KONSTRUKSJON. Kister kan konstrueres på flere måter. De kan ha rundt tverrsnitt, hulet ut av en stokk. De kan være stolpekister, med sidene felt inn i hjørnestolper. Eller de kan være sinket sammen i hjørnene. En kiste er ofte forsterket med beslag av jern, avhengig av ønsket soliditet. Ei kiste er alltid utstyrt med handtak for bæring, vanligvis er disse plassert i kortendene. En kiste har oftest lås. Solide kister av jern ble brukt til å oppbevare verdisaker, og er forløperen til jernskap av type safe.
LEDDIK. Kister kunne ha innvendig inndeling tilpasset bruken.
En leddik er et avdelt rom eller skuff inne i en kiste, mest vanlig i kleskister, reisekister eller skipskister. Leddiken (eller leddikene) var normalt festet øverst på en eller begge av kistens kortsider, og ment for mindre gjenstander, verdisaker som f.eks. bunadsølv, eller rett og slett for gjenstander som skulle være lett tilgjengelige, som sysaker, nøkler etc. Leddiken kunne være enkelt utformet, som en liten boks av tre, oftest med lokk, men også forseggjorte leddiker med flere enkeltrom og snedige låsemekanismer finnes i museumssamlinger.
Kister kan konstrueres på flere måter. De kan ha rundt tverrsnitt, hulet ut av en stokk. De kan være stolpekister, med sidene felt inn i hjørnestolper. Eller de kan være sinket sammen i hjørnene. En kiste er ofte forsterket med beslag av jern, avhengig av ønsket soliditet. Ei kiste er alltid utstyrt med handtak for bæring, vanligvis er disse plassert i kortendene. En kiste har oftest lås. Solide kister av jern ble brukt til å oppbevare verdisaker, og er forløperen til jernskap av type safe.
Leddik. Kister kunne ha innvendig inndeling tilpasset bruken.
En leddik er et avdelt rom eller skuff inne i en kiste, mest vanlig i kleskister, reisekister eller skipskister. Leddiken (eller leddikene) var normalt festet øverst på en eller begge av kistens kortsider, og ment for mindre gjenstander, verdisaker som f.eks. bunadsølv, eller rett og slett for gjenstander som skulle være lett tilgjengelige, som sysaker, nøkler etc. Leddiken kunne være enkelt utformet, som en liten boks av tre, oftest med lokk, men også forseggjorte leddiker med flere enkeltrom og snedige låsemekanismer finnes i museumssamlinger.
Kleskister.
Som møbel, eller mer presist, som oppbevaringsmøbel, er kister kjent siden forhistorisk tid. De ble brukt til oppbevaring f.eks. av klær og mat. I middelalderen var senga, bordet og kista de mest fremtredende møbeltypene. I middelalderens Bergen var kistemakeren en av de håndverkerne som nevnes. De fleste kister som er bevart er kleskister, gjerne fra 16-, 17- eller 1800-tallet. Bevarte kister har ofte påmalt initialer eller monogrammer som forteller hvem eieren eller eierne var, og ofte et årstall som forteller om en begivenhet, f.eks. et bryllup.
Lenge var det skikk at jenter ble utstyrt med en utstyrskiste der hun samlet tekstiler av alle slag som trengtes i det hjemmet hun skulle ha ansvar for i sitt voksne liv. Men de mange kistene som er bevart med påmalte mansnavn eller initialer til menn viser at de også hadde egne kister til oppbevaring av tøy og andre eiendeler.
På bygdene sto gjerne kleskistene i andre etasje på stabburet eller loftet. Når det utover på 1800-tallet ble mer vanlig med to etasjer og loft i våningshuset, kunne kleskistene også få plass i andre etasje eller på et loft der.
Kister kan konstrueres på flere måter. De kan ha rundt tverrsnitt, hulet ut av en stokk. De kan være stolpekister, med sidene felt inn i hjørnestolper. Eller de kan være sinket sammen i hjørnene. En kiste er ofte forsterket med beslag av jern, avhengig av ønsket soliditet. Ei kiste er alltid utstyrt med handtak for bæring, vanligvis er disse plassert i kortendene. En kiste har oftest lås. Solide kister av jern ble brukt til å oppbevare verdisaker, og er forløperen til jernskap av type safe
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».