"Rullarfjøl, skoren akantusranke i raudt og grønt og tri 3-kransa rosetter. Arbeid av Sylfest Skrinde. Skjaak" (jvf. Katalog...1925).
Mangletre fra Skjåk rundt 1760-tallet. Skurddekor i blomsterbarokkstil med bladrosetter og lange sammenhengende ranker som har c-formede stilker/stengler med blad til begge sider. Håndtaket er for...
"Rullarfjøl, skoren akantusranke i raudt og grønt og tri 3-kransa rosetter. Arbeid av Sylfest Skrinde. Skjaak" (jvf. Katalog...1925).
Mangletre fra Skjåk rundt 1760-tallet. Skurddekor i blomsterbarokkstil med bladrosetter og lange sammenhengende ranker som har c-formede stilker/stengler med blad til begge sider. Håndtaket er formet som en hest og kan tas av. Nedre delen er falset inn i fjølen og festet med to jernnagler opp gjennom fjøl og håndtak.
Mangletre, eller manglebrett, er et gammel redskap til å glatte lintøy med.
Mangletreet som redskap kjenner vi her i landet fra 1500-1600-tallet og først i byene. Mangletreet består av to deler, en rund og glatt stokk og en flat, rektangulær «fjøl» med håndtak på oversiden.
Redskapet ble ofte brukt som festegave/morgengave fra brudgom til brud og fikk derfor en rik dekor av treskurd eller rosemaling. De eldste mangletrærne har bare treskurd. Da rosemalingen kom på mote rundt 1750-1800, ble mange av de gamle mangletrærne overmalt.
Håndtaket har ofte form som en stilisert hest, noe som symboliserte styrke. Det har også en praktisk funksjon fordi man under arbeidet holdt i håndtaket med høyre hånd samtidig som man lente seg fremover og tok tak i manglebrettet med venstre hånd. Lintøyet var rullet stramt rundt stokken. Så la man full tyngde på under rullingen av stokken. Da ruller, som i begynnelsen ble kalt manglekasser, og strykejern, ble alminnelige i løpet av 1800-tallet, gikk mangletreet etter hvert ut av bruk.
GREPET ELLER HÅNDTAKET. På de eldste mangletrær, fra 1600-tallet og inn på 1700-tallet, er grepsbøyen enten skåret i ett med treet eller festet med to gjennomgående nagler.
I løpet av 1700-tallet blir mangletrærne handelsvare og man får en type grep som kunne byttes ut. Grepet monteres etter ankomst inn i en skyvespalte, en fals i kortenden av brettet, som lokket på et trepenal. Grepet låses med en kile eller nagle.
Første eier Olav Aukrust. Andre eier Lom Heimbygdlag fra 1925. Siste eier Lom kommune fra 2008 jf. samarbeidsavtale mellom Lom kommune og Gudbrandsdalsmusea.
Aukrustsamlingen. Aukrust har antakelig innkjøpt størstedelen av objektene i samlingen sin i perioden fra han flyttet til Lom 1909 og til de ble kjøpt av Lom Heimbygdlag 1925.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».