Putetrekk

About the object

about
"Biletvevnad i likskap nr. 5, LBY0487, men litt mindre enn det og med en violett daam (dåm=preg, nyanse) over fargen. Kjøpt fraa Blakar, Lom" (jvf. Katalog...1925).
Motiv med sentralrose fra blomsterbarokken. Produsert rundt 1760-tallet.
DesignationPutetrekk
Alternative name
- Høgjende, putvar (Betegnelse som er brukt i eldre protokoller)
- Bolster (Dialekt)
Precise designation
- Høyen
- Høyende
IdentifierLBY0004
Indexing termTekstiler Interiør Veving Folkekunst Pynt
Type Thing

Other information

BILLEDVEV. I løpet av 1600-tallet må kjennskapet til billedveving ha spredt seg til enkelte norske bygder, og på 1700-tallet fikk man en etterblomstring av denne vevkunsten, blant annet i Gudbrandsdalen og på Vestlandet. I bygdemiljøene var det kvinnelige spesialister som vevde, med putetrekk og sengetepper som de viktigste produktene. Den stilistiske utviklingen gikk fra forholdsvis naturalistiske mot stiliserte, flatepregete former. Religiøse motiver dominerer på teppene, mens putetrekkene ofte har ornamentale mønstre. Som forbilder har man etter alt å dømme brukt andre tepper.

På slutten av 1800-tallet oppstod det en ny interesse for billedveving, inspirert blant annet av det arbeidet kunstindustrimuseene i Oslo, Bergen og Trondheim nedla i å gjenoppvekke de gamle norske vevtradisjonene.

BOLSTER. Vevd trekk til pute og overdyne kalles for bolster. Pute- og dynetrekket ble fyllt med fjer eller "røyle". Hønefjer ble plukket og gemt bort. Når fjerne skulle brukes, ble de varmet opp, slik utøyet som ev. var på dem ble drept. "Røyle" er dyrehår man fikk når f.eks. kuen ble "striglet". Hårene ble vasket før bruk. Ellers brukte man det man kom over til fyll, garnrester o.l. Bolstrene ble ikke vasket.
Style/ Period/ Group/ MovementBarokkBlomsterbarokk