Kiste

About the object

• about
  Utstyrskiste med lett buet lokk; handtak av jern på lokk og sider; 5 vertikale beslag av jern på front, lokk og bakstykke, 2 beslag i kors på sidestykker; alle beslag er festet med store jernnagler. Kisten har nøkkelhullslås. Sterk slitasje på lokk der det meste av dekormalingen er borte; maling på front og sider noe falmet men...

  Utstyrskiste med lett buet lokk; handtak av jern på lokk og sider; 5 vertikale beslag av jern på front, lokk og bakstykke, 2 beslag i kors på sidestykker; alle beslag er festet med store jernnagler. Kisten har nøkkelhullslås. Sterk slitasje på lokk der det meste av dekormalingen er borte; maling på front og sider noe falmet men ellers velbevart.
  DEKOR. Jernbeslag er festet med store dekorative jernnagler. Kisten er rosemalt med en kombinasjon av c- og s-forma volutter og taggete akantusbladverk; malt i blå og røde fargenyanser vanlig for siste halvdel av 1700-tallet. Rosemalingen tilhører antakelig Lesjamalingstilen. Denne stilen ble preget av Klukstadslekten i 4 generasjoner fra midt på 1700-tallet til omkring midt på 1800-talllet. To andre representanter for Lesjamalingen var Hans Belle og Haldor Simahaugen.
  Noen av Lesjamalingens særtrekk var bl.a. den store variasjonen i bruken av akantusdekoren og kombinasjonen av c- og s-forma akantusgrene med taggete bladverk enten som enkeltvolutter eller som symmetriske dobbeltvolutter. Lesjamalingen hadde ikke noen stor variasjon i blomstermotivene. Ofte var malingen helt uten blomster.

  Expand text Collapse text
• DesignationKiste
• Precise designationUtstyrskiste
• IdentifierLBY0789
• Indexing termMøbler Interiør Oppbevaring Folkekunst
• Type Thing

• Inscription
  • Primær, Innskrift: 1772

• Dimensions value
  • BreddeJernbeslag, bredde varierer fra 6-8 cm8.0 cm
  • HøydeKisteramme74.0 cm
  • BreddeKisteramme142.0 cm
  • DybdeKisteramme67.5 cm
  • BreddeLokk148.5 cm
  • DybdeLokk71.0 cm
  • HøydeLokk målt på høyeste plass. Buet lokk13.0 cm
  Expand text Collapse text

• MaterialsFuru Jern - Handtak

• TechniquesRosemaling

• Other information

  KONSTRUKSJON. Kister kan konstrueres på flere måter. De kan ha rundt tverrsnitt, hulet ut av en stokk. De kan være stolpekister, med sidene felt inn i hjørnestolper. Eller de kan være sinket sammen i hjørnene. En kiste er ofte forsterket med beslag av jern, avhengig av ønsket soliditet. Ei kiste er alltid utstyrt med handtak for bæring, vanligvis er disse plassert i kortendene. En kiste har oftest lås. Solide kister av jern ble brukt til å oppbevare verdisaker, og er forløperen til jernskap av type safe.

  LEDDIK. Kister kunne ha innvendig inndeling tilpasset bruken.

  En leddik er et avdelt rom eller skuff inne i en kiste, mest vanlig i kleskister, reisekister eller skipskister. Leddiken (eller leddikene) var normalt festet øverst på en eller begge av kistens kortsider, og ment for mindre gjenstander, verdisaker som f.eks. bunadsølv, eller rett og slett for gjenstander som skulle være lett tilgjengelige, som sysaker, nøkler etc. Leddiken kunne være enkelt utformet, som en liten boks av tre, oftest med lokk, men også forseggjorte leddiker med flere enkeltrom og snedige låsemekanismer finnes i museumssamlinger.

  Kister kan konstrueres på flere måter. De kan ha rundt tverrsnitt, hulet ut av en stokk. De kan være stolpekister, med sidene felt inn i hjørnestolper. Eller de kan være sinket sammen i hjørnene. En kiste er ofte forsterket med beslag av jern, avhengig av ønsket soliditet. Ei kiste er alltid utstyrt med handtak for bæring, vanligvis er disse plassert i kortendene. En kiste har oftest lås. Solide kister av jern ble brukt til å oppbevare verdisaker, og er forløperen til jernskap av type safe.

  Leddik. Kister kunne ha innvendig inndeling tilpasset bruken.

  En leddik er et avdelt rom eller skuff inne i en kiste, mest vanlig i kleskister, reisekister eller skipskister. Leddiken (eller leddikene) var normalt festet øverst på en eller begge av kistens kortsider, og ment for mindre gjenstander, verdisaker som f.eks. bunadsølv, eller rett og slett for gjenstander som skulle være lett tilgjengelige, som sysaker, nøkler etc. Leddiken kunne være enkelt utformet, som en liten boks av tre, oftest med lokk, men også forseggjorte leddiker med flere enkeltrom og snedige låsemekanismer finnes i museumssamlinger.

  Kleskister.

  Som møbel, eller mer presist, som oppbevaringsmøbel, er kister kjent siden forhistorisk tid. De ble brukt til oppbevaring f.eks. av klær og mat. I middelalderen var senga, bordet og kista de mest fremtredende møbeltypene. I middelalderens Bergen var kistemakeren en av de håndverkerne som nevnes. De fleste kister som er bevart er kleskister, gjerne fra 16-, 17- eller 1800-tallet. Bevarte kister har ofte påmalt initialer eller monogrammer som forteller hvem eieren eller eierne var, og ofte et årstall som forteller om en begivenhet, f.eks. et bryllup.

  Lenge var det skikk at jenter ble utstyrt med en utstyrskiste der hun samlet tekstiler av alle slag som trengtes i det hjemmet hun skulle ha ansvar for i sitt voksne liv. Men de mange kistene som er bevart med påmalte mansnavn eller initialer til menn viser at de også hadde egne kister til oppbevaring av tøy og andre eiendeler.

  På bygdene sto gjerne kleskistene i andre etasje på stabburet eller loftet. Når det utover på 1800-tallet ble mer vanlig med to etasjer og loft i våningshuset, kunne kleskistene også få plass i andre etasje eller på et loft der.

  Kister kan konstrueres på flere måter. De kan ha rundt tverrsnitt, hulet ut av en stokk. De kan være stolpekister, med sidene felt inn i hjørnestolper. Eller de kan være sinket sammen i hjørnene. En kiste er ofte forsterket med beslag av jern, avhengig av ønsket soliditet. Ei kiste er alltid utstyrt med handtak for bæring, vanligvis er disse plassert i kortendene. En kiste har oftest lås. Solide kister av jern ble brukt til å oppbevare verdisaker, og er forløperen til jernskap av type safe

  Expand text Collapse text
• Style/ Period/ Group/ MovementLesjamaling. 1700-tallet