Øks

Karl Henrik Knudsen var en dyktig og oppfinnsom håndverker. I 1908 tok han patent på ei merkeøks, «ved hvilken merkestykket er anbragt i samme linje som øksens hovedmasse, hvorved forskjellige fordele opnaaes. Saaledes blir meget tydeligere, og øksen får større varighet, fordi der ingen brytning blir i materialet under hugningen» [fra patentbeskrivelse, patent nr. 18142 av 30. mars 1908]. Han tok også ut patent på ei sammenleggbar sportsøks [nr. 36420 27/12 1922], og produserte dessuten blinkeøkser, strafføkser (avkortingsøkser), hoggøkser og fløterhaker. Det var imidlertid merkeøksene som var hovedartikkelen, spesielt etter at det lille familiefirmaet ble eneleverandører av slike økser til Glommens Tømmermaaling. Knudsen var også en dominerende leverandør av merkeøkser til tømmermålingsforeninger i andre vassdrag i det østenfjelske Norge. I hektiske perioder kunne produksjonen komme opp i 50 økser i uka. I slike perioder var det gjerne to smeder og to oppslagere i virksomhet i smia.

Knudsen-smia ble en familiebedrift. Karl Henrik Knudsens eldste sønn, Oddmund (1900-1983), begynte i lære hos faren i 1914, og han overtok smia i 1938. Et par år seiere ble bedriftens stempel endret fra «K. Knudsen» til «O. Knudsen, Mjøndalen». Oddbjørn Knudsens sønn [Karl] Oddbjørn Knudsen (f. 1935), kom inn i virksomheten etter endt folkeskole i slutten av 1940-åra. Oddbjørn arbeidet sammen med faren til 1963-64. Da begynte smedene å merke at etterspørselen etter merkeøkser ble mindre, fordi fellefløtingsforeningene og tømmermålingsforeningene gradvis gikk over til fargemerking (malingsampuller). Oddbjørn, som var en ivrig og dyktig idrettsutøver, omskolerte seg da til gymnastikklærer. Seinere fortsatte han med allmennlærerutdanning, slik at han fra 1976 var adjunkt. Når han hadde fri fra skolen, fortsatte Oddbjørn å hjelpe faren, som holdt smia i drift fram til 1980. Seinere har Oddbjørn tatt vare på smia som kulturminne, og brukt den som arena for formidling av håndverkstradisjoner, de siste åra med John Lystad (f. 1945) som medhjelper og oppslager. Knudsen-smia ble valgt til Nedre Eikers lokale kulturminne i samband med «Kulturminne-stafetten» i 1997.

Våren 1984 sendte treforedlingsbedriften Borregaard brev til Glomma fellesfløtingsforening med varsel om at de ønsket å avvikle bruken av vassdraget som transportåre for sitt tømmerråstoff i løpet av 1984 og 1985. Ettersom Borregaard på de siste sesongene hadde vært den eneste bedriften som kjøpte fløtingstømmer ved dette vassdraget, var det åpenbart at dette ville bety slutten for en mange hundre år gammel bruk av det rennende vannet i Norges lengste vassdrag til fløting. Den 26. april 1984 vedtok styret i Glomma fellesfløtingsforening at virksomheten skulle opphøre etter 1985-sesongen, og at alle virksomhetens forpliktelser skulle avvikles innen utgangen av 1987. Vedtaket fikk også ringvirkninger ved Norsk Skogbruksmuseum, som satte i gang «Prosjekt Glomma». Målet var å dokumentere fløtingsaktivitetene ved å sikre et størst mulig spekter av kildemateriale om denne virksomheten, for å underkaste det vitenskapelig bearbeidelse og neste instans formidle den kunnskapen dette ville generere. Prosjektet skulle realiseres i løpet av perioden 1984-1988. Arbeidet ble igangsatt, i nært samarbeid med Glomma fellesfløtingsforening, der ledelsen delte museets interesse for å ta vare på historisk interessant materiale, men uten langsiktige kostnader for de bedriftene som hadde hatt interesser i fløtinga. Styret i Fellesfløtningsforeningen måtte blant annet avvikle sitt ansvar for en del eiendommer og installasjoner virksomheten hadde hatt i og ved vassdraget. Noe ble revet og fjernet, men i mange tilfeller inngikk organisasjonen avtaler med tilstøtende grunneiere om det videre ansvaret for hus og anlegg som Fellesfløtningsforeningen hadde eid. Alt i 1984 forhandlet Norsk Skogbruksmuseum og Glomma Fellesfløtingsforening om overtakelse av Sørlistøa, som siden 1939 hadde vært administrasjonssenter for fløtinga på innsjøen Osen, i grensetraktene mellom Åmot og Trysil kommuner i Hedmark. Det dreide seg om 7 bygninger, med grunnflater fra 1 til drøyt 225 kvadratmeter, samt båter og en god del annet løsøre som hadde vært brukt i forbindelse med fløtinga. Avtalen om at Norsk Skogmuseum skulle få kjøpe Sørlistøa ble konsesjonsbehandlet av landbruksnemnda i Åmot og fylkeslandbruksstyret i Hedmark i 1985, og deretter kunne transaksjonen fullføres. Deretter begynte museet å utvikle planer for å gjøre Sørlistøa til et formidlingssenter for fløtingshistorie og ferskvannsbiologi. Undervisnings- og utstillingsleder Jostein K. Nysæther utviklet planer for hvordan det store båthuset kunne innredes til formidlingslokale. Deretter startet arbeidet med enkel registrering av løsøret – gjenstandsmaterialet – og utforming av utstillinger. Sørlistøa ble åpnet for publikum i 1989. Attraksjonen ble etter hvert videreutviklet med flere flotte tablåer – modeller fra fløternes arbeidsliv – som ble skapt av treskjæreren Ragnar Nysæther. Museet har bare vært tilgjengelig for publikum sommerstid.

Denne merkeøksa er innregistrert i Norsk skogmuseums elektroniske gjenstandsdatabase uten annen proveniensinformasjon enn at den er fra Osensjøen i Åmot. Det er nærliggende å anta at øksa kan være funnet i fløtermiljøet ved Sørlistøa, der Glomma fellesfløtingsforening, som her er anført som giver, hadde sin hovedbase i området. Dette er imidlertid slett ikke helt sikkert, og vi har ingen mulighet for å etterprøve denne hypotesen, for da denne gjenstanden ble registrert hadde man sluttet å føre aksesjonsprotokoll og lage kartotekkort.

Produksjon

• Adresse,Norge Buskerud Nedre Eiker Knudsen-smia, Veiavangen, Mjøndalen, Nedre Eiker Rådhusgata 7, 3050 Mjøndalen
• ProfessionSmed
• GenderMann
• DigitaltMuseumSearch in «Knudsen, Karl Henrik»

Bruk

Aksesjon

• HistoryJfr. Vestheim, Øyvind 1998: Fløting gjennom århundrer
• Adresse, HovedadministrasjonNorge Oslo (fylke) Oslo Tollbugata 24, 0157 Oslo
• ProfessionOrganisasjon med finansiering og administrasjon av tømmerfløting som oppgave
• Alternative namesChristiania Tømmerdirektion (Sammenslått med Nedre Glommen fællesfløtningsforening/Fredrikstad Tømmerdirektion 1936-37) Fredrikstad Tømmerdirektion (Sammenslått med Øvre Glommen fællesfløtningsforening/Christiania Tømmerdirektion 1936-37) Glommen fellesfløtingsforening G.F.F.F
• GenderUkjent
• NationalityNorsk
• DigitaltMuseumSearch in «Glomma fellesfløtingsforening»