Åkle

About the object

• about
  Åkle, betegnelse generelt brukt om vevde tepper brukt til å legge over sengene. Åklær ble vevd i ulike teknikker som rutevev, krokbragd, skillbragd osv. og med mange forskjellige mønstre. Fra 1900-tallet er åklær helst blitt sett på som prydtekstil som kan legges på overflater eller henges opp på veggen. Jvf. informant fra Lom p...

  Åkle, betegnelse generelt brukt om vevde tepper brukt til å legge over sengene. Åklær ble vevd i ulike teknikker som rutevev, krokbragd, skillbragd osv. og med mange forskjellige mønstre. Fra 1900-tallet er åklær helst blitt sett på som prydtekstil som kan legges på overflater eller henges opp på veggen.
  Jvf. informant fra Lom på 1980-tallet lå åkleet enten på en seng eller hang til pynt på en vegg. På setra skulle budeiesengen være oppredd med pyntelaken og åkle (tjukkåkle). Pyntelakenet blir lagt på sengen først, så åkleet. Lakenet blir brettet over åkledet slik at mellomverket (brodert, heklet eller kniplet stykke som er innfelt) blir synlig. Høyet i sengen blir ellers "ristet opp" daglig, slik at sengen var høg og fin.

  Expand text Collapse text
• DesignationÅkle
• Alternative nameTjukkåkle
• Precise designation
  • Sengeteppe
  • Tjukkåkle
• IdentifierLBY1347
• Indexing termSengetøy Tekstiler Interiør Veving Pynt
• Type Thing

• Dimensions value
  • Bredde106.0 cm
  • Lengde198.0 cm

• MaterialsUll

• TechniquesVeving (åkle) - Rutevev

• Other information

  Åkle, betegnelse generelt brukt om vevde tepper brukt til å legge over sengene. Åklær ble vevd i ulike teknikker som rutevev, krokbragd, skillbragd osv. og med mange forskjellige mønstre. Fra 1900-tallet er åklær helst blitt sett på som prydtekstil som kan legges på overflater eller henges opp på veggen.

  Jvf. informant fra Lom på 1980-tallet lå åkleet enten på en seng eller hang til pynt på en vegg. På setra skulle budeiesengen være oppredd med pyntelaken og åkle (tjukkåkle). Pyntelakenet blir lagt på sengen først, så åkleet. Lakenet blir brettet over åkledet slik at mellomverket (brodert, heklet eller kniplet stykke som er innfelt) blir synlig. Høyet i sengen blir ellers "ristet opp" daglig, slik at sengen var høg og fin.

  Budeisengje skulle og stellast på ein spesiell måte. Bolsteret (stripavovety) som vart brukt til on 'dyna (underdyne = madress) vart fyllt med høy, for halm fanst ikkje på setra. Elles i senga skulle det vera tjukkåkle (sengeteppe. LBY 0564) og bløye (laken av hvitt lerret) med pyntebord på. Pynteborden var ofte hekla mellomverk eller hekla slisser. Enden av bløya som hadde pyntebord vart bretta over åkleet ved hugugjerda med om lag 40 - 50 cm. Det var nøye med at budeisengje var høg og fin, og at ho vart stelt slik kvar dag. Sengje var eit mål på ordenssansen åt budeia. Det vart brukt pyntehandkle i roa over senga, og ofte i roa ved bordet.

  Tekstilene i sengen endret seg i århundret fra midten av 1800-tallet til midten av 1900-tallet. Laken erstatter kvitilen, og dynetrekk erstatter overlaken, samtidig som laken mister sin funksjon som en statustekstil. Det ble langsomt mindre ull i sengen og mer lin og etter hvert bomull.

  Overgangen fra ullteppet til laken og overlaken, eller laken og dynetrekk, var ikke fullstendig gjennomført på den norske landsbygda på 1950-tallet, mange sov på og under ulltepper og da særlig om vinteren. I dag er laken i bomull en selvsagt ting i alle senger.

  Expand text Collapse text