En liten trekasse i eksotisk trevirke, muligens lakkert teak med innretninger som har blitt brukt til elektroterapi (kvakksalveri). De ulike løse delene blir oppbevart i en liten s ...
En liten trekasse i eksotisk trevirke, muligens lakkert teak med innretninger som har blitt brukt til elektroterapi (kvakksalveri). De ulike løse delene blir oppbevart i en liten skuff. Strømmen ble produsert av et åpent våtcellebatteri. I glasset har man fylt en elektrolytt (ukjent hvilke) og i dette ville man ha senket ned anoden og katoden. Den kjemiske reaksjonen vil ha produsert elektrisk spenning som er blitt ført videre via ledninger til polene. Disse ledningene mangler i dag. Pluss- og minusledningene kunne kobles til to ulike strømførere i metall. Ved å sette disse mot huden har man fått svake elektriske støt.
Elektrisitetens inntog i folks hverdagsliv medførte en naturlig nysgjerrighet for den nye teknologiens mulige medisinske effekt. Dette ble utnyttet og man kan se en produksjon av en rekke slike apparater i perioden 1850 - 1930-tallet (finnes flere i vår egen samling). Apparatene var ofte ment til hjemmebruk og skulle kunne kurere en lang rekke lidelser; impotens, reumatisme, skjelettsmerter, søvnløshet, depresjoner, fordøyelsesbesvær eller såkalte "kvinnelige svakheter". I dette tilfellet ville det ha vært slik at man kunne registrere de elektriske impulsene - og slik oppfatte at apparatet "virket".
Det er ting som tyder på at dette apparatet har vært i bruk mye, siden det ene skaftet har blitt reparert. Det er ikke urimelig å tenke seg at også barn ville kunne ha syntes at dette var både spennende og interessant og det har vært denne gruppen som etter hvert ble hovedbrukeren.
About the object
about
En liten trekasse i eksotisk trevirke, muligens lakkert teak med innretninger som har blitt brukt til elektroterapi (kvakksalveri). De ulike løse delene blir oppbevart i en liten skuff. Strømmen ble produsert av et åpent våtcellebatteri. I glasset har man fylt en elektrolytt (ukjent hvilke) og i dette ville man ha senket ned ano...
En liten trekasse i eksotisk trevirke, muligens lakkert teak med innretninger som har blitt brukt til elektroterapi (kvakksalveri). De ulike løse delene blir oppbevart i en liten skuff. Strømmen ble produsert av et åpent våtcellebatteri. I glasset har man fylt en elektrolytt (ukjent hvilke) og i dette ville man ha senket ned anoden og katoden. Den kjemiske reaksjonen vil ha produsert elektrisk spenning som er blitt ført videre via ledninger til polene. Disse ledningene mangler i dag. Pluss- og minusledningene kunne kobles til to ulike strømførere i metall. Ved å sette disse mot huden har man fått svake elektriske støt.
Elektrisitetens inntog i folks hverdagsliv medførte en naturlig nysgjerrighet for den nye teknologiens mulige medisinske effekt. Dette ble utnyttet og man kan se en produksjon av en rekke slike apparater i perioden 1850 - 1930-tallet (finnes flere i vår egen samling). Apparatene var ofte ment til hjemmebruk og skulle kunne kurere en lang rekke lidelser; impotens, reumatisme, skjelettsmerter, søvnløshet, depresjoner, fordøyelsesbesvær eller såkalte "kvinnelige svakheter". I dette tilfellet ville det ha vært slik at man kunne registrere de elektriske impulsene - og slik oppfatte at apparatet "virket".
Det er ting som tyder på at dette apparatet har vært i bruk mye, siden det ene skaftet har blitt reparert. Det er ikke urimelig å tenke seg at også barn ville kunne ha syntes at dette var både spennende og interessant og det har vært denne gruppen som etter hvert ble hovedbrukeren.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».