Drone

Dette fjernstyrte minihelikopteret er utviklet som en "flyvende kikkert" til feltbruk for militære eller sivile formål av Asker-firmaet Prox Dynamics. Opphavsmannen er siv.ing. Petter Muren, som kombinerte sitt yrke som utvikler i TV-teknologiselskapet Tandberg (en avlegger fra Tandbergs Radiofabrikk) og sin fritidsinteresse for modellfly og fjernstyrte helikoptere da han startet Prox Dynamics med det mål å konstruere et fjenstyrt minihelikopter utstyrt med videokamera.

Historien om Black Hornet begynner hjemme i stua til Petter Muren i Asker. Hans interesse for fjernstyrte fly og helikoptere hadde fått han på sporet av en kjent utfordring i miljøet: Hvor små helikoptere kan vi lage og kontrollere og fly med innendørs? En tanke var at slike fjenstyrte minihelikoptere kunne bli en suksess på leketøysmarkedet. Med stadig bedre komponenter tilgjengelig, men først og fremst ingeniøren og modellflyentusiastens innovasjonskraft, klarte Petter Muren å konstruere det som trolig var et av verdens første minihelikoptere som var stabile nok til å kunne flys innendørs. Konstruksjonen vakte så stor interesse at et av USAs største leketøysvarehus kjøpte rettighetene til produskjon og salg. Det ble satt i produksjon i Kina, og solgt i over en million eksemplarer bare i USA og Canada.

Lisensinntektene gjorde Petter Muren i stand til å satse for fullt videre utvikling. Han startet Prox Dynamics i 2008 sammen med bl.a. kolleger i Tandberg. Det ble rektuttert inn folk med ulike bakgrunner fra TV, telekommunikasjon, flyvning og militære, for å utvikle et produkt som var langt mer avansert og hadde langt større økonomisk potensial enn leker. På denne tiden var teknologier for digitalkamera, dataoverføring, fjernstyring, motor, navigering, mikrokomponenter som gyro og navigering med GPS kommet på et nivå at muligheten til å legge alt slikt inn i et profesjonelt system i miniformat var tilgjengelig. Muren satt på høy kompetanse og erfaring, og hadde også god oversikt over de rette folkene som kunne være med på å gjøre et slikt produkt konkurransedyktig på verdensmarkedet.

Gjennombruddet kom i 2011 da første generasjons PD100 ble kjøpt og tatt i bruk av britiske militære. Andre lands militære (i godktente samarbeidsland for Norge) kom raskt etter, og også norske militære skaffet seg systemet. I 2014 ble systemet oppgradert med bedre kamera (SD til HD), bedre sensorer, bedre batteri som ga større rekkevidde, motor som ha bedre fart osv. Dette ga igjen økt salg, og økt mebanning både i utviklingsavdelingen i Asker og ved en ny produksjonsavdeling ved Eggemoen. Prox Dynamics seilte opp som en stor vinner i teknologi- og industrietablering, og ble mye omtalt både i media og i offisielle sammenhenger der suksesshistorier ble trukket frem. Black Hornets attraksjonsverdi og symbolkraft som noe nærmest science fiction-aktig hjalp systemet til å få mye gratis reklame gjennom medieomtale. Det ble bl.a. brukt i en rekrutteringsfilm for det amerikanske forsvaret. Selskapet omsatte for over 100 millioner i 2015, og gikk med millonoverskudd. I 2016 ble Prox Dymanics solgt til samarbeidspartneren FLIR, den amerikanske leverandøren av varmekamerateknologien til PD100. Prislappen var over 1 milliard kroner. Utviklingsmiljøet i Asker ledet av Muren skulle bestå.

For Norsk Teknisk Museum ble Prox og historien om Black Hornet en hovedfortelling i jubileumsutstillingen TING - Teknologi og demokrati i 2014-15. Et av grepene i utstilingen var å organisere diskusjoner rundt teknologier som var særlig aktuelle, under utvikling og kanskje uavklarte på den tiden. Sammen med bl.a. nanoteknologi, roboter, DNA, smart-telefoner og internett var "droner" et tema som en samlebetegnelse for fjernstyrte flyvende farkoster. Dette var et hett tema bl.a. pga den økte militære bruken, og etiske diskusjoner rundt "fjernsyrt krigføring" etc.

Historien om Prox var interessant som eksempel på nyere norsk teknologiutvikling og industrietablering, og som eksempel på en teknologiutvikling som går i steg fra sivile formål, i dette tilfelle enkel teknologi til hobby- og leketøysbruk, til militære formål. Lik teknologi kan brukes til lek og underholdning og til militært bruk, kanskje også som våpen. Dette var et hovedspor for jubileumsutstillingen TING, der diskusjoner om ulike sider ved ulike teknologier var et hovedmål. En utgangspåstand var at det var for lite demokratisk involvering i utviklingen av tekologier og tekniske systemer som viser seg å få en stor påvirkning på samfunnet og menneskers liv. Samtidig ville vi vise hvordan teknologier også muliggjorde større demokratisk kontroll og debatt. Det var også interessant å se likheter i utviklingen mellom dronen Black Hornet og flyteknologien 100 år tidligere, som utviklet seg raskt fra et sportsfenomen for våghalser i oppvisninger til et nytt militært verktøy. Utviklingen av flyet som militærteknikk gikk svært raskt under 1. verdenskrig, fra å være et observasjonsverktøy (som Black Hornet som utelukkende en "flyvende kikkert") til å bli et plattform i luften for skyts og granatkasting - altså et flyvende våpen. En liknende utvikling kunne en lett se for seg for Black Hornet, selv om det ikke var aktuelt pr. 2014. Det ble gjennomført hundrevis av diskusjoner i TING, og dronetemaet var et av dem som vakte ivrigst debatt. Petter Muren var selv invitert og deltok flere ganger både ved diskusjoner på TING og i andre arrangementer i museets jubileumsår, samt temahelger om droner i 2015 der det både var droneshow, byggeverksteder og diskusjoner.

Produksjon: 2013 - 2014 (Dokumentasjon rundt gjenstand)

Annet

Utstilling (Bruk): 2014 - 2015