History
-
Det er usikkert hvor og når øksen er produsert, og hvor mange henrettelser som er blitt utført med den. Vi vet sikkert at den ble brukt ved 19 halshugginger i perioden 1836-1876, og sannsyligvis minst 4 halshugginger før 1836.
Øksen har opprinnelig tilhørt skarpretter Johannes Heinrich Mühlhausen i Bergen, som kan ha overtatt den etter sin forgjenger og halvbror Christian Mühlhausen, som var skarpretter i Bergen i perioden 1765-1793.
Johannes H. Mühlhausen var skarpretter i Bergen i perioden 1793-1835, og utførte tre henrettelser. Øksen ble sannsynligvis brukt ved alle tre. Mühlhausens svigersønn, Torbjørn Pedersen var kontituert skarpretter i Bergen i perioden 1828-1834. Han utførte en henrettelse, og det er sannsynlig at han brukte Mühlhausens øks.
Siden ble øksen overtatt av Samson Isberg, som i 1836 ble skarpretter for Bergen by, i 1838 for Bergen Stift og Stavanger Amt, og i 1849 for hele riket. Isberg kjøpte sannsynligvis øksen av Mühlhausens enke, Bergitte Lister.
Samson Isberg utførte 15 henrettelser i løpet av karrieren, og sluttet som skarpretter i 1868. Den nye riksskarpretteren, laborant og portør ved rikshospitalet Theodor Larsen, overtok øksen, som da kom i offentlig eie.
Theodor Larsen var Norges siste skarpretter. Han utførte til sammen fire henrettelselser, alle med øks. Øksen ble brukt for siste gang den 25. februar 1876 da Kristoffer Nilsen Grindalen Svartbækken ble henrettet på Løytenskogen for mord og røveri på Even Nilsen Dæhlien fra Stange. Dette var den siste halshuggingen i Norge.
Sivil dødsstraff ble avskaffet i 1902.
Produksjon: 1700 - 1790 (Antatt)
Øksens alder er ukjent, men den er trolig produsert på 1700-tallet.Eierskap
- Tidligere eier Mühlhausen, Christianusikker
- Tidligere eier Mühlhausen, Johannes Heinrichsikker
- History
Johannes Mühlhausens overtok jobben som Bergens skarpretter i 1793 etter sin halvbror Christian Mühlhausen. Gjennomførte tre henrettelser i henholdsvis 1803, 1816 og 1825.
Svigersønnen Torbjørn Pedersen var kontistuert skarpretter i perioden 1828-1834. Han utførte en henrettelse i 1833.
(Kilde: Torgrim Sørnes)
- Adresse,Norge Hordaland Bergen
- ProfessionSkarpretter (bøddel) i Bergen 1793-1834
- GenderMann
- NationalityDanmark
- DigitaltMuseumSearch in «Mühlhausen, Johannes Heinrich»
- History
- Bruker, ikke eier Pedersen, Torbjørn
- Tidligere eier Isberg, Samsonsikker
- History
Samson Samsonsen Isberg var den eldste av åtte søsken, og odelsgutt til gården Isberg. Faren var Samson Samsonsen Isberg d.e (1764 – 1833) og moren Anna Sveinsdatter Skjeldås (1764 – 1800). Anna døde da Samson var fem år gammel, hvorpå faren gjengiftet seg to ganger. Etter uoverensstemmelser med stemoren flyttet Samson til Bergen.
I desember 1833 ble Isberg gift med Anna Henriche Hansen. Forloveren hans var dikteren og skolemannen Lyder Sagen. I perioden 1835 – 1845 fikk de fire barn. Isberg ble enkemann i april 1864, og giftet seg aldri igjen. Han døde i Bergen 25. mai 1873.
Samson Isberg var sersjant med underoffiserutdannelse fra Bergen. Han fikk stillingen som underinspektør ved Bergen tukthus etter endt tjeneste.
Da forgjengeren Torbjørn Pedersen døde, overtok Samson Isberg posisjonen som skarpretter i Bergens stift og Stavanger amt. Da skarpretterstillinga i Trondheim ble lagt ned i 1849, ble Samson Isberg skarpretter for hele landet. Han ble etterfulgt som skarpretter for hele riket av Theodor Larsen, som ble utnevnt i 1868.[4]
Kilde: Lokalhistoriewiki
- ProfessionRiksskarpretter
- GenderMann
- NationalityNorge
- DigitaltMuseumSearch in «Isberg, Samson»
- History
- Bruker, ikke eier Larsen, Theodorsikker
- History
Theodor Larsen var laborant ved Rikshospitalet,.
Han hadde jobben som riksskarpretter på si. Han tok over stillingen etter Samson Isberg i 1864. Larsen utførte de fire siste henrettelsen etter den sivile straffelov i Norge, alle med øks:
Olaves Andersson (17. juli 1868)
Jakob Alexander Jakobsen Wallin (25. januar 1876)
Sofie Johannesdotter (18. februar 1876)
Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen (25. februar 1876)
(Wikipedia)
- Adresse,Oslo (fylke) Oslo
- ProfessionLaborant Skarpretter
- Alternative namesTeodor Larsen
- GenderMann
- NationalityNorge
- DigitaltMuseumSearch in «Larsen, Theodor»
- History
Bruk: 1803 - 1825
Personer henrettet av skarpretteren i Bergen, Johannes Heinrich Mühlhausen.- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytningOlson Ljøsne, Anders
- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytningClemtsen Lohne, Johannes
- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytningAmundsen Fenstad, Jens
Bruk: 1841 - 1864
Personer henrettet av skarpretter Samson Isberg.- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytningMikkelsen Eggum, Johannes
- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytningOlsdatter Grønlien, Ingeborg
- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytningLarsen Halden, Jens
- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytningOlsen Ringeneie, Peder
- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytningSomby, Mons
- Adresse,Norge Finnmark Kautokeino
- ProfessionSame
- GenderMann
- Other informationDømt til døden og halshugget 14.10.1854.
- DigitaltMuseumSearch in «Somby, Mons»
- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytningHætta, Aslak Jacobsen
- History
Aslak Jacobsen Hætta var en av opprørslederne for det samiske «Kautokeinoopprøret» i november 1852. Under opptøyene ble handelsmannen Carl Johan Ruth og lensmann Lars Johan Bucht drept og sogneprest Fredrik Waldemar Hvoslef pisket.
Hætta var gift med Marith Persdatter Kurak og de hadde 2 barn.
Hætta ble dømt til døden for mord på Carl Johan Ruth og henrettet ved halshugning, 30 år gammel
- Adresse,Norge Finnmark Kautokeino
- GenderMann
- DigitaltMuseumSearch in «Hætta, Aslak Jacobsen»
- History
- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytningGuldbrandsen Harebakken, Christian
- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytningJohannessen Kvashiller, Jacob
- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytningGloppestuen, Even
- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytningDahlgren, Elias
- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytningSivertsen Moland, Ole Anton
- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytningPedersen Marken, Peder
- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytningHansen Stokkestadeie, Ole
- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytningSimonsen, Knud Fredrik Christian
- GenderMann
- DigitaltMuseumSearch in «Simonsen, Knud Fredrik Christian»
- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytningPriess, Friedrich Wilhelm
Bruk: 1876
Personer henrettet av skarpretter Theodor Larsen.- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytningAndersson, Olaves
- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytningWallin, Jacob Alexander Jacobsen
- History
Jacob Wallin ble født i Sverige av norske omstreiferforeldre som vandret i området mellom Finnskog, Drevsjø og grensetraktene.
Som voksen vandret alene i grensetraktene og arbeidet som kopper- og blikkenslager. 19 år gammel havnet han i fengsel for første gang i Karlstad. I løpet av de neste femten årene gikk han ut og inn av en rekke svenske straffeanstalter for tyveri, vold og fyllespetakkel. I rettsdokumentene står det at selv andre omstreifere og tartarer var redde for Wallin og hans kniv.
Han fikk sin første dom i Norge i 1861 for tyveri av noen klær, og han prøvde å skjule at han var født i Sverige for å hindre en utlevering over grensen. Etter en ny dom i Hadeland i 1863 havnet Wallin i Botsfengselet i Oslo i 7 måneder og 10 dager. Ved løslatelsen skrev fengselsledelsen at han "Bar alle Mærker paa at være en gjennem Straffeanstalter vandrende Person".
Fengselet i Hamar var neste stoppested, og her havnet Wallin i et fangeopprør utløst etter at en mengde ulovlig alkohol var blitt fortært i fengselet. Walin satte blant annet fyr på sengen, og fikk en ny bot for uforsiktig omgang med ild.
Etter et mislykket forsøk på å få ham definert som svensk statsborger, og dermed utvist til Sverige, ble Wallin dømt på ny i Kongsvinger for tyveri. Flere dommer fulgte med flere perioder med straffearbeid inntil han ble dømt i Kongsvinger igjen i september 1870 for tyveri og angrep på en politibetjent som han såret med kniv.
Mens Wallin satt i Christiania Tukthus i mars 1871 oppstod det et nytt fangeopprør der det ble sagt at Wallin gikk i spissen. Han ble dømt ved høyesterettsdom 5.september 1871 til en tilleggsstraff på 6 måneder. Kort tid i forveien hadde han vært overført til tukthuset i Bergen, hvor han ankom med flere fanger fra Christiania 22. juli.
Wallin bar nag til alt og alle som hadde med fengsler å gjøre, og det ble ikke bedre da han ble straffet en gang med "vandstraalen" eller "morderslangen" som Wallin kalte denne. Søndags morgen 2. mai 1875 var Wallin til lufting på gårdsplassen ved tukthuset - dvs på plassen ved Manufakturhuset ved dagens Rådhuset. Han var sint, og kranglet med oppsynsfolket. Det ble bestemt at han skulle settes i arrestrommet ved tukthuset. Mens Wallin var på gårdsplassen gikk underinspektør Hammer borte til ham for å få han inn i prestestuen ved siden av arresten. Wallin ble sint trakk plutselig fram en kniv, og stakk Hammer i underlivet. Erik Madsen Hammer døde dagen etterpå.
Etter lange forhør av de fleste fanger som hadde sett hendelsen, og av Wallin selv, ble Wallin stilt i retten. Han påstod at han hadde bare ment å gi Hammer varig men, og at det var en ulykke at han døde. Saken gikk gjennom via Bergen Byrett til anke ved Bergen Stiftsoverrett, og deretter til Høyesteretten. Ved alle rettsinstanser ble Wallin dømt til døden, selv om dommene var litt ulike i underretten og overretten. Høyesterett opprettholdt byrettens dom for mord etter Kriminallovens Kap. 14 §1 og 3, og Kap. 3 §1. Det var få formildende omstendigheter, og Wallin hadde få sjanser til å bli benådet. Statsrådet gikk imot benåding, og Kongen undertegnet dødsstraffen. Det var bare et spørsmål om når og hvordan han skulle henrettes.
De siste dagene satt Wallin og leste bibelen, alene, og sammen med både presten og misjonæren Traasdahl. Søndagen 23. januar ble det bedt for ham i samtlige kirker i Bergen, og flere andre steder i Norge. Wallin-saken hadde for lengst blitt nyheter over hele landet.
Henrettelsen fant sted 25. januar 1876.Wallin tok imot prestens velsignelse, mens han la hodet på blokken. Skapretterens medhjelper tokWallin halstørkle, jakke og vest, og mens presten leste fadervår falt dødshugget. Byfogd Schjelderup skrev en kort påtegning på høyesterettsdommen hvor det står blant annet at "Efter Executionen blev den afsjælede Legeme strax nedlagt i Ligkiste og under Ledsagelse af Præsten ført du til Byens Begravelsesplads hvor det i stilhed jordedes."
- Tilholdssted, FT1875Norge Hordaland Bergen Bergen tukthus
- Dødssted, 1876Norge Hordaland Bergen Nordnes
- ProfessionKobber- og blikkenslager
- Alternative namesWalgren, Jacob Alexander Jacobsen
- GenderMann
- NationalityNorge
- Other informationFotografert i Christiania, ca 1865-1870.
- DigitaltMuseumSearch in «Wallin, Jacob Alexander Jacobsen»
- History
- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytningJohannesdatter, Sophie
Bruk: February 25, 1876
Den siste halshuggingen i Norge ble utført av skarpretter Theodor Larsen.- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytningSvartbækken Grindalen, Kristoffer Nilsen
- History
Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen (døpt 9. desember 1804[1], død 25. februar 1876) var den siste personen som ble henrettet i Norge for forbrytelser begått i fredstid. Han var dømt for mordet på Even Nilsen Dæhlin. Han ble født på husmannsplassen Svartbækken under Grindalen i Elverum, og foreldrene var Nils Olsen og Berte Ingvaldsdatter.
Svartbækken tilbragte 41 av de siste 46 årene av sitt liv i forskjellige straffanstalter. Han var fem ganger blitt dømt for tyveri, hvorav to hadde medført livsvarig straffarbeid, men han var senere blitt benådet i begge tilfellene. Han har også sonet på slaveriet i Trondhjem.
- Fødested,Norge Hedmark Elverum Svartbækken under Grindalen
- Dødssted,Norge Hedmark Løten Stormyra
- ProfessionOmreisende kremmer
- Alternative namesGrindalen, Christopher Nilsen Nilsen, Christopher Kristoffer Nilsen Svartbekken Grindalen
- GenderMann
- NationalityNorge
- DigitaltMuseumSearch in «Svartbækken Grindalen, Kristoffer Nilsen»
- History
- BruksstedNorge Hedmark Løten Stormyrasikker
Eierskap: 1894 - 1906
- Tidligere eier Etnografisk Museumsikker
- History
Universitetets etnografiske museum holder til i de tre øverste etasjene i Historisk Museum. Som landets eneste etnografiske museum har institusjonen et spesielt ansvar for å formidle kunnskap om og forståelse for fremmede kulturer. Museets samlinger består av over 46 000 ulike gjenstander. Deler av samlingen kan man i dag se utstilt i museets lokaler. Museets faste utstillinger søker å gi et innblikk i livet til folk i ikke-europeiske områder: Arktis- og Sub-Arktis, Amerika, Afrika, Asia samt Oseania. Hvert år settes det også opp skiftende utstillinger med dagsaktuelle tema som for eksempel "Far vel - livets slutt i det flerkulturelle Norge".
Museets bibliotek har Skandinavias største samling av etnografiske bøker og tidsskrifter.
- Adresse,Oslo (fylke) Oslo
- NationalityNorge
- DigitaltMuseumSearch in «Etnografisk Museum»
- History
Aksesjon: 2000
Oslo politidistrikt ved politimester Anstein Gjengedal deponerte i november 2000 Oslo politimuseums samling til Norsk rettsmuseum, nå Justismuseet.- Formidler av gave eller kjøp Nielsen, Yngvar
- Adresse,Oslo (fylke) Oslo
- ProfessionProfessor
- GenderMann
- DigitaltMuseumSearch in «Nielsen, Yngvar»
- Deponert fraOslo politidistrikt
- DigitaltMuseumSearch in «Oslo politidistrikt»
- Deponert tilJustismuseet
- HistoryNorsk rettsmuseum ble stiftet i 2000 som nasjonalt etatsmuseum for justisetatene. Museet skiftet navn til Justismuseet i 2016.
- ProfessionMuseum
- Alternative namesNorsk rettsmuseum
- DigitaltMuseumSearch in «Justismuseet»
- SamlingsskaperOslo politimuseum
- DigitaltMuseumSearch in «Oslo politimuseum»
Relation
Classification
-
- Straff (Outline)OU 681
License information
- License Contact owner for more information
Metadata
- IdentifierNRM.02827
- Part of collectionOslo politimuseum
- Owner of collectionJustismuseet
- InstitutionJustismuseet
- Date publishedJanuary 9, 2016
- Date updatedDecember 19, 2023
- DIMU-CODE021026130211
- UUID1572d12a-445b-42ff-a9d2-643374841db0
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».