CDC 3600 i Kjellerinstituttenes Regneanlegg.

SAM var i sporadisk bruk frem til 1973. Erfaringene fra SAM-prosjektet var viktige i utviklingen av senere maskiner både i Kongsberg Våpenfabrikk og i Norsk Data, som ble startet av flere av dem som hadde jobbet på SAM.

Sivilingeniør Yngvar Lundh (1932-2020) var SAM's konstruktør. Bildene av Lundh og SAM som er inkludert i gjenstandsbildene her ble tatt på Teknisk museum i november 2019.

Produksjon - January 1, 1962 — January 1, 1964 (Gjenstandskort)

Bruk - January 1, 1964 — January 1, 1973 (Gjenstandskort)